Hopp til innhold

Mindre fravær etter fraværsgrensa: – Men de som slet før, sliter mer i dag

Fraværsgrensa går på bekostning av de elevene den egentlig skulle hjelpe, mener nestleder i Elevorganisasjonen.

Solveig Mosand, Håkon Andreassen Magnussen, John Sigurd Schulzki og Martine Jensdatter Røvik f

BRA: Solveig Mosand, Håkon Andreassen Magnussen, John Sigurd Schulzki og Martine Jensdatter Røvik på Bodø videregående skole, synes fraværsgrensa er bra.

Foto: Niklas Aune Johnsen / NRK

To år etter fraværsgrensa ble innført, har Fafo, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, laget en rapport om hvordan den har fungert rundt om i landet. Hovedfunnene er positive, både i Nordland og nasjonalt.

For siden 2016 har fraværet gått ned med 20 prosent, eller 15 timer i året, for gjennomsnittseleven. Samtidig har karakterene gått opp.

I Nordland har fraværet gått kraftig ned de siste årene.

– Det gjør at jeg pusher meg selv litt ekstra. Vi får gratis bøker og gratis skole, så det mangler bare at vi møter opp.

Solveig Mosan (elev ved Bodø videregående skole)

Men det er ikke bare godt nytt i rapporten.

For den viser også at flere elever står i det som kalles en frafallsrisiko. Det betyr at de risikerer å ikke få karakter i et fag, som jo er konsekvensen av fraværsgrensa. Har du mer enn ti prosent fravær i et fag, får du ikke karakter.

Og i dag risikerer hele ti prosent flere elever å ikke få karakter, enn før fraværsgrensa ble innført.

Mener fraværsgrensa er en «quick fix»

Rapporten bekrefter det Kristin Schultz fryktet. Hun er nestleder i Elevorganisasjonen i Nordland, og mener fraværsgrensa er en frafallsfelle.

– Den presser elevene som sliter mest ut av skolen. Målet til fraværsgrensa var å fjerne fraværet, men hvis de presses ut fungerer den jo mot sin hensikt, sier Schultz.

Schultz mener bedre tiltak blant annet er å øke lærertettheten, og flere lærlinger som kan gi skoleløpet mer mening. I stedet for å stryke elever som har mer fravær enn grensa tillater, mener hun mer ansvar må gis til lærerne.

– Fraværsgrensa er en «quick fix». Vi burde ha tillit til at lærerne selv klarer å vurdere om de har nok vurderingsgrunnlag på en elev.

Fraværsgrensa har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene. Samtidig er jeg glad for at rapporten løfter fram utfordringene.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner

Etterlyser bedre overgang til videregående

I Nordland har fraværet blitt kraftig redusert, etter det lå på topp i 2012, sier fylkesråd i Nordland, Hild-

Hild-Marit Olsen

Hild-Marit Olsen mener det er en gledelig dag å være fylkesleder i Nordland på, etter rapporten.

Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRK

Marit Olsen. Den gang var fraværet på hele 11,3 prosent.

Det var da de bestemte seg for å ta tak i problemene, og sist skoleår lå det på 6,4 prosent.

Arbeidet har bestått i å jobbe aktivt med læringsmiljø, relasjonsbygging mellom elev og lærer og en rekke prosjekter som handler om nærvær.

– De ansatte og lærerne er mye tettere på elevene sine, det er det som gir disse resultatene.

Blant de 1400 elevene som går ved skolen, er det ifølge statistikken 70 flere elever som får vitnemål.

Men som rapporten viser, er også Olsen klar over at noen elever sliter mer enn andre. For å forhindre flere frafall mener hun at det er viktig å styrke overgangsarbeidet fra grunnskolen til videregående.

– Vi må være enda tettere på, særlig når fraværet først oppstår.