Styrelederen i Meløy Energi, Rolf-Inge Sleipnes, har sammen med resten av selskapet og kommunen hatt en røff vår, sommer og høst.
Over natta fikk de 800 kunder fra Sør-Norge som signerte fastprisavtale på 126 øre/kWh.
Først var tapet stipulert til 10 millioner kroner. Det kan imidlertid bli mye mer.
Nå sier styrelederen at strømstøtten gjør vondt verre.
Strømstøtten gjør det nemlig mulig for kunder å tjene penger hvis de har gunstige fastprisavtaler.
Dette fører til økt forbruk – som igjen gjør en vond situasjon enda verre for kriserammede Meløy Energi.
Indikasjoner på økt forbruk
Prisrekordene i Sør-Norge burde kanskje ført til mindre energibruk. Rett og slett for å spare penger.
Men fastprisavtaler gjør at strømstøtten kan slå ut i motsatt retning.
La oss ta et eksempel:
I september var gjennomsnittsprisen i Oslo 448 øre/kWh. Kunden får 340 øre i støtte per kilowattime brukt.
En gjennomsnittlig enebolig bruker omtrent 2000 kilowattimer i måneden.
Strømregningen ville endt på 8960 kroner, men av dette tilbakebetales 6800 kroner.
Men; strømstøtten skiller ikke på fastpris og spotpris.
La oss si at vedkommende bruker like mye strøm, men har en avtale med Meløy Energi på 126 øre per kilowattime.
Det gir en regning på 2520 kroner.
Siden strømstøtten ikke skiller på spot- og fastpris vil støtten fortsatt være 6800 kroner.
Kunden får dermed utbetalt 4280 kroner.
– Vi har allerede indikasjoner på at strømforbruket øker hos våre fastpriskunder i sør i forhold til tidligere normalforbruk, sier styrelederen i Meløy Energi.
Om kundene bruker utover det «vanlige» for å tjene enda mer – da taper Meløy enda mer.
Burde gitt mindre forbruk – gjør det motsatte
Hvorfor er det problematisk for Meløy Energi? Det er jo ikke de som betaler strømstøtten?
La oss ta en titt på det også.
Kunden øker forbruket med 100 prosent for å «tjene» mer strømstøtte.
Vedkommende får nå utbetalt 8560 kroner etter at strømregningen er betalt.
For Meløy Energi er situasjonen snudd på hodet.
Jo mer strøm kundene bruker – jo mer taper de.
Hvorfor?
Meløy Energi gjorde en stor tabbe da de glemte å fjerne fastprisavtalene til 126 øre/kWh.
De må nemlig kjøpe strømmen til en langt dyrere pris enn dette før de selger den videre til fastpriskundene.
Jo mer strøm kundene bruker – jo mer strøm må de kjøpe dyrt og selge billig.
– Fra erfaring i bransjen vet vi at høye strømpriser presser forbruket ned. Når prisene er lave går forbruket opp, sier styreleder Sleipnes til NRK.
Han forklarer at strømstøtteordningen virker å gjøre det motsatte.
– Vi håper at myndighetene raskt setter en stopp for denne uheldige konsekvensen av en ellers god statlig støtteordning.
Elisabeth Sæther (Ap) er statssekretær i Olje- og energidepartementet. Hun mener det er uheldig at strømstøtteordningen gir enkeltkunder incentiv til å bruke strøm.
– Samtidig ville en ordning som tok hensyn til enhver kundes strømavtale også reise ulike problemstillinger, skriver hun i en e-post til NRK.
– I arbeidet med strømstønadsordningen var regjeringens hovedmål og raskt få på plass en ordning som kunne avhjelpe situasjonen for norske husholdninger. Nettselskapene har ikke kunnskap om hvilke strømavtaler kundene deres har. Strømstønadsordningen vil forlenges ut 2023.
Daglig leder i Meløy Energi, Børge Selstad, sier de jobber med løsninger på utfordringen selskapet står i.
– Dersom vi ikke finner en løsning som er god for både kunder, selskap, eiere og lokalsamfunnet vil det få store konsekvenser for selskapet. I dagens marked med svært lav prising på egenprodusert kraft i nord og eksponeringen for fastprisavtaler i sør kommer ikke 2022 til å bli et godt år for Meløy Energi.
– Hva mener du andre strømselskaper kan lære av Meløy Energi?
– Jeg tror hele bransjen har lært av dette. I dagens marked er det i praksis ikke lengre mulig tilby fastprisavtaler.
