– Blir nok ikke Dab i bilen med det første

Det er bare 48 timer igjen til NRK og de store kommersielle radiokanalene stanser sendingene sine på FM-nettet i Nordland, og går over til Dab. Innen et år skal hele landet ha byttet radionett.

Bak disken på kafeen En Kopp i Bodø står Stian Kristiansen og forbereder dagens lunsj.

– Jeg har Dab-radio hjemme, men ikke i bilen. Jeg gidder ikke å betale flere tusenlapper og få masse ekstra kabler i bilen. Så lenge lokalradioene sender, klarer jeg meg fint, sier Stian Kristiansen, og skjenker kaffe til Hans-Anton Stenersen.

Stamkunden fra Mo i Rana er klar for det digitale radioskiftet.

– Jeg er klar for Dab nå, både hjemme, på hytta og i bilen. Men det koster. Den siste regninga for å få Dab i bilen kom på nærmere 5.000 kroner. Jeg er en ivrig radiolytter, men liker dårlig å bli tvunget til å kjøpe alle disse nye radioene, sier han.

7 av 10 biler mangler DAB

Konverteringen til det digital radio har kommet langt. Ferske tall fra Kantar TNS fra årets første uke viser at 74 prosent av alle norske husstander nå har en eller flere Dab-radioer. Undersøkelsen viser at det lå om lag 300.000 Dab-radioer under norske juletrær i fjor og dermed totalt rundt 3,9 mill Dab-radioer totalt i landet.

Like lystig er ikke tallene for bilene, hvor en fjerdedel av den totale radiolyttingen foregår.

Det er anslått at rundt to millioner bilradioer må oppgraderes for å kunne motta digitale radiosendinger. Bare 32 prosent har allerede Dab i bilen, riktignok opp fra 28 prosent i oktober.

– Det tilsier at omtrent 100.000 flere biler har blitt utrustet med Dab siden november. Det er god grunn til å anta at mange av disse befinner seg i Nordland, sier daglig leder Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge.

Han er på plass Bodø for å overvære den historiske begivenheten 11. januar klokka 11.11.

– Vi står midt oppe i en krevende overgangsfase, og bilene blir den største utfordringen. Bilen er det siste folk oppgraderer. Det vil alltid være et element av skepsis til endringer. Nytt Dab-utstyr representerer jo også kostnader for folk, sier Torvmark.

– Folk sitter på gjerdet

På sitt kontor i Oslo sitter Nils Sødal, som er kommunikasjonsrådgiver i NAF. Han tror det er flere årsaker til at mange bileiere fortsatt sitter på gjerdet.

– Foreløpig er det bare i Nordland det haster. I de store, folkerike områdene i sør kan folk lytte på FM-kanalene i flere måneder til. Det er nå en gang slik at folk ikke gjør noe før de virkelig må, sier han til NRK.

En annen årsak ifølge NAF er at tilbudet av mottaksutstyr som finnes på markedet er uoversiktlig og kostbart. NAF har testet seks av de mest vanlige adapterne på markedet, som koster mellom 799 til 1899 kroner. NAF fant også at det er dyrt å få ettermontert Dab i bilen.

Ifølge testen henger ikke nødvendigvis kvaliteten sammen med prisen.

– Det merkes at dette er en forholdsvis «ung» produktgruppe. Få av løsningene framstår som gode og permanente valg. Det blir også mye kabelrot fordi enheten må ha strøm og en antenne som må monteres i vinduet, sier Sødal.

• Les også: – Kan koste opp mot 18.000 kroner å få integrert DAB-radio i nye biler

​Han tror også at skepsisen mange bileiere kjenner på henger sammen med frykt for at dekningen ikke skal være god nok.

– Da NAF i oktober ba medlemmene om å melde inn dårlig Dab-dekning fikk vi over 1000 klager. Jo lenger unna sentrale strøk og hovedveier, jo dårligere blir dekningen, sier Sødal.

• Les også: NAF: – Noen DAB-adaptere kan gå ut over trafikksikkerheten

– Bilen det store spøkelset

Både NAF og flere andre tror største spøkelset i Dab-diskusjonen er usikkerheten knyttet til bilradioene. Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger tror antallet Dab-lyttere vil bli færre når FM-slukkes.

– En av grunnene er det store antallet biler i dag som ikke har en Dab-radio i bilen eller har fått montert inn en Dab-adapter. Det skal bli veldig spennende å se om det fortsatt vil være rundt tre millioner nordmenn som hører på radio etter slukkingen, sier Knut Kristian Hauger.

Selv om 100.000 flere biler har fått Dab de siste månedene, er det fortsatt rundt to millioner biler som ikke har tilgang på Dab.

– Særlig for de kommersielle kanalene vil et fall i radiolyttingen i bil være kritisk. For radiokanaler som P4 og Radio Norge er lyttingen virksomhetskritisk i forhold til salg av reklame. Dette kan bli skjebnesvangert, sier Hauger.

Han blir ikke overrasket dersom en eller annen form for kanalvandring fra radio til andre medietilbud blir resultatet.

– Se bare på hvordan folk nå kutter ut tv-kabelen til fordel for tv over internett. Tilbudet i dag er så stort og vi overøses av nye digitale tilbud som alle har tatt på seg radioens klær det være seg podkasts, Spotify og andre typer streamingtjenester og nedlastningstjenester – og hvor stor blir viljen til å installere Dab når bilene etter hvert vil kommer med ferdig internettoppkobling, sier Hauger.

Hakkende lyd

På fylkesvei 17 i nordlandskommunen Gildeskål kjører Kjell Øyvind Sørensen i Volvoen sin med topp moderne Dab-radio. Han forteller om hakkende lyd og P1 som ramler ut og inn på strekningen ned mot Ågskaret.

– Da jeg fikk problemer hadde jeg radioen på service og fikk oppgradert softwaren. Den skal være tipp topp. Likevel sliter jeg med dårlig signal. Og jeg får bare inn P1, ingen andre kanaler, sier han på telefon til NRK.

Han har også registrert at dersom har står under betongtak på bensinstasjonen, mister han signalet.

– Jeg registrerer at folkene fra Digitalradio Norge sier at mottaksforholdene er supre. Men de har kanskje litt bedre utstyr for å ta inn signaler enn vi bilister har, undrer Sørensen.

– Tar tid å lære seg ny teknologi

Ifølge Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge har radioteamet, som siden 2012 har kjørt 42.000 kilometer fra Nordkapp til Lindesnes for å kvalitetssikre Dab-dekningen, brukt både måleutstyr, vanlige bilradioer og adaptere.

– Når vi er ute på veien viser det seg at i de aller fleste tilfellene hvor folk opplever problemer, er forklaringen utstyr som enten er feilmontert eller blir brukt feil.

– Mange er heller ikke klar over at NRK har bedre dekning enn P4 og Radio Norge. Men det vi opplever er at stadig flere oppdager hva de får tilbake av bedre lytterforhold og et større kanaltilbud, sier Ole Jørgen Torvmark.