Hopp til innhold

Kan være mye mer skadelig plast i naturen enn vi vet om

Forskningen tyder på at jo mindre plastpartiklene er, jo farligere er de. Men ingen vet ennå hvor mye av den aller minste plasten som befinner seg i naturen.

Isoporforurensing i skjærgården i Grimstad

Isoporkuler fra flytebrygger som har gått i oppløsning, ble spredd over store deler av skjærgården i Grimstad i fjor.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Plast er rundt oss overalt. Men nøyaktig hvor mye, er det ingen som vet. I hvert fall ikke når vi snakker om de aller minste plastpartiklene – de som også kan være de mest skadelige, skriver Havforskningsinstituttet (HI).

– Et stort antall vitenskapelige artikler viser at dersom man eksponerer dyr og plankton for plastpartikler, så får det negative effekter. Vi ser også at desto mindre partiklene er, desto mer negative effekter får de, sier forsker Tanja Kögel ved HI.

Det forskerne vet etter å ha eksponert en rekke organismer for mikroplast, er følgende:

NRK forklarer

Det forskerne vet etter å ha eksponert en rekke organismer for mikroplast, er følgende:

Det forskerne