Det er ti år siden sist vi nordmenn fikk oppdaterte råd om hva vi burde få i oss av mat.
Sammen med Danmark, Finland, Island, Sverige og de baltiske landene vil Norge få en ny kostholdsveiledning (NNR) å forholde seg til i løpet av 2023.
For første gang får det ukjente næringsstoffet kolin oppmerksomhet og blir inkludert i veiledningen.
Kolin er et vitaminlignende næringsstoff som forekommer naturlig i eggeplommer, gjær, kjøtt, innmat og grønnsaker.
Får du i deg for lite av kolin, kan du blant annet utvikle leversykdom.
Mangel på kolin har også blitt koblet til hjertesykdom og Alzheimer. Det viser en studie publisert i Aging Cell.
Men selv om næringsstoffet er definert som essensielt, altså livsviktig, har det til nå ikke vært konkrete anbefalinger på hvor mye man bør få i seg.
Lite forskning
I mars 2022 disputerte Anthea Van Parys for doktorgraden med avhandlingen «Choline consumption in Norway» ved Universitetet i Bergen.
Før hun startet på doktorgraden hadde hun ikke hørt om kolin. Og det viser seg at hun ikke er alene.
– Det tok litt tid å sette meg inn i hva det er, for det finnes veldig lite forskning om dette.
Hun mener kolin er et glemt næringsstoff som fortjener mer av vår oppmerksomhet.
– Det som overrasket meg mest var at dette ble et essensielt næringsstoff allerede i 1998. Vi vet at vi trenger det og man vet at hvis man kutter det helt ut vil man blant annet få fettlever.
Oppdateres sjeldent
– Det er ikke et veldig stort forskningsmiljø knyttet til ernæring i Norge. Med tanke på viktigheten av et sunt og helsefremmende kosthold, er det behov for mer forskning og et større forskningsmiljø.
Det sier universitetslektor i ernæring ved Nord Universitet, Kari Tande-Nilsen. Hun sier det ikke er kartlagt hvor mye kolin det er i det norske kostholdet.
Den siste utgaven av NNR kom i 2012. De nye nordiske kostholdsanbefalingene er ventet i 2023 og vil inkludere en oppdatering av alle de 42 kapitlene av 2012-utgaven.
– De norske kostholdsanbefalingene oppdateres sjelden. Det er mye arbeid som ligger til grunn for å gjøre en slik revisjon, sier Tande-Nilsen.
Hun sier det skal veldig mange gode studier til for å vurdere om det skal gjøres endringer.
Det at kolin nå tas med ser Anthea Van Parys på som kjempeviktig. Spesielt for én gruppe er det gode nyheter, mener hun.
– For gravide og ammende er det viktig at vi ser mer nøye på det på grunn av mulig påvirkning av kognitiv funksjon av barn.
Spiser mat, ikke anbefalinger
Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NRK at selv om NNR er ventet i løpet av sommeren 2023 tar det enda en stund før de reviderte kostholdsrådene for Norge kommer.
– Når NNR er mottatt, starter helsemyndighetene i Norge arbeidet med å ta inn det nye kunnskapsgrunnlaget i våre norske kostråd.
Granlund forteller at for å inkludere eller ekskludere et råd må oppsummeringene vise en sterk årsakssammenheng mellom inntak av en gitt matvare og risiko for å utvikle eller beskytte mot sykdom.
– Hvor viktig er disse kostholdsrådene og hvor mye bør nordmenn fokusere på dem?
– Hva nordmenn spiser kan påvirke sannsynlighet for å utvikle ulike sykdommer. Med kostrådene som grunnlag kan vi gi gode anbefalinger for skole og barnehager, helsetjenesten, matbransjen og for enkeltmennesket.
Men Granlund presiserer at vi ikke spiser anbefalinger, men at vi spiser mat.
– Det er ikke så viktig at folk kjenner alle detaljene i kostrådene. Målet er at folk skal vite om og leve etter hovedlinjene.
– Får man til dette, er sannsynligheten stor for at man får dekket behovet for næringsstoffer, også kolin, og reduserer risiko for overvekt og kostholdsrelatert sykdom.