Hopp til innhold

Medieprofessor: – Et kritisk øyeblikk for radiomediet

I dag skjedde det. NRK og de store kommersielle radiokanalene har tatt sitt første skritt over i den digitale verden. – Den største utfordringen blir uten tvil å få med seg alle lytterne over fra FM til DAB, mener flere medieeksperter.

Berit Pauline Olderskog slukker FM-nettet

HISTORISK ØYEBLIKK: NRK Nordlands lytterpersonlighet Berit Olderskog fikk æren av å skru av FM-nettet i verdens første radiofylke som er heldigitalt.

Det er et historisk øyeblikk, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Klokken 11.11 i dag stanset NRK og de store kommersielle radiokanalene sendingene sine på FM-nettet i Nordland, og DAB-radioene overtar bord og hyller i de norske hjem. Innen ett år skal hele landet har byttet radionett. Sist ut er radiolytterne i Troms og Finnmark, som kan lytte til FM-radioene sine helt til desember.

– For første gang får alle i Norge et like godt radiotilbud fra NRK – enten de bor på Røst eller på Grünerløkka i Oslo. Norge er også historisk i den forstand at vi er det første landet som avvikler FM til fordel for DAB på riksdekkende radio, sier kringkastingssjefen.

Thor Gjermund Eriksen

SPENT: – Vi snakker om tidenes beste radiotilbud både fra NRK og kommersiell radio, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Foto: Anders Leines / NRK

Han er på plass i Bodø for å overvære den historiske begivenheten. Innen et år skal hele landet ha byttet radionett.

Spent på publikum

– Jeg er veldig trygg på at DAB-nettet fungerer som det skal. Spenningen er selvfølgelig knyttet til hvordan publikum håndterer overgangen.

Over 70 prosent av husstandene i Norge har en eller flere DAB-radioer, men fortsatt er det 1,9 millioner biler som mangler DAB-mottak.

– Vi vet av erfaring fra digitaliseringen av TV for noen år siden at det er en god del som venter helt til teknologiskiftet faktisk har skjedd, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Nordland først i verden

Hind Hassan i VICE News

FØLGER SPENT MED: – Nå er verdens øyne rettet mot Norge, sier korrespondent for VICE News i London, Hind Hassan, som er på plass i Bodø.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Mens mange land satser på DAB, er Norge foreløpig det eneste landet i verden som har bestemt seg for å stenge ned FM-nettet – som etter planen skal skje i 2022. En del lokalradioer får fortsette med å sende på FM i fem år til.

Det er ingen tilfeldighet at Nordland er først ut. Det langstrakte og fjellrike fylket er teknisk utfordrende, og erfaringene herfra vil gi en pekepinn på urfordringene i resten av landet.

– Nordlendingene er også ganske moderne. Det er nå ingen andre steder i landet hvor man lytter så mye digitalt som her, forklarer daglig leder Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge.

Lang og kronglete vei

Selv om DAB er et uunngåelig faktum, er det fortsatt motstand mot radioomleggingen. Like før jul meldte VG at bare hver fjerde nordmann er positiv til radioovergangen fra FM til DAB. I en undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet, svarer 66 prosent at de er imot FM-slukkingen. 17 prosent er for, mens like mange sier de ikke har noen mening.

Janne Sjelmo Nordås, Senterpartiet

IKKE FORNØYD: Janne Sjelmo Nordås i Senterpartiet mener at målingene som er gjort, ikke er dekkende.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Stortinget har behandlet saken tre ganger, og helt til det siste har det vært gjort forsøk på å stanse eller utsette overgangen. Både Frp, Senterpartiet og Miljøpartiet De grønne har fremmet forslag om utsettelse til dekningen blir bedre, men ble nedstemt av stortingsflertallet like før jul.

Vil ha uavhengige målinger

– Regjeringen har slått fast at vilkårene for overgangen er oppfylt, beredskapen ikke rammes og at dekningen er god nok. Med det tar de et stort ansvar, sier stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås (Sp) fra Nordland.

Senterpartiet mener fortsatt at målingene som er gjort ikke er dekkende, og har bedt om en uavhengig gjennomgang.

– Folks opplevelse av DAB-dekningen stemmer ikke med de offisielle dekningskartene. Dette er et tema som engasjerer folk i hele landet. Landets fiskere er bekymret for sikkerheten til sjøs, sier Nordås.

Protester da mellombølgen ble slukket

Tore Øvensen

– FRAMTIDA ER DIGITAL: Alt i verden er digitalt, så hvorfor ikke radio, sier DAB-ekspert Tore Øvensen.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

Det er ikke første gang et radioskifte skaper protester. Også da FM-nettet erstattet mellombølgen for noen tiår tilbake ble det bråk. Det husker Tore Øvensen (86) godt.

