Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030 – slik vil de gjøre det

I nesten ett år har Matsvinnutvalget sett på hvordan vi i praksis skal klare å halvere mengden mat som blir kastet.

Ifølge rapporten haster det å få på plass tiltak hvis målet skal nås innen 2030.

På matbutikken i Svolvær i Lofoten er Eline Mosan McMillan og Michael McMillan på årets første handletur.

De prøver å holde sitt eget matsvinn så lavt som mulig.

Derfor forsøker de å planlegge hva de skal spise i løpet av uka, i tillegg til å holde oversikt i kjøleskapet.

– Jeg tror det å handle med måte kan være en del av løsningen, og å bruke restene dagen etter, sier Mosan McMillan.

• Nederst i saken kan du komme med dine beste tips til å unngå matsvinn!

– Klarer dere det?

– Vi prøver så godt vi kan, men det er ikke alltid like lett.

Paret i Svolvær er ikke de eneste som sliter med å få ned matsvinnet.

Private husholdninger står nemlig for rundt halvparten av matsvinnet i Norge.

I 2020 ble det kastet 84,7 kilo mat per innbygger i landet.

Her overrekker Matsvinnutvalget forslaget til regjeringa.

NHO-direktør: – Haster å redusere svinnet

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO, har ledet arbeidet med Matsvinnutvalget.

Han sier det er mulig å nå målet om å redusere utslippet med 50 prosent fra 2015 til 2030.

Men det haster.

– Vi er nødt til å gjøre mange ting samtidig. Og det vi gjør, må spille godt sammen, sier Haas Brubakk.

For å nå målet må både privatpersoner og matvarebransjen trå til.

Matsvinnutvalget foreslår derfor 33 ulike tiltak.

NRK forklarer

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Regulatoriske forslag

• Innføring av aktsomhetskrav
• Redegjørelsesplikt i henhold til aktsomhetskravet
• Krav om matsvinnplan i henhold til aktsomhetskravet
• Innføre krav om donasjon
• Innføre krav om nedprising
• Fjerne mva. på mat som gis bort
• Innlemme mat og måltider i relevante utdanninger

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Endringer i bransjeavtalen

• Utvikling av beste praksis for oppfyllelse av aktsomhetskravet
• Invitere KS og relevante departementer som parter i bransjeavtalen
• Kompetansesenter for matsvinnreduksjon
• Økt og standardisert rapportering
• Videreutvikle kanaler for donasjon (butikk og serveringssteder)
• Videreutvikle kanaler for lavere sortering
• Kompetanseprogram for ansatte
• Innføre rollen som matvert i offentlige virksomheter
• Informasjonskampanjer mot forbrukere
• Nudging, praktiske verktøy og innovasjoner
• Finansieringsmodell

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Oppdrag/ tildelingsbrev

• Ansvaret til SSB utvides med matsvinnstatestikk
• Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med siste forbruksdag
• Veilede i regelverk for å muliggjøre donasjon av brød som ikke er plastpakket
• Utvikle veiledningsmateriell for donasjon
• Revidere eller veilede i regelverk for holdbarhetsmerking
• Utvikle veileder for bedriftene for optimal fastsettelse av holdbarhet
• Veileder for mattrygghet i tilsynsapparatet og i matbransjen
• Styrke og dele tilgjengelige ressurser for undervisning og omsorg

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Sektorvis

• Felles standard for datadeling
• Systemløsning for datadeling
• Fremme donasjon i offentlig anskaffelser
• Gjennomgå praksis for holdbarhet
• Gjennomgå praksis og etterlevelse av «STAND-fordeling av holdbarhet»
• Utvikle veileder for nedprising
• Fremme bruk av frukt og grønnsaker med lavere sortering ved offentlige anskaffelser

Forrige kort

Neste kort

NHO-direktøren fremhever to:

1. Styrke og utvide den eksisterende bransjeavtalen, slik at offentlige virksomheter blir med.
2. Alle som jobber med mat skal vurdere sitt eget matsvinn.

Utvalget foreslår også i rapporten å gjøre butikkene pliktige til å sette ned prisene på mat som snart går ut på dato.

I tillegg foreslår de å pålegge bransjen å donere gammel mat til veldedige organisasjoner i stedet for å kaste den.

Haas Brubakk sier at det er vanskelig å gi et konkret tiltak som skal gjelde alle virksomheter som jobber med mat.

– Matsvinn oppstår fra jorda og merdene og havet, frem til middagsbordet hjemme hos hver og en av oss, sier direktøren.

– Vi må alle alltid lete etter alternativer til å kaste mat som er spiselig.

Les også – Å ha hendene i jorden har en positiv effekt på den mentale helsen

– Hva slags konsekvenser vil det få hvis virksomhetene ikke gjør tiltak for å redusere sitt matsvinn?

– I ytterste konsekvens vil man nok kunne tenke seg økonomiske sanksjoner i virksomheten, hvis de ikke går inn for å gjøre det de bør gjøre for å redusere sitt eget svinn.

Direktøren legger til at de er bedt av oppdragsgiverne, altså klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren, å se på hvordan en norsk matkastelovgivning kan se ut.

Da vil virksomheter bli veiledet, og bedt om å redegjøre for arbeidet for å kaste mindre mat.

Les også Leverpostei for barn får kritikk: – Full av søppel og matsminke

Fremtiden i våre hender: – Ikke nok

Paret i Svolvær sier at de kjøper matvarer fra halvpris-disk hvis de kan bruke det i nærmeste fremtid.

– Men det er en risiko for at man kjøper det fordi det går ut på tilbud, men så glemmer det, sier Eline Mosan McMillan.

Og nettopp det er en av grunnene til at Anja Bakken Riise, leder for Fremtiden i våre hender, ikke synes forslagene utvalget kommer med i rapporten ikke er nok.

Riise tror hoveddelen av problemet med matsvinn handler om at det er billigere å handle store mengder mat.

– I Norge har vi en million husstander med enslige, da er det uheldig at butikken pusher varer i store forpakninger til en lavere pris.

Riise viser til svensk forskning der det har kommet frem at mye av matsvinnet hjemme hos folk i stor grad skyldes lokketilbud og andre salgstriks i matbutikkene.

Over 20 prosent av de svenske husholdningenes matsvinn kan forklares av store forpakninger som er vanskelig å spise opp, forklarer hun.

– Jeg er glad for at det kommer en ny lov. Men dette er ikke nok for å halvere matsvinnet, slik som regjeringen har mål om, sier Riise.

Fremtiden i våre hender etterlyser ny lovgiving for kasting av mat.

Les også Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen

Mest matsvinn fra kjøleskapet

Men den administrerende direktøren i NHO er ikke enig.

Han viser til NORSUS sin kartleggingsrapport av matsvinn i matbransjen og forbrukerleddet fra 2021.

I denne rapporten oppgir bare 9 prosent norske innbyggere at de kjøpte for mye på grunn av store forpakninger.

Hva er det som gjør at vi kaster så mye mat da?

Paret i Svolvær forteller at de i det siste har kastet mest risgrøt.

De satt det i kjøleskapet for å lage riskrem, men det ble ikke noe av.

Og nettopp det å glemme mat i kjøleskap var den viktigste årsaken til matsvinn i rapporten til NORSUS, forteller Haas Brubakk i NHO.

Likevel peker NHO-direktøren på at den nye rapporten fra Matsvinnutvalget foreslår krav til aktsomhet på størrelsen til innpakking og salgskampanjer i lys av hvilket matsvinn det kan føre til.

– Matsvinn koster jo alle penger. Derfor ligger det et veldig sterkt insentiv i hele matverdikjeden til å redusere svinnet, sier han.

Coops dagligvarekjeder meldte etter at utvalget la frem sin rapport at de nå skal selge varer som har passert "best før"-dato til 70 % rabatt.

– Er denne rapporten streng nok til at vi får ned matsvinnet fort nok?

– Jeg mener den bør gi politikerne et godt grunnlag for å treffe beslutninger, og den er en viktig påminnelse til alle som jobber med mat, sier Haas Brubakk.

Les også Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen

Les også 11 år siden forrige oppdaterte kostholdsråd – nå kommer «glemt» næringsstoff på lista