Mener vindturbiner gir dobbel påvirkning på naturen: – Hodet og kroppen får ikke fred

Naboer til vindkraftanlegg mener lysforurensning fra blinkende turbiner går på helsa løs.

Lys fra vindmøller i Troms. Bildene er tatt i området Kårvika, Sørvika og Alapsvik
På Lenvikhalvøya i Senja kommune.

Utsikt mot vindturbiner i Troms og Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk.

Foto: Ronny M Olsen
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Lysforurensning finner vi over alt i samfunnet.

I byen. Langs sjøen. Heller ikke på fjellet slipper vi unna. Problemet er at alt lyset vi omgir oss med kan være negativt for dyr, insekter og mennesker.

Lysforurensning kaller vi det lyset som er overflødig eller uønsket. Slik forurensning kan skje hvis lys installeres eller vinkles feil. Eller hvis de lyser for kraftig.

NRK har gjennom en serie artikler belyst tematikken på ulike måter, og også spurt leserne om egne opplevelser.

Flere har tatt kontakt og fortalt om hvordan de blir plaget av lys fra opplyste hytter. Og også fra blinkende lys fra vindturbiner.

Én av leserne som har tatt kontakt er Ellen Kristin Moe fra Kyrksæterøra. Hun har filmet videosnutten under. Den viser blinkende lys fra Geitfjellet vindkraftanlegg i Trøndelag.

– Dette er nok en underkommunisert negativ konsekvens fra vindkraften. Vi får nå en kyst og et innland som blinker som utdaterte lysstoffrør, skriver Moe til NRK.

  • Bransjen sier de bare følger regelverket, og regjeringen svarer at de skal se om noe kan gjøres. Les kommentarene lenger ned i saken.

– Forferdelig

I nord forteller en NRK-leser om opplevelsene med vindturbinene utenfor Tromsø. Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk er blant Europas største vindkraftverk.

«Lysene kan oppleves fra hus og hytter over hele øyriket», skriver tipseren.

Asbjørn Jens Karlsen

Asbjørn Jens Karlsen bor i Gisundet i Troms.

Foto: privat

Asbjørn Jens Karlsen bor noen kilometer unna. Han har delt sine betraktninger i Facebook-gruppa «Motvind» og gir denne beskrivelsen overfor NRK:

– Det er forferdelig. Hodet og kroppen får ikke fred. Utsikten er ødelagt. Så det gjør noe med deg. Min mor likte å sitte ved kjøkkenbordet og se utover landskapet. Jeg er nesten glad hun slipper å se hvordan det har blitt.

Isak Andreassen, en annen nabo som bor og jobber på Sand noen få kilometer unna, sier lysforurensningen ødelegger for stjernehimmelen.

Isak Andreassen.

Isak Andreassen bor i luftlinje noen få kilometer fra vindturbiner.

Foto: Privat

– Siden vi ikke har veilys her og dermed mindre lys som forurenser himmelen, så kommer stjernehimmelen og nordlyset sterkere frem.

– Men dette er nå dessverre svekket betydelig av de knallrøde blinkende lysene fra turbinene. Nå er det en lysforurensning som det ikke er mulig å forstå før det oppleves. Det er ingenting annet en tragisk.

Lenger sør i landet har Leif-Harald Horve tatt kontakt. Han bor rundt 15–20 minutter fra sentrum i Sandnes. Han har utsikt mot Vardafjellet vindkraftverk:

Noen bilder fra i kveld fra Vardafjell

Leif-Harald Horve har tatt dette bildet fra utsikten sin.

Foto: Leif Harald Horve

– I luftlinje bor vi rundt 6 kilometer unna i et fantastisk område. Vi tenkte ikke at lyset kom til å bli så fremtredende og sjenerende, men det blinkende røde lyset er faktisk et mer inngripende i terrenget enn selve vindturbinene.

– Det blinker rødt, og kroppen reagerer på det. Det er jo en advarselsfarge! Du kjenner på et stress, sier Horve til NRK.

Også Aftenbladet har fortalt hans historie.

