I en ny studie fra Oxford har forskere sett nærmere på akkurat det, og prøvd å tallfeste noen faktorer. Som hvor mye samfunnet kan spare i helserelaterte utgifter, hvor mange færre dødsfall man kan vente seg og hvor mye man kan redusere klimagassutslippene fra matindustrien med ved å spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt.
– Hovedfunnene våre er hvis man innen 2050 har klart å endre diettmønstrene i retning av en mer plantebasert diett i tråd med anbefalingene til blant annet WHO, kan man årlig redde mellom fem og åtte millioner liv globalt og redusere matrelaterte klimagassutslipp med to-tredeler.
– Totalt vil dette spare verdenssamfunnet for mellom 1 og 30 billioner amerikanske dollar innen 2050, sier forsker Marco Springmann ved University of Oxford til NRK.
Mye å hente
Hvis befolkningen i verden skulle bli vegetarianere, ville matvarerelaterte utslipp kuttes med så mye som 63 prosent, hevder forsker Marco Springmann ved University of Oxford.
Foto: PrivatHan understreker at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til slike kalkulasjoner, men mener dette gir et inntrykk av hvor mye det er å hente ved å få inn mer frukt og grønt i kostholdet.
Ifølge Springmann tegner framskrivningene fram mot 2050 et dystert bilde. Konsumet av frukt og grønnsaker forventes å øke, men det gjelder også konsumet av rødt kjøtt og antall spiste kalorier generelt.
– Av de 105 regionene i verden som inngår i vår studie, er færre enn en tredel på rett kurs med tanke på å møte kostholdsanbefalingene, sier Springmann.
En større verdensbefolkning med et generelt dårligere kosthold, betyr at matrelaterte klimagassutslipp innen 2050 vil kunne ta opp halvparten av «utslippsbudsjettet» verden har med tanke på å begrense den globale oppvarmingen til under to grader celsius, skriver Springmann i en artikkel.
– Skal man for alvor klare å bekjempe klimaendringene, vil en mer plantebasert diett være tvingende nødvendig.
– Også en norsk problemstilling
Informasjonsansvarlig Pål W. Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening tror små endringer i kostholdet i sum kan utgjøre stor forskjell.
Foto: PrivatInformasjonsansvarlig Pål W. Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening sier at tallene gir en pekepinn på hvilken betydning matvanene våre spiller for miljøet.
– Problemet er at det trengs X antall kilo fôr for å produsere en kilo kjøtt. Når man da i tillegg vet at norsk husdyrnæring og fiskeoppdrett benytter importert fôr som baserer seg på råvarer fra deler av verden hvor produksjonen ofte er lite miljøvennlig, så skjønner man at dette i høyeste grad også er en norsk problemstilling.
Målt i kalorier spiser norske drøvtyggere nesten dobbelt så mange kalorier i form av kraftfôr – som består av mat som mennesker kunne spist – som de produserer i form av kjøtt og melk, ifølge Framtiden i våre hender.