– Lyden på mellombølgen kunne sammenliknes med den som kommer ut av en telefon i dag. Derfor klaget folk på at lyden på FM var altfor skarp, sier han på telefon fra Lier.

Den for lengst pensjonerte NRK-veteranen og sivilingeniøren er en av Norges fremste DAB-eksperter. De siste tre årene har han reist fra Nordkapp til Lindesnes for å lose norske radiolyttere gjennom digital radiorevolusjon.

– DAB er faktisk spesielt godt egnet i et land som Norge, hvor det er høye fjell og dype daler. For FM-nettet er topografi et problem. Det vet alle som lytter til radio i bil, og har opplevd skurr. DAB takler topografi svært godt, sier Øvensen.

DAB-mottak

DAB: Når DAB-signalet treffer en fjellvegg eller bygning reflekteres det og danner ekko som bidrar til å forsterke radiosignalet i mottakeren. Derfor egner DAB seg veldig godt i områder med fjell og høye bygninger.

FM-mottak

SKURR: Når FM-signalet treffer fjell eller bygning reflekteres det og danner ekko som forstyrrer radiosignalet i mottakeren. En bil i fart som mottar reflekterte signaler fra flere retninger vil få ekstra vanskelige mottaksforhold.

Subsidierte adaptere

Også på 1960- og 70-tallet måtte ha folk kjøpe adaptere – den gang for å få inn de nye FM-signalene.

– Da gikk NRK inn og subsidierte FM-adapterne. NRK hadde monopol, og tok sitt ansvar alvorlig. Overgangen til FM skulle ikke bli noen stor utgift for folk. Derfor ble utstyret solgt billig, sier Øvensen.

Tidligere har NRK fortalt at det kan koste opp mot 18.000 kroner å få integrert DAB-radio i nye biler. Men subsidier av DAB-radioer og adaptere er ikke noe tema i dag.

– Jeg kan skjønne at mange mener det blir dyrt. Radiobransjen må nok ta litt av skylda selv. Man har ikke vært flinke nok til å legge press på bilindustrien til å skaffe rimelige og gode løsninger.

Kan bli et samfunnsproblem

Stortingspolitiker Janne Sjelmo Nordås er bekymret for beredskapen dersom høye kostnader for å kjøpe utstyr i bil gjør at mange blir sittende på gjerdet.

– Totalkostnaden for DAB i bil blir høy for mange. Dersom antall biler uten DAB forblir høyt, kan det bli et samfunnsproblem. Da må samfunnet bidra til å sikre at det finnes gode og rimelige løsninger slik at alle biler får DAB. Svenskene sa jo nei til DAB nettopp på grunn av usikkerhet rundt beredskap, sier hun.

Laster Twitter-innhold

Sverige sa nei

Svenskene gjorde det eneste riktige, mener tidligere administrerende direktør i IKT Norge, Per Morten Hoff. Han har vært en av de mest markante kritikerne i DAB-debatten.

– Norge er det eneste landet som har besluttet å stenge FM-nettet. Alle andre land som har besluttet å innføre DAB har vedtatt ikke å stenge FM-nettet. Vi har tatt feil beslutning om feil teknologi, mener Hoff.

Per Morten Hoff

SKEPTIKER: Per Morten Hoff krysser fingrene for at DAB-overgangen går bra. – Hvis ikke, får vi håpe at politikerne tør å legge prestisjen til side og trekke i nødbremsen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Bakgrunnen for den svenske beslutningen var en 100 siders rapport fra den svenske riksrevisjonen, som fastslo at en stenging av FM er forbundet med høy risiko for det svenske samfunnet.

– I Sverige var hensynet til lytterne, samfunnsøkonomi og ikke minst beredskap avgjørende for at politikerne sa nei til å stenge FM. En slik omlegging ville blitt for dyr for befolkningen, sier han.

Mener beredskapen styrkes

DAB-nett som er bedre enn dagens FM-nett med tanke på beredskap, sier Øyvind Vasaasen, som er avdelingsdirektør i NRK.

– Det er en beredskapsrisiko å ha to parallelle nett over lengre tid, slik vi nå har hatt med FM og DAB, sier Vasaasen. Les hele svaret her:

Ifølge Per Morten Hoff er det en overveiende årsak til at det norske folk er skeptiske.

– Det er innført ved tvang. Bransjen selv har fått bestemme at FM ikke er godt nok og har fått Stortingets støtte. Folk må erstatte millioner av fullt brukbare radioer. Brukerne av dab-radioer uten dekning, blir fremstilt som kløner som ikke kan stille inn radioen. Da blir folk sinte, sier han.

Hoff tror ikke det går mange årene før DAB-teknologien er utdatert.

– Om fem-ti år vil andre og nye teknologiløsninger ha overtatt, mener han.

– Vil miste lyttere

Lars Nyre, professor

FORSTÅR DE SINTE: Medieprofessor Lars Nyre har fulgt med i DAB-debatten – også i kommentarfeltene. – det er rimelig å si at frustrasjonen mange føler er legitim. Når folk føler seg presset, leter de etter feil. Og roper høyt.

Foto: Universitetet i Bergen

Hoff får støtte av medieprofessor Lars Nyre ved Universitet i Bergen, som i en årrekke har hatt radio som sitt hovedfelt. I likhet med flertallet av norske bileiere har han ikke skaffet seg DAB i bilen sin.

– Jeg har undersøkt hva det vil koste, og det blir for dyrt. Når NRK forsvinner fra FM-nettet er det enkelt å plugge mobiltelefonen til bilstereoen. Da kan jeg lytte til nettradio, podkaster eller Spotify. Ellers kan jeg lytte til lydbøker.

Myre frykter at spesielt unge mennesker på sikt slutter å forholde seg til radioen som en fellesnorsk offentlighet.

– Det som skjer nå er et kritisk øyeblikk for radiomediet. Eldre folk vil nok følge lojalt opp, men yngre tilfredsstiller sine mediebehov med internett og smarttelefon.

De unge er en spesielt viktig lyttergruppe fordi atferden deres i stor grad blir videreført også når de blir eldre, mener Nyre.

– Jeg har selv tre barn. Det er helt usannsynlig at noen av dem vil kjøpe seg en DAB-radio. For de unge føles DAB som utdatert teknologi som noen forsøker å påtvinge dem. Det er ikke et populært produkt. Når så du noen som overnattet ute for å få den siste DAB-modellen?

Laster Twitter-innhold

Vil blø, men ikke dø

DAB

ÅRETS JULEGAVE: 300.000 DAB-radioer lå under juletreet i fjor, ifølge en undersøkelse fra Kantar TNS.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Også Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger tror på fall i lyttertallet.

– Den største utfordringen blir uten tvil å få med seg alle lytterne over. Man viser til digital-tv-overgangen og sier det kommer til å gå bra også denne gangen, men det er store forskjeller på radio og tv. Radio er et sekundærmedium, mens tv er et primærmedium man ikke klarer seg uten.

Han tror radiobransjen skal være fornøyd hvis de klarer å få med seg over 90 prosent av lytterne.

– Går tallet ned mot 80 prosent vil DAB-overgangen framstå som mislykket. Radiobransjen kommer til blø og bør forberede seg på at det blir færre radiolyttere mindre lytting etter slukking, mener han.

Radio som mediekanal har utvist en forbausende overlevelseskraft de siste 100 årene og kanalen har stått imot både innføringen av TV, CD, nettradio og podkast.

– Jeg derfor sikker på at radioen heller ikke kommer til å dø. Men jeg tror radioens gjennomslagskraft vil svekkes gjennom fall i lytting og lyttere, sier Knut Kristian Hauger i Kampanje.

Laster Twitter-innhold

NRK: – Styrket ut på sikt

Radiosjef Marius Lillelien regner med at NRK vil få en nedgang i radiolyttingen i 2017.

– Det skyldes både at NRK går av FM tidligere enn de kommersielle kanalene i de kommende regionene hvor FM slukkes. I tillegg må vi må regne med at en del lyttere bruker ekstra tid på å få byttet til DAB i bilen.

Men i det lange løp tror han norsk radio vil komme styrket ut. Også blant de unge radiolytterne.

– De unge vil få mer og bedre innhold i egne kanaler. Radiolyttingen blant tenåringer økte faktisk i Norge i fjor. Det skyldes at de nye digitale kanalene øker. Mest av alt vår tenåringskanal NRK mP3 som er en av store suksessene i norsk radio de siste åra.

Han synes det er flott at de unge lytter til radio via på nett og mobil.

– Det er derfor NRK har brukt ressurser på å lage gode tjenester på disse plattformene. Men også blant de unge er faktisk radiolyttingen til «vanlig» radio høyere enn mange tror. Den samme utviklingen ser vi også for kanaler beregnet på et mer voksent publikum. NRK P1+ er nå landets 5. største radiokanal og NRK Sport får flere lyttere for hver uke som går.

Laster Twitter-innhold