MDG: Dobbel påvirkning av naturen

Ask Ibsen Lindal har engasjert seg sterkt i tematikken. I Trondheim har han tatt til orde for å få utarbeidet en helhetlig lysplan.

Ask Ibsen Lindal

Ask Ibsen Lindal er energipolitisk talsperson for MDG. Han er også førstekandidat for Sør-Trøndelag valgkrets til årets stortingsvalg.

Foto: Hitra-Frøya

– At vi har lysforurensning i byen, det er nå som det er. Det store problemet er at man får lysforurensning også i områder som kunne vært helt mørke. Naturen og dyrelivet får til slutt ikke noe sted å gjemme seg, sier Lindal.

Han mener vindturbiner gir dobbel påvirkning på naturen. Først gjennom selve naturinngrepet. Deretter gjennom lys.

– I Trøndelag har vi flere større vindparker fra de senere årene. Det er krav om kraftige lys på toppen, for luftvernvarsling. Og det er veldig sjenerende! De store lyspunktene fører med seg ganske stor lysforurensning.

Lys fra vindturbiner i Troms. Bildene er tatt i området Kårvika, Sørvika og Alapsvik
På Lenvikhalvøya i Senja kommune.

Lys fra vindturbiner er til plage for folk, forteller NRKs lesere.

Foto: Ronny M Olsen

Dette sier reglene

Bakgrunnen er et regelverk. Høye installasjoner på bakken som vindturbiner skal merkes ordentlig. Det for å sikre lufttrafikk.

Det kan være alt fra vindturbiner til luftspenn, antenner og bruer.

Reglene sier blant annet at alle hinder over 60 meter skal merkes visuelt. Både med fargemerking og hinderlys.

NRK har spurt NVE og Luftfartstilsynet om reglene. De viser til forskriften BSL E 2–1.

En kort oppsummering følger etter faktaboksen. Men interesserte kan lese følgende:

Candela beskriver lysstyrke. En vindturbin over 150 meter skal merkes med «høyintensitets hinderlys type B».

Kravet er da 100.000 candela hvitt blinkende lys. Når det blir mørkt har man mulighet til å gå ned til 2000 candela hvitt blinkende lys. Men bare om forholdene tillater det. Det vil si, at det eksempelvis ikke er dårlig sikt.

For vindturbiner under 150 meter skal merkingen være med «mellomintensitets hinderlys type B eller C». Rødt fast eller blinkende hinderlys med 2000 candela.

Plagsomt, mener Lindal i MDG.

Utsikt til fjellene på Kvaløya hvor vindturbiner er plassert, skriver leseren bak dette bildet.

Utsikt til fjellene på Kvaløya hvor vindturbiner er plassert, skriver leseren bak dette bildet.

Foto: Isak Andreassen

– Ikke bare for dyr, men også for folk som får lyset rett inn i stua. Det er ganske kraftige lys som blinker hele døgnet. Inntrykket er enormt. Du har ikke noe sted hvor du er skjermet fra industrielle inngrep lenger.

– Men dette er jo for sikkerhet. Er det ikke viktig med lysene?

– Du må ha systemer som gjør at man unngår at man kjøre inn i anleggene. Men i dag burde det være mulig å få markert installasjonene digitalt, slik at du får registrert at vindturbinene er der. Uten fysisk lysvarsel.

Professor: – Kraftig visuell støy

Så hvor sterkt er egentlig 2000 candela?

Barbara Szybinska Matusiak er professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU. Hun forklarer at én candela omtrent er like sterkt som et levende telys.

– Den er neglisjerbar som en lyskilde på dagtid. Men om natta, spesielt når vi er utendørs, fremstår én candela som nokså sterk. Dette fordi øynene våre er adaptert til mørke og er mange ganger mer sensitiv for lys enn på dagtid.

2000 candela er da selvfølgelig 2000 ganger sterkere. 100.000 candela dagtid har omtrent tilsvarende effekt som 2000 candela om natten, forklarer hun.

Lys fra Geitfjellet.

En leser har sendt dette bildet fra Geitfjellet, tatt fra Våvatnet.

Foto: NRK-tipser

– Det at lampene blinker er bra for sikkerhet. Det gjør en vindturbin godt synlig. Men det virker som kraftig visuell støy for de på bakken som ikke har interesse av å se det. Det er nesten umulig å ikke se et blinkende lys, fordi netthinna i øynene våre er meget følsom for alt som beveger seg eller blinker, sier Matusiak

Det er mange insekter og dyr som trenger totalt mørke om natten. Disse lampene bidrar til betydelig reduksjon av deres levekår, sier hun.

Barbara Szybinska Matusiak er professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU

Barbara Szybinska Matusiak er professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

Foto: Privat

– Vi kan trekke for lystette gardiner på soverommet. Men andre levende skapninger kan ikke gjøre det. En løsning kunne vært å avgrense vinkelspredningen av lyset med skjermer eller klaffer slik at det ikke når bakken. Men det vil sikkert medføre større kostnader.

Lindal i MDG ser mot Tyskland for inspirasjon på hvordan man kan begrense lysforurensningen fra høye installasjoner i terrenget.

Det være seg vindturbiner eller andre master:

– Der kom det i april i fjor et påbud om at alle luftfartøy skal ha utstyr som gjør at man kan kommunisere med anleggene. Det betyr at lysene kan skrus av når det ikke er lufttrafikk i nærheten.

– Det samme er mulig å få til i Norge. De fleste fartøy har de transponderne som trengs allerede. Da kan man kutte «dødblinkinga» med 70–80 prosent, uten at det koster for mye.

Video lånt fra hitra-froya.no

Bransjen er klar over problemet

Norges største vindkraftanlegg er under oppføring på Øyfjellet i Vefsn. Prosjektet er litt forsinket. Oppstart er planlagt høsten 2021.

Her vil 29 av 72 vindturbiner bli lyssatt. Det er nemlig mulig å få godkjenning slik at ikke alle vindturbiner må merkes.

Høyden på vindturbinene blir på over 150 meter. Da er kravet 100.000 candela hvitt blinkende lys. Her kan de gå ned til 2000 candela i mørket.

Selve vindturbinene blir ikke synlige fra Mosjøen by, opplyser NVE. Men vindturbinene vil bli synlige i områder rundt sentrum. Avstand fra nærmeste turbin til Mosjøen er cirka 5 kilometer i luftlinje.

Utbyggingen av Øyfjellet vindpark pågår. Her fra mai 2020.

Utbyggingen av Øyfjellet vindpark pågår. Her fra mai 2020.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Johan Hammarqvist er kommunikasjonssjef i Eolus Vind. Han sier de bare følger de regler som myndighetene har bestemt, for å ivareta flysikkerheten.

– Det pågår en diskusjon mellom bransjen og myndighetene som blant annet går ut på om det er mulig å slukke lysene når det ikke er flyfarkoster i nærheten, sier Hammarqvist, som viser til interesseorganisasjonen Norwea for mer informasjon om dette.

Norwea, Norsk vindkraftforening, arbeider for å fremme norsk fornybar energiproduksjon.

Rådgiver Daniel Willoch sier de som bransje har vært aktive i diskusjonen om å begrense lysforurensningen i forbindelse med utbygging av vindkraft.

– Når man nå har en pause i utviklingen av nye vindkraftprosjekter i Norge, så er det naturlig at luftfartsmyndighetene ser på løsninger som ivaretar sikkerheten på mest mulig hensiktsmessig måte i forbindelse med videre utbygging.

Vindparken i Troms. Bildene er tatt i området Kårvika, Sørvika og Alapsvik
På Lenvikhalvøya i Senja kommune.

Vindkraft skaper debatt over hele landet.

Foto: Ronny M Olsen

Håper staten ser på reglene

I Europa pågår det en tilpasning av regelverket, for å sørge for at lysene slås på kun når de trengs. Willoch kjenner til Tyskland. Der har de gått til et system med transpondere.

Det vil si at hvert enkelt fly flyr rundt med en «fjernkontroll», som automatisk slår på lys på kraftverk og andre luftfartshindre når det er nødvendig.

Willoch tror dette kan være en god løsning her hjemme.

– Turbinene blir større og større. Det kreves derfor mer belysning på en moderne vindturbin enn en bygd for 10–15 år siden

– Vi håper luftfartsmyndighetene i Norge merker seg de endringene som skjer i Europa, og ser på muligheten for å endre regelverket i tråd med det europeiske.

– Dette er et velregulert system nødvendig for å ivareta luftsikkerheten. Det er dessuten viktig å påpeke at lysforurensning er et generelt økende begrep i den vestlige verden. Det handler ikke bare om vindmøller.

Tina Bru: – Beklagelig

Olje- og energiminister Tina Bru sier til NRK at de er klar over problemstillingen.

Olje- og energiminister Tina Bru og ordfører i Sokndal kommune, Jonas Andersen Sayed på Tellenes vindpark i Rogaland.

Olje- og energiminister Tina Bru, her avbildet på besøk på Tellenes vindpark i Rogaland.

Foto: Øystein Otterdal / Øystein Otterdal

Hun påpeker at radarstyrt hinderbelysning er etablert ved vindkraftverk i Norge. Og at ulike teknologier på området er under utvikling.

– Hva vil du si til naboer som opplever visuell støy fra vindturbinanlegg?

– Det er selvsagt beklagelig. Utfordringen her er at merking først godkjennes av Luftfartstilsynet etter at et vindkraftverk er etablert. Mens konsesjonsvilkårene fastsettes før bygging. Det er altså ulike tidspunkt for de to myndighetsbehandlingene, som gjør det krevende å sette absolutte vilkår om radarstyrt hinderbelysning.

– Sammen med luftfartsmyndighetene ser vi nå på om det er mulig å koordinere dette bedre. På den måten kan krav til lyssetting være avklart etter begge regelverkene før bygging. Myndighetene vil også vurdere om det bør gjøres endringer i det gjeldende regelverket.

Hos Luftfartstilsynet er de først og fremst opptatte av flysikkerheten. Den går de ikke på akkord med, sier seksjonssjef Henning R. Tennes.

– Når vi vurderer muligheter for alternativ er vi hele tiden opptatt av at flysikkerheten skal være like god eller bedre.

Om forslaget om transpondere sier han:

– VI er klar over at mange ønsker en slik løsning. Det er imidlertid ikke krav til transponder for alle fly/helikoptertyper. Så dette vil per nå ikke sikre all lufttrafikk som kan være rundt anleggene.

Her kommer bildet fra Bodø Manhatten.

Blendes av alt lyset: – Som å komme inn over Manhattan

Vi belyser som aldri før. Det kan skape forvirring til sjøs. Redningsarbeider frykter lysforurensning kan skape forsinkelser og farlige situasjoner.

Hyttefelt i Trysil.

– Fjellheimen ser ut som et tivoli

Lysforurensning er ikke bare et byfenomen. Også i fjellet forsvinner stjernehimmelen. Flere ber nå politikerne komme på banen.

Aarhus i Danmark

Her tar de tilbake natta: – Norge kan lære av oss

Aarhus har lenge hatt fokus på å ta tilbake natta. Slik har de jobbet for å få det til.

Danielle Johanna Hansen (20).

Her står Danielle (20) i lys som kan bidra til et alvorlig miljøproblem

Har du merket at lyset har blitt hvitere? Tanken er god: redd miljøet. Men medaljen kommer også med en bakside.

Her er kart over lysforurensning.

Astrofysiker: – Vi er i ferd med å miste natten for godt

Lysforurensning frarøver oss stjernene. Og nattesøvnen.

 

Stjernebildet Orion sett på en mørk himmel (venstre) og lysforurenset himmel (høyre).

Eksperter går sammen for å stanse lysforurensning

– Vi må ta grep før det er for sent, sier astronom. Regjeringen svarer at problemet er større enn man har trodd, og skal se på saken.

Jessheim. I hagen hos hagedesigneren Darren Saines i Sandsveien 2, på Jessheim, er det en del ulike typer utebelysning.

Advarer mot hagetrend: – Kan se uskyldig ut

Opplyste trær, busker og husvegger ser lekkert ut på sene høstkvelder. Men det er ikke nødvendigvis et gode.