Skal redde havet – vil bruke manetslim til å fange mikroplast

Norske forskere tror manetene kan bli en av nøklene til å redde havet. De vil bruke slimet til å fange mikroplast, mens resten av maneten kan bli eksklusive hudkremer og matretter.

Rachel Tiller viser frem en manet

Kronemanet fanget i Trondheimsfjorden på tokt med NTNU-fartøyet Gunnerus. Maneten var tidligere bare å se i enkelte fjorder sørpå, men nå er de observert helt oppe ved Svalbard, ifølge Rachel Tiller hos SINTEF.

Foto: SINTEF Ocean

Det høres litt science fiction ut. Men det er ikke kødd.

Du vet de hjerneløse, selvlysende skapningene som elsker mørket og driver rundt i havet med sine giftige tentakler.

Forskerne tror de vil herske i fjordene i fremtida fordi havet blir varmere. De har allerede begynt å bli et stort problem.

– De ødelegger garna til fiskerne, utkonkurrerer fisken i mange områder. Der det tidligere har vært bra fiskeområder ser vi bare maneter nå, forteller Rachel Tiller.

Hun jobber på SINTEF i Trondheim, og har de siste årene jobbet med å finne ut hva vi skal gjøre med manetplagen.

Etter fire år er nå «Gojelly» helt i innspurten, og de har allerede gjort svært spennende oppdagelser.

– Maneten kan fort bli en ny ressurs for fiskere i Norge. Det gjør at de kan være en del av løsninga til å fjerne ett problem fra havet, og samtidig løse en annen stor miljøtrussel, forklarer Rachel Tiller.

Nemlig utslippet av mikroplast i havet.

Rachel Tiller viser frem en manet
Foto: SINTEF Ocean

Vi må prøve å holde tunga beint i munnen, for prosjektet er rimelig komplekst.

Men forskerne ser allerede nå at slimet til maneten kan være en av nøklene til å redde havet.

Og i tillegg som bonus, kan kanskje den norske maneten bli eksklusive hudkremer og matretter. Nam nam!

Hvordan kan manetene redde verden?

For å ta det første først:

Nano- og mikroplast i verdenshavene et økende problem. 950 millioner kilo mikroplast slippes ut i havene våre årlig, og nordmenn alene slipper ut 8 millioner kilo.

Hvor store negative konsekvenser dette har på naturen, den marine næringskjeden og vi som spiser sjømat er fremdeles usikkert.

Vi kan i hvert fall slå fast at det ikke er bra å få plast i maten, men problemet med å fjerne mikroplasten er størrelsen. Det er så smått at vi ikke bare kan rydde den ut av havet.

Hovedmålet med prosjektet er derfor å finne ut hvordan vi kan stoppe mikroplasten før den faktisk havner i havet.

Andrew Booth hos SINTEF snakker på inn og utpust med stort engasjement på vekslende engelsk og norsk. Den ydmyke seniorforskeren vil ikke kalle seg selv noen ekspert, men det er trolig få som kan like mye som han om mikroplasten.

Han forklarer at det kan være stor størrelsesforskjell på én mikro- og nanoplastpartikkel.

– Det kan sammenlignes med en blåhval og et sandkorn. Derfor er det ikke så lett å plukke opp alt i vannrenseanleggene, sier Booth.

Andrew Booth

Andrew Booth er sjefsforsker på SINTEF og har jobba i mange år med mikroplast.

Foto: SINTEF

Men han påpeker at systemene vi har for vannrensing faktisk er ganske gode. Sandfilter gjør en god jobb med å rense vannet før det slippes ut i havet.

– Til og med de aller enkleste vannrensesystemene våre fjerner veldig effektivt mikroplastpartikler. Men det er fortsatt fem til ti prosent som slipper igjennom, forklarer han.

Samlet sett blir dette mye mikroplast over hele verden som havner i havet.

Men det er her de slimete manetene kommer inn. Det de har oppdaga er at slimet kan fange opp bitte små partikler. Selv den aller minste nanoplasten.

Manetslim filtrerer ut nanopartikler

Til venstre har de blandet en beholder med selvlysende nanoplastpartikler og vann. Det blir sendt gjennom et sandfilter, og når det treffer manetslimet helt øverst blir nanoplasten fanget. Det som kommer ut på andre siden er rent og helt fritt for nanoplast.

Foto: GoJelly
nanoplastfilter

I UV-lys ser du de fluoriserende nanopartiklene nede til venstre.

Foto: GoJelly

Den slimete løsningen på havplastproblemet

– Slimet gjør på en måte partiklene større. De fanges fremst i filteret og kan enkelt fjernes.

Og dette skjer helt uten noe ny teknologi. De bruker et helt naturlig stoff til å forbedre filteret.

Men det som er med slike systemer for avfallsvann og filtrering, er at det koster mye penger.

– Å gjøre endringer i et kommunalt vannrenseanlegg er vanskelig og dyrt. Du kan ikke bare skru dem av i et par dager.

