Hopp til innhold

Oppdaga 44 nye korallrev i Norge, men mange var døende: – Det er et mysterium

Havforskningsinstituttet har oppdaga 44 nye korallrev langs norskekysten i år. Men jubel ble til bekymring da forskerne innså hvor mange av disse som er døende.

Korallrev

KORALLDØD: Slik ser det ut når norske kaldvannskoraller er døende. Fargeløst og dekket med grått slam.

Korallrev og uer

Langt nede på dypet langs norskekysten har forskerne oppdaga 44 nye korallrev så langt i år.

Foto: Havforskningsinstituttet
Korallrev

Havforskningsinstituttet har funnet dem under to tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars i år med Mareano-prosjektet, som kartlegger havbunnen.

Foto: Havforskningsinstituttet
Korallrev i Norge

Det er registrert flere enn 800 arter som lever på korallrevene i Norge.

Foto: Havforskningsinstituttet
Korallrev

Det er funne korallrev langs hele kysten fra Viken til Troms og Finnmark, med unntak av langs sørlandskysten og helt øst i Finnmark.

Norske koraller

Polyppene bor i kalkskjelettene som danner korallrev. Dette er viktige leveområder for blant annet små krepsdyr.

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Norge er mest kjent for fjell, skog, vidde og fjord.

Men noe mer ukjent, som ikke vises så godt for folk flest, er at Norge har masse vakre og fargerike korallrev langs kysten og ute i havet.

– Egentlig burde vi legge til korallrev på den lista, selv om de ligger på dypet utilgjengelig for folk flest, sier Pål Buhl-Mortensen.

Nøyaktig hvor mange korallrev vi har i Norge er usikkert, men det er ikke utenkelig at det finnes flere enn 10.000.

Så langt er om lag 1500 observert. Norge er det landet med størst tetthet av kaldtvannskoraller.

Bare så langt i år har Havforskningsinstituttet oppdaget 44 nye korallrev. Det gleder Pål Buhl-Mortensen, som har vært med på tokt for å kartlegge havbunnen.

Pål Buhl-Mortensen

Pål Buhl-Mortensen er seniorforsker hos Havforskningsinstituttet. For å finne korallrevene har de brukt videoriggen på bildet, som slepes etter forskningsfartøyet G.O. Sars.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Dette er mange på så kort tid. Sammen med geologene er vi nok blitt flinkere til å lete etter dem, forklarer han.

Han er også glad for å se at ingen av disse hadde nye skader fra fiskeri og tråling, som enkelte steder ødelegger korallene.

– Disse korallrevene er et gledelig tilskudd. Det er viktig at vi får kartlagt flere, smiler forskeren.

Men han er likevel bekymret over det de fant.

NRK forklarer

Hva er egentlig koraller?

Et senter for marint liv

Korallrev er grunner i havet som er bygd opp av kalkskjeletter. Her bor koralldyrene som kalles for en polypper. Revet vokser ved at de nye polyppene danner sitt eget kalkskall på toppen av de gamle.

Med tiden vokser revet seg gradvis større, hvor det til slutt kan bli et enormt senter for marint liv.

Hvor stort da?

Enkeltrev kan bli opp til 50 meter høye, og ofte vokser de sammen og danner lange sammenhengende «hauger» av koraller. Slike hauger kalles ofte korallrevkompleks.

Woah..

Ja, det største kaldtvannskorallrevet i verden ligger utenfor Røst og er kjent som Røstrevet. Det ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 km langt.

Er det sånn som det store korallrevet i Australia?

Nja. Det folk flest tenker på når du nevner koraller, er tropiske korallrev som for eksempel Great Barrier Reef. Det er verdens største korallrev og ligger i Australia.

Det er der Nemo bor :)

Korallrev i Norge

Utenfor tropeområdene finnes ikke levende korallrev som når havoverflaten. De nordiske revkorallene lever vanligvis på strømrike steder på 100–500 meters dyp. Langt nede i det mørke og kalde dypet.

Hvorfor er de viktige?

Korallrevene er viktige for dyreliv og andre organismer. De kan bli opp til 10.000 år gamle, og fungerer som store lager for Karbondioksid (CO2).

Men de er sårbare økosystemer og ødelegges lett. 

Hvilke trusler står de overfor i dag?

Menneskelig aktivitet er den største trusselen mot korallrevene. Mudring av havner, jordbruk og erosjon øker partikkelmengden i vannet, som avleires på korallrevene.

I 1999 ble det oppdaget at de norske revene var skadet av bunntråling. Da ble det innført midlertidig stopp i trålfisket. Etter det har flere korallrevområder blitt fredet.

Lærte du noe?

Ja!
95%
Nei.
5%

1 197 stemmer

Flere korallrev er døende

Selv om de nye korallrevene ikke hadde skader, ser det ut som flere av dem er døende.

De kan med sikkerhet si at én tredjedel av korallrevene var friske og levende. Likevel er det vanskelig å fastslå hvor mange som er helt døde med metoden de bruker til kartlegging. Man må se på hele revet for å fastslå om det er helt dødt.

Korallrev

Slik ser det ut når norske kaldvannskoraller er døende. Fargeløst og dekket med grått slam.

Foto: Havforskningsinstiuttet

– Noen steder står det kolonier hvor det bare er små levende tufser igjen på koloniene som likner på enorme blomkålhoder, og resten er grått og nylig dødt. Det er ingen tegn på påførte skader. Hva er det som skjer, spør Buhl-Mortensen.

