NRK Meny
Normal

Denne maneten invaderer norske fjorder

På få år har periphyllamaneten invadert flere norske fjorder. Mens forskerne forsøker å finne årsaken, fortviler rekefiskerne over at maneten ødelegger levebrødet deres.

Kronemanet

Tidligere var denne manettypen kun å se i Sognefjorden. Der har den levd i over 100 år. Men de senere årene har maneten beveget seg stadig lenger nordover.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Det er tidlig morgen når Morten Krogstad og Andrea Bozman møtes i Mørkvedbukta i Bodø. Fra forskerstasjonen til Universitetet i Nordland skal de på en spesiell jakt, da trengs det også spesielt utstyr.

– Dette er egentlig en planktonhåv, men det har vist seg at denne egner seg veldig godt til å fange periphyllamaneter, forklarer Morten Krogstad, og viser fram en svær håv med en diameter på 1,25 meter.

Fra Bodø går turen med båt til Sørfolda. Båtturen på tre timer har de tatt mange ganger de siste årene etter at fjorden fikk et nytt bekjentskap for noen år siden. Sørfolda ligger nord for Bodø og ble i 2012 ble invadert av periphylla perifhylla, også kjent som kronemanet. En dypvannsmanet som lever over hele verden, men som har blitt mer vanlig i stadig flere norske fjorder på få år.

Kronemanet

Periphylla periphylla har på få år kommet inn i stadig flere norske fjorder.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Beveger seg nordover

Tidligere var denne manettypen kun å se i Sognefjorden. Der har den levd i over 100 år. Men de senere årene har maneten beveget seg stadig lenger nordover. Den begynte med å komme inn i Lurefjorden på 70-tallet, før den kom i Halsafjorden i 1984.

Fra årtusenskiftet har den beveget seg stadig lenger nordover og innvadert flere fjorder. Blant annet Trondheimsfjorden, Vefsnfjorden, Alstenfjorden og altså Sørfolda, som er det nordligste den hittil har beveget seg.

– Vi vet ikke årsaken til hvorfor den invaderer noen fjorder, mens andre fjorder er helt fri for manet, sier Andrea Bozman på tur ut til Sørfolda.

– Det er underlig, fortsetter hun.

Fisken har forsvunnet

Den canadiske kvinnen studerer marin-økologi ved Universitetet i Nordland, og har valgt maneten som tema for sin doktorgradsavhandling. Til daglig undersøker hun de tidlige stadiene av maneten under mikroskopet på laboratoriet i Bodø. I dag er hun imidlertid med ut på fangst.

– Vi ser på flere faktorer for å finne årsaken. En forklaring kan for eksempel være vannkvaliten. Vi sammenligner fjordene hvor maneten har kommet, med fjorder hvor den ikke er. Det kan gi oss et svar på hvorfor den har kommet i akkurat disse fjordene, sier Bozman.

Selv om pherifyllamaneten lever over hele verden, er det ingen steder hvor konsentrasjonen er så tett som i de norske fjordene. I Lurefjorden har kronemanetene samlet seg over tusen ganger mer konsentrert enn i havet, selv om bunnen er langt grunnere enn hva manetene pleier å foretrekke, skriver Dagens Næringsliv.

I Lurefjorden og flere av de andre fjordene har fisken forsvunnet samtidig som maneten har kommet.

– Det er ikke nødvendigvis manetens skyld. Flere av fjordene har blitt mørkere de senere årene, og fisken trenger sollys. Maneten på sin side trives der det er mørkt. Den dør hvis den blir utsatt for sollys, forklarer den canadiske forskeren.

– Vi undersøker om det samme har skjedd i fjordene i Nordland, legger hun til.

Om natten kommer kronemanetene til overflaten i Lurefjorden i Hordaland. Undervannsfoto: Gisle Sverdrup, andre foto: Nils Arne Sæbø NRK.

Se video når maneten kommer til overflaten i Lurefjorden.

Ødelegger for rekefiskerne

Noen som gir periphylla-maneten skylda, er rekefiskerne.