Men siden dette kun er et naturlig stoff, tror de det har potensial til å enkelt kunne implementeres i allerede eksisterende anlegg uten at det trenger store modifikasjoner.

Manetens slim fungerer som en naturlig fangstmekanisme.

På tide å jakte maneter da?

Prosjektet slår altså to fluer i en smekk. De vil fjerne destruktiv forurensning av både maneter og mikroplast, samtidig som det åpner for nye muligheter for fiskerne.

– Vi har god dialog med fiskere, der mange har vist interesse og sagt seg interessert i å høste manetene. Det blir som et tilleggsfiske i en periode der de ikke fisker etter andre arter, forklarer Rachel Tiller hos SINTEF.

En viktig del av prosjektet har vært å lære mer om de mystiske manetene. For selv om vi vet at de er slimete og fanger opp mikroplast, så er det fortsatt mye usikkerhet rundt hvor de kommer fra og hvordan de sprer seg.

Derfor har de laget modeller for Adriaterhavet, Middelhavet og Norskehavet for å kartlegge hvordan manetene sprer seg med havstrømmene.

Dette gjør at fiskerne skal kunne vite hvor og når de kan fiske maneter.

Forskerne jobber samtidig med å utvikle protokoller for hvordan manetene skal håndteres. Det er litt lettere sagt enn gjort å få ut slimet som produseres under stress på innsiden av maneten.

De er sårbare dyr som består av 99 % saltvann. De må avsaltes og prosesseres riktig for at de skal kunne utnyttes.

I tillegg er manetene en del av økosystemet, enten vi vil det eller ikke.

– Vi kan ikke bare støvsuge fjordene for maneter fordi de er en pest og plage. Det vil forstyrre biomangfoldet.

Manetene er mat for havskilpadder og mange andre dyr.

– Det er litt som myggen, som er dødsslitsom for oss mennesker, men viktig for andre dyr, forklarer Tiller.

All denne kunnskapen og mer til må derfor på plass før fiskeridirektoratet kan lage forvaltningsplaner for storskala høsting av maneter.

Norsk eksklusiv manet-fuktighetskrem?

Hvis det blir et marked og en verdikjede for manetene, er forskerne sikre på at manetene vil være en viktig ressurs for oss.

De ser muligheter for at manetene kan brukes til gjødsling innenfor jordbruk og akvakultur.

I tillegg til forskningen på mikroplast har prosjektet kommet med flere nye opplysninger. De samlede dataene tyder på at bruk av manetslim i kosmetikk ser lovende ut.

– Testene har vist en høy konsentrasjon av kollagen, og en meget effektiv evne til å binde vann – egenskaper som tyder på at manetslim egner seg svært godt til bruk i kosmetikk, skriver de om prosjektet.

De har også sett på hvordan man kan lage nye og spennende retter fra spisbare maneter.

Prosjektet har levert en kokebok for maneter som representerer de første vestlig oppskriftene som bruker maneter som mat.

Som for eksempel «Jellyfish and cuttlefish tagliatelle».

Høres jo digg ut det?

Stor manet
Foto: SINTEF Ocean

Er alt dette realistisk?

Rachel Tiller sier at funnene de har gjort er lovende i den grad at vi ser mulighetene for hvordan vi kan utnytte manetene.

– Vi kan bruke dem til en rekke formål. Men det er ikke ubegrensa maneter. Det kan bli et problem, siden man trenger såpass mye.

De tyske forskerne prøvde seg på å utvikle en oppdrettsmerd for maneter, som de satte ut i Madeira.

– Det gikk veldig galt. Det var vind, storm og de hadde mye trøbbel. De kunne nok ha lært mye av norske fiskeoppdrettere.

Hvor lang tid vil det ta før vi fisker maneter i Norge?

– For 10 år siden sa jeg 10 år. I dag vil jeg sikkert også si om 10 år. Det å lage forvaltningsplaner tar tid, forklarer Tiller.

Mikroplasteksperten Andrew Booth er også forsiktig optimistisk, selv om funnene er viktige.

– Vi innså at de naturlige egenskapene til manetene er helt utrolige. Men på samme måte som andre organiske materialer, bryter de ned. Manetslimet er ikke stabilt veldig lenge.

Han stiller også spørsmålstegn ved de etiske spørsmålene rundt å høste levende maneter som skal brukes som vannavløpsfilter.

– Realiteten er ofte litt annerledes enn målet vi satte oss til å begynne med. Jeg ser ikke for meg at ethvert vannrenseanlegg i Norge skal ha egen manetfarm nabobygget, sier Booth.

Han ser for seg at de kanskje kan lage et syntetisk produkt på sikt som er inspirert av egenskapene til maneten.

Men det blir neste prosjekt, som de nå har inne en søknad om finansiering på.

– Jeg er glad for at vi kan se på naturen og bli inspirert og finne innovative løsninger, små måter å forbedre ting på. Vi forstår naturen litt bedre for hver dag. Vi finner hele tiden nye ideer hentet fra naturen. Vi oppnådde det vi ville med prosjektet.