Mathilde (18) får borteboerstipend – har så vidt råd til husleie

Mange 18-åringer har sommerjobb. De fleste gjør det for å ha litt ekstra lommepenger gjennom året.

Men Mathilde Wevang-Måna er helt avhengig av å få inn nok penger om sommeren for å kunne betale husleie resten av året.

Hun er fra Alvdal, men har flyttet til Bodø for å gå flyfaglinja ved Bodø videregående skole.

Borteboerstipendet på 5848 kroner i måneden, dekker så vidt husleia, ifølge flyfag-eleven. I tillegg må hun ha penger til mat, busskort og helst noen fritidsaktiviteter.

– Jeg har alltid likt å klare ting selv. Jeg vil helst ikke gå til foreldrene mine, men til slutt så måtte jeg det.

– Det eneste som gjør at dette går greit, er at jeg får hjelp fra familien min og jobber. Men det kommer ikke til å være enkelt likevel.

Trangt leiemarked

Bare det å komme inn på det trange leiemarkedet var en utfordring, forteller Wevang-Måna. Hyblene som ligger ute har enten lav standard eller veldig høye leiepriser.

I tillegg opplever hun at utleiere ikke svarer unge leietakere.

– De vil ikke ha unge folk fordi de tenker at vi er useriøse. Der jeg ikke hadde fått svar, fikk moren min ja med en gang da hun sendte melding.

Elever må ta opp lån

Leder i Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, hører stadig om elever i samme situasjon som Wevang-Måna.

– Pengene de får fra borteboerstipendet strekker rett og slett ikke til. Det har vært økning i både matvarepriser og strømpriser som gjør at det har blitt vanskelig å være borteboer.

Konsekvensene blir at elever ikke får muligheten til å det utdanningsløpet de ønsker, fordi de ikke har råd, ifølge Lona.

– Det påvirker også økonomien til elevene. Elever over 18 år må ofte også ta på seg lån for å gå på skole. Det synes ikke vi er en holdbar løsning.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) estimerer at en elev i alderen 14–17 år bruker omtrent 10.000 kroner i måneden, uten leie. Legger en leia oppå det igjen, er det nesten 15.000 kroner.

– Når vi da har et borteboerstipend på 5800 er det klart at det er altfor lite. Vi mener det er på tide at vi tar et reelt løft i stipendet, sier Elevorganisasjonslederen.

– Det viktigste for oss er at elever har mulighet til å være på skolen, få hvile og ikke være nødt til å jobbe istedenfor å gjøre lekser.

Lona har en tydelig forventelig til regjeringa om at det kommer til økning i borteboerstipendet i statsbudsjettet 2024, helst til 1,5 g.

Ber utleiere være sitt ansvar bevisst

Ifølge opplæringsloven er det fylkeskommunen som har ansvar for at alle elever har bolig.

Fylkesrådsleder i Nordland, Elin Dahlseng Eide (Ap), ser at det er et problem for flere elever å skaffe seg bolig.

– Vi har jobbet på for å påvirke politisk, og borteboerstipendet har økt. Derfor vil elevene få betalt mer i stipend fra studiestart nå i høst, og så må vi fortsette den jobben.

I tillegg har de startet et utredningsarbeid i samarbeid med Bodø kommune, som er vertskommunen til Bodø videregående skole, for å få realisert et hybelhus i Bodø.

Men når bygget er klart, er vanskelig å si. Fylkesrådslederen estimerer et tidsperspektiv på omtrent to år.

– Men hva med de som er elever og har dårlig råd nå?

– Økonomisk bistand fra oss er ikke et alternativ akkurat nå. Det vi må gjøre er å få realisert flere elevboliger, men det vil allikevel ikke dekke det totale behovet. Derfor jobber vi politisk for å få enda mer økning i borteboerstipendet.

– I tillegg har vi skolefrokost på alle våre skoler og en elev- og lærlingetjeneste som bistår med alt det elevene måtte trenge hjelp til.

Dalseng Eide ber imidlertid de som leier ut til elever om å være sitt ansvar bevisst:

– Dette er det private markedet. Jeg vil appellere til de som leier ut å ikke ta for høy pris hos skoleelever.

LES OGSÅ: