Hopp til innhold

Her lager de mer mikroplast for å få mindre mikroplast i naturen

Norske forskere er involvert i et enormt prosjekt for å få bedre oversikt over mikroplast i naturen. Som en del av prosjektet må forskerne lage sin egen mikroplast.

Forsker som lager mikroplastbiter

LAGER MIKROPLAST: Elena Martinez-Frances, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), lager egen mikroplast til det store forskningsprosjektet EUROqCHARM.

Foto: Salt

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Vi håper at dette arbeidet kan gi bedre generell kunnskap om plastforurensing, og derfor bedre, mer effektiv og målrettet miljøpolitikk som faktisk bidrar til å redusere mengden av plast i naturen, sier Joan Fabres, seniorforsker i Salt.

Marint søppel
Naturen vår er full av plast.
Både store biter og mikroplast.
Vårflue med hus av plast.
Vi har sett bilder av insekter som bygger hus av små plastbiter. 
Som denne vårflua.
Trass størrelsen, er dette rekna som stor mikroplast.
Men nøyaktig hvor mye mikroplast som finnes i naturen er vanskelig å si.

Derfor forskes det mye på plast i naturen over hele verden. Alt fra hvor mye plast som faktisk finnes der ute, til hvor plasten kommer fra og hva vi kan gjøre for å redusere plastmengden.

Og metodene som brukes er mange, noe som gir en stor usikkerhetsmargin i resultatene.

– Mange forskjellige metoder gjør det vanskelig å både sammenligne og forstå resultatene. I tillegg ser vi et stort behov for denne type kunnskap. Og ofte vil forskingsresultater bli brukt til å svare på spørsmål som kanskje er krevende for hva forskningen faktisk svarer på, sier Fabres

Derfor er Salt og flere andre norske institusjoner nå involvert i prosjektet EUROqCHARM. Det største i sitt slag i verden.

Målet er å finne felles metoder for å måle, registrere og overvåke mikroplast i naturen.

Samler metoder fra 2.500 forsøk

Metodene skal brukes for å måle mikroplast i både vann, havbunn, på land og i dyr.

– Men alle disse områdene krever egne metoder. Vi kan ikke bruke samme metode for å måle plast i vann som når vi skal måle plast i for eksempel sjøfugl, sier Joan Fabres.

Derfor er veien til målet lang og krevende.

Som en del av prosjektet har forskerne sammenlignet rundt 2.500 akademiske artikler om plastforurensning. Videre har de sett nærmere på de mest brukte metodene for måling av plast og mikroplast i naturen.

– Vi har kartlagt metodene og vurdert de analytiske styrkene og svakhetene, forteller Fabres.

Joan Fabres i svart/hvitt

NÆRMER SEG PUBLISERING: Joan Fabres i Salt forteller at EUROqCHARM skal komme sine første resultater i løpet av våren.

Foto: Stig N. Gudbrandsen / Stig N. Gudbrandsen

Ut fra dette arbeidet håper forskerne å kunne komme frem til de beste målemetodene som kan brukes i fremtiden.

I tillegg har de laget egen mikroplast.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er mikroplast vi skal slippe ut i naturen, sier Fabres.

Mikroplasten lages ved hjelp av ekstremt lave temperaturer og en spesiell maskin.
Slik kan de lage plastbiter som er akkurat så små som de ønsker.
Forskerlaget mikroplast
Mikroplasten brukes til å lage «kunstige» prøver, som kan styrke metodene forskerne utvikler.

Disse prøvene kan for eksempel bestå av vannprøver som inneholder en bestemt mengde mikroplast. Når forskerne utvikler nye målemetoder for mikroplast i vann, kan de sammenligne resultatene fra de ekte prøvene med de «kunstige» prøvene.

Dette vil gi oss mulighet til å sjekke hvor robuste metodene vi anbefaler å bruke videre er, forklarer Fabres.

Forskere i felt, forsker på plast i havet

UTE I FELT: Forskere fra Salt forsker på både mikro- og makroplast i naturen.

Foto: Salt.nu

Forskningsrådet: – Veldig viktig arbeid

Ved å finne noen felles metoder for måling av plast i havet, kan det bidra til en enda bedre miljøpolitikk.

Det mener både Joan Fabres og Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

– Jeg tror dette prosjektet kan være med å få stor betydning, sier hun.

Plastforurensning blir et stadig større problem. Både i havet, i jorda, i lufta og i maten vi spiser. For å forstå hvordan plasten påvirker naturen og oss, haster det med å utvikle bedre metoder for å overvåke og måle plasten som omgir oss. Da trenger vi prosjekter som dette.

Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet

FLOTT MED FLERE PROSJEKTER: – Det er heldigvis flere prosjekter som jobber med å utvikle målemetoder for plast i naturen. I forskning og utvikling er det alltid en fordel at flere jobber parallelt med de samme problemstillingene. Det vil kunne gi oss mer og bredere kunnskap, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Foto: Norges forskningsråd

Joan Fabres i Salt tror prosjektet også kan gjøre det enklere å prioritere hvor vi må sette inn tiltak først.

– Felles metoder gir oss en sjanse til å sammenligne situasjon i dag med situasjon om ti års tid. Det kan også hjelpe oss med å sammenligne status i forskjellige geografiske områder, slik at vi kan prioritere tiltak der det haster mest, sier han.

Les også: Nye funn: Dette er den største kjelda til mikroplast i havet

En Krabbe som går på en strand fylt med plastpellets, en type mikroplast, som er laget av raffinert råolje og andre tilsetningsstoffer.
En Krabbe som går på en strand fylt med plastpellets, en type mikroplast, som er laget av raffinert råolje og andre tilsetningsstoffer.

Norske forskere i verdensklasse

De første anbefalingene skal publiseres i løpet av våren. Men EUROqCHARM er ikke det eneste prosjektet som involverer norske forskere som prøver å finne felles målemetoder for plast i naturen. Arktisk miljøovervåkningsprogram (AMAP) er et annet slik prosjekt, med fokus på Arktis.

Les også: Nye forskningsmetoder kan redusere mengden plast i havet

Marint søppel
Marint søppel

Resultatene fra AMAP skal innlemmes i EUROqCHARM forteller Joan Fabres.

Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet mener det er et kvalitetsstempel at norske forskere bidrar så mye i denne type arbeid.

Det viser at vi har svært mange gode forskere innen mange ulike felter her i landet. Miljø og klima er et felt forskere ved norske institusjoner er helt i verdenstoppen i. At forskningsmiljøer deltar i slike prosjekter er viktig for å løse de store utfordringene vi står overfor. Det er også viktig for å bygge opp enda bedre forskningskompetanse i Norge, og for å skape nye, grønne arbeidsplasser, sier hun.

Forskere undersøker makroplast i naturen

STORE MENGDER: Mye plast havner i naturen hvert år. Avfall fra fiskerinæringen og skipsfart utgjør en stor del av plasten.

Foto: Salt.nu
Bølger, vær og vind har fraktet store mengder plast opp på land. 
På Lisle Lyngøy, utenfor Bergen, har vårfluene brukt plast til husbygging.

Bølger, vær og vind har fraktet store mengder plast opp på land. På Lisle Lyngøy, utenfor Bergen, har vårfluene brukt plast til husbygging.