Han håper at de nå kan prøve å finne ut hva som skjer med enkelte av de norske korallene.

Det er jo litt rart at de plutselig skal begynne å dø, etter å ha levd i beste velgående i flere tusen år, sier han.

– En hypotese kan være at det er økt partikkelinnhold i sjøen, at det kommer for mye nedfall langs kysten. I fjorder er det lett å skylde på oppdrettsnæringa. Kanskje har det vært noe endringer i produksjonen av plankton, undrer forskeren.

Korallrev

Slik ser det ut når revet er friskt. Det er små grå partier, men de hvite partiene dominerer korallrevet som tilsier et gode vekstforhold.

Foto: Havforskningsinstituttet

De har heller ikke noe data som viser at temperaturendringen har blitt så kraftig her at de skal begynne å drepe korallene.

Mer karbondioksid (CO2) i atmosfæren gjør også at havets pH-nivå blir lavere. Havet er altså i ferd med å bli surere.

Ifølge Buhl-Mortensen viser eksempler fra områder med naturlig surt vann at korallene vil slite med å bygge kalkskjelett, men det vil ikke drepe korallene, slik som de har sett nå.

– Havforsuring er et fryktet scenario i fremtiden, men det er ikke blitt dokumentert slike endringer i våre havområder ennå, forklarer han.

– Det er et mysterium rett og slett, konstaterer han.

For de korallrevene som nå holder på å dø, kan ikke ha vært døende i 1000 år. Det må ha begynt nylig, tror forskeren.

– Det som er alarmerende er at vi fant flere eksempler på nedslammede og døende korallrev. Vi ser at de har vært friske og levende frem til i hvert fall 20 år siden.

De vet ikke om dette er sykliske fenomener som de ikke har vært klar over, eller om det har skjedd en endring i havmiljøet de senere årene.

Vil ha overvåkning av koraller

Mange fjorder har korallrev som ligger nært bebyggelse og nært infrastruktur. Ifølge Buhl-Mortensen finnes det mer enn 150 kystnære korallrev i Norge.

– Det ville være lettere å lage et såkalt havbunnsobservatorie nært kysten, enn det vi nå har i Lofoten og Vesterålen. Det har stått i mange år, men svært få vet om det.

Nærmere kysten der folk bor er korallrevene utsatt for andre, og kanskje større trusler enn de som ligger i dypet på oljesokkelen.

Korallrev og uer

Det er et rikt og variert dyreliv på de gamle døde delene av korallrevet. Her ser vi ulike hornkoraller og uer. Det er registrert flere enn 800 arter som lever på korallrevene i Norge.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Det er akvakultur, kloakkutslipp, avfallsdumping, gruveavfall, forsøpling og fiskeri med liner garn og teiner.

Det er en langt mer diffus påvirkning fra mange kilder. Men det er lite samlet interesse for å få kartlagt og overvåke disse.

WWF vil ha mer forskning og vern

Fortsatt vet vi egentlig ganske lite om de store havområdene rundt oss. Marinbiolog Fredrik Myhre i WWF er ikke overrasket over at Havforskningsinstituttet finner noe nytt nesten hver gang de er ute på tokt.

Fredrik Myhre, Seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i Verdens Naturfond, WWF.

Fredrik Myhre er seniorrådgiver og marinbiolog hos Verdens naturfond (WWF).

Foto: Geir Barstein / WWF

– I snitt har verdens havforskere funnet en ny art i uken siden 2015. Vi mennesker er helt avhengige av de fornybare naturverdiene havet gir. Skal vi kunne ta godt nok vare på livet i det store blå trengs det forskning, mener Myhre.

WWF har etterspurt en kraftig økning i budsjettene til havforskning fra regjeringens side.

– Disse funnene er nok et bevis på at vi ikke bare trenger mer kartlegging, men også mer vern. Verdens ledende havforskere sier at vi trenger å verne minst 30 prosent av havet innen 2030. Vi må verne våre viktigste naturområder for å ta vare på havet for fremtidens generasjoner, sier Myhre.

Derfor er korallene så viktige

Korallene er viktige for oss. Men vi vet egentlig ikke nøyaktig hvor viktige de er i økosystemet.

– Det er viktig at vi klarer å kartlegge dem og få dem på kartet, og at vi kan ta hensyn til dem og at vi kan unngå å ødelegge store biologiske strukturer som er opp til 10.000 år gamle. De står for et stort biologisk mangfold, sier Buhl-Mortensen.

Norske koraller

Polyppene bor i kalkskjelettene som danner korallrev. Dette er viktige leveområder for blant annet små krepsdyr.

Foto: Havforskningsinstituttet

Vi skal faktisk ikke lengre enn 20 år tilbake i tid før korallrevene kun ble sett på som sjeldne, spennende, og eksotiske naturtyper.

– De er faktisk mer vanlige, og vi tror de har en viktigere rolle i økosystemet enn det vi har vært klar over. Det må vi lære mer om, forklarer Buhl-Mortensen.

Det er massevis av organismer i havet som potensielt har interessante naturlige stoffer som kan brukes, blant annet til medisin.

– Det er en stor ukjent ressurs, sier Buhl-Mortensen.

På sitt tokt fant de ikke bare koraller, les mer om hvordan de bidro til å oppklare et 108 år gammelt skipsmysterium: