Alarmerende lærertall: – Umulig å gjøre en god jobb

– Jeg hadde verdens beste jobb, men selv om møtene med elevene og relasjonene til dem var helt fantastisk, føltes det dessverre ofte som at det var umulig å gjøre en god jobb, sier Katrin Kummernes.

I høst sluttet hun i jobben som lærer. Nå har hun gått inn i vervet som hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bodø, og ser at det stadig er flere lærere som kjenner på det samme som henne.

– Jeg møter lærere som er fortvilte på egne vegne, men aller mest på vegne av elevene, sier Kummernes.

Og det ble ikke bedre da resultatet av årets lønnsforhandlinger ble klart for snart to uker siden.

Streiken som endte i ingenting

I slutten av september gikk lærerstreiken til tvungen lønnsnemnd, etter at over 8000 lærere over store deler av landet hadde stått på barrikadene for høyere lønn basert på utdanning og kompetanse i flere uker.

Ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som får i oppgave å avgjøre utfallet av streiken. Avgjørelsen derfra var nedslående for lærerne.

De vant ikke frem med noen av sine krav.

– Jeg vil ikke si at streiken ikke var til noen nytte. Det var en streik vi var nødt til å ta. Alternativet var at vi sa at det er ok at vi blir nedprioritert igjen og igjen, sier Trond Are Fjordtun.

Han er leder i Utdanningsforbundet i Bodø, en av kommunene der flest lærere ble tatt ut i streik i høst.

Både han og leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Anita Karlsen, frykter at resultatet fra lønnsoppgjøret kan få negative konsekvenser.

– Lærermassen i hele Nordland er provosert over at vi ikke fikk litt i alle fall. Jeg tror de føler seg mer distansert, både fra politikere som har et ansvar for å ivareta kvaliteten i skolen, men også fra KS som arbeidsgiverorganisasjon, sier Karlsen.

– Vi hører om folk som er misfornøyde og ser seg om etter andre jobber.

En helt fersk medlemsundersøkelse fra Utdanningsforbundet viser samme tendens. Ifølge undersøkelsen har lønnsoppgjøret svekket motivasjonen til ni av ti lærere.

Undersøkelsen viser også at to av fem lærere tror de kommer til å søke jobb et annet sted i løpet av de neste to årene.

I Troms og Finnmark bor den største andelen av lærere som ønsker seg bort.

– Jeg kan egentlig ikke si at jeg ble overrasket, dessverre, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet nasjonalt.

– Vi får jo meldinger fra våre tillitsvalgte lokalt som peker i samme retning. Det er klart, dersom mange søker seg vekk fra læreryrket og blir borte fra det, og man erstatter disse personene med ansatte uten lærerutdanning, så vil jo det være svært uheldig for Norsk skole og for elevenes undervisning.

Også Kommunesektorens organisasjon, KS, tar resultatene fra undersøkelsen på alvor.

KS vil finne løsninger

– Det er en del kommuner som har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, mens andre kommuner ikke har den utfordringen. Vi må hele tiden passe på at vi klarer å både rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i skolen, sier avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS.

I løpet av våren skal KS og lærerne inn i nye lønnsforhandlinger. Handal i Utdanningsforbundet har ei liste over hva han mener blir viktig å prioritere.

– Jeg tror det vil gjøre læreryrket mer attraktivt dersom vi får et lønnsløft for lærerne, hvis lærerne får færre oppgaver, hvis vi stenger bakdøra til klasserommet, altså ikke slipper inn folk uten lærerutdanning for å undervise, og dersom vi kan også slutte å kutte i skolebudsjettene, sier Handal.

Kristin Holm Jensen i KS er for så vidt enig.

– Lønn er én ting, men det er også viktig å skape en god arbeidssituasjon for lærerne, sier hun.

Og i Bodø håper den tidligere læreren Katrin Kummernes at lovnadene til KS er mer enn bare ord:

– Verdens beste jobb trenger å bli verdsatt av storsamfunnet.

Kunnskapsdepartmentet har avvist å kommentere saken.