I Bodø viser rekefisker Harald Stordal Jensen fram bilder fra da han forsøkte å tråle etter reker i en av fjordene maneten har kommet.

Kronemanet

Dette synet møtte rekefisker Harald Stordal Jensen

Foto: Harald Stordal Jensen

– Jeg klarer så vidt å skimte en reke eller to mellom alle manetene. De siste to-tre årene har det blitt bare mer og mer manet, fortviler Jensen.

På kartet viser han frem områdene hvor man har opplevd å få manet i reketrålen. Han mener inntrengeren ødelegger mye av livsgrunnlaget.

– Problemet er at den tetter igjen redskapene våre. Om rekene har blitt fortrengt eller spist opp av maneten, skal jeg ikke si. Men maneten gjør i alle fall at vi ikke klarer å fange reker på tradisjonelle trålfelt, sier rekefiskeren.

Kronemanet

Det ble lite reker, men mye manet for rekefisker Harald Stordal Jensen

Foto: Harald Stordal Jensen

– Maneten har invadert et stort område. I fjor ble vi nødt til å flykte til Finnmark på slutten. Jeg er skeptisk til framtida, sukker han.

Havner i håven

Båten fra Universitetet i Nordland er fremme i Sørfolda. Det er blikkstille hav og vakkert vårvær.

– Vi har fått manet her tidligere, så jeg tror vi skal ha gode sjanser, sier Morten Krogstad i det han slipper håven ut i vannet.

Håven skal senkes ned over 500 meter til den når havbunnen. Imens kan forskerne nyte vårværet. Snart får de vite om de får napp.

Morten Krogstad

Morten Krogstad senker en planktonhåv til 500 meters dyp. Der håper han å få fanget periphylla periphylla.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Det er ikke så stort område håven vår filtrerer. Så hvis vi klarer å fange maneter med denne håven, er det en klar indikasjon på at her er det mye manet, forklarer Morten Krogstad.

Og turen blir ikke bortkastet. Håven heves fra havbunnen, ut kommer det nærmere 10 maneter av ulik størrelse.

– Cool, excellent, utbryter Bozman.

Har kommet for å bli

Hun finner fram målebåndet og undersøker størrelsen på flere av manetene. Dette gjøres hver gang de er ute på fjorden, for å få et grunnlag for å si om populasjonen i fjorden forandrer seg. Funnene viser at det blir stadig større og flere maneter i fjorden.

– Vi ser at maneten både vokser og formerer seg. Så store maneter som dette fant vi ikke for noen år siden, sier Andrea Bozman.

Funnet gjør at Bozman tror manet har kommet for å bli i Sørfolda. Men hvilke konsekvenser den får for økosystemet er for tidlig å si.

Andrea Bozman

Andrea Bozman vil i høst levere doktorgraden sin om periphylla periphylla.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Jeg vil ikke automatisk konkludere med at manetenes inntog er negativt. Det er så mange faktorer vi ikke har fått undersøkt. For fiskerne skaper den problemer ved at de ikke kan fiske lenger, men for økosystemet trenger det ikke være negativt selv om det blir forandret. Vi er nødt til å forstå det store bildet først, sier Bozman.

Kan bli stoppet av midnattssola

Dagen på fjorden er over, og båten returnerer til Bodø. Men hvor periphylla-maneten vil bevege seg i årene som kommer, er det ingen som vet. Spørsmålet er om den vil forsette ferden oppover norskekysten, eller om den stopper opp i Sørfolda. Forskerne tror midnattssola kan begrense vandringen.

– Selv om maneten lever på havbunnen, trekker den opp til havoverflaten på natten. Den nordnorske sommeren med sol hele døgnet kan derfor gjøre at den ikke vil bevege seg lengre nordover. Det blir spennende å se hva som vil skje de kommende årene, sier Andrea Bozman.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Surfer Shannon Ainslie blir jaget av spekkhoggere som forveksler han med sel, skal vi tro forskerne.
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?