NRK Meny
Normal

– Kunstig lys er skadelig og forstyrrende for dyrelivet

Økende mengder kunstig lys har store konsekvenser for dyre- og planteliv, viser en fersk rapport. Lysforurensning får for lite oppmerksomhet i Norge, mener forsker Arne Follestad.

Gammaflyver

Insekter som fluer, biller, veps og sommerfugler tiltrekkes av kunstige lyskilder.

Foto: NRK

– Jeg er svært overrasket over hvor stor effekt lys kan ha på enkelte organismer. Både når det gjelder hvor forskjellige virkninger det kan ha, og hvor mange arter som påvirkes, sier Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning.

På oppdrag fra Statens Vegvesen har han gått gjennom mye av den forskningen som finnes på effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet.

Arne Follestad

Forsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: Ståle Ytterhus / NRK

I den ferske rapporten trekker Follestad fram tallrike eksempler på forskningsresultater som viser hvordan alt fra encellede dyr til mennesker blir påvirket av lys.

Feller for insekter

Kunstige lyskilder kan virke som feller for insekter.

– I en middels stor by på størrelse med Kiel, blir flere hundre millioner insekter drept av gatelys i løpet av insektsesongen, sier Follestad.

Follestad forteller at belysningen på oljeplattformer er et problem for fugler som skal krysse Nordsjøen. Å slukke lyset i noen minutter kan være alt som skal til for at de flyr videre i stedet for å bruke opp reservene sine på å sirkle rundt plattformen.

Forstyrrer fisk og blender frosk

Også under vann har lysforurensning en negativ effekt. Laksefisk som skal vandre ut i havet beveger seg oftest om natten, det samme gjør fisk som vender tilbake til elvene. Lys kan forstyrre vandringene og gjøre fisken mer utsatt for å bli spist.

Lys kan virke svært forskjellig på ulike arter.

– Frosker kan bli blendet i flere timer av korte lysglimt fra en forbipasserende bil, forteller Follestad.

Hos frosker skjer nemlig en kjemisk endring i fotopigmentene i øyet slik at de blir bleket. Et bleket fotopigment kan ikke reagere på lys igjen før det har fått tilbake sin opprinnelige kjemiske struktur, og det kan ta flere timer.

Longyearbyen i mørketid

Mange dyrearter trekkes for eksempel til utelamper og gatelys. Her er Longyearbyen på Svalbard lyst opp i mørketida.

Foto: Ivar Ekseth / NTB Scanpix

Nytt forskningsområde

Det er likevel mulig å minske problemene på flere måter. En kan bruke andre typer lys, skjerme av eller slå av lyset i perioder.

Kunnskapen om både effekter av lysforurensning og mulige avbøtende tiltak er mangelfull. Follestad har for eksempel ikke funnet noen studier som ser på effekten av belysning vinterstid når det er snø.

Ett av de store problemene er at eksemplene er fra andre land, med andre arter enn i Norge.

Under gatelyset

Follestad har ikke funnet noen studier som ser på effekten av belysning vinterstid når det er snø.

Foto: Kathrine Hårstad

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Surfer Shannon Ainslie blir jaget av spekkhoggere som forveksler han med sel, skal vi tro forskerne.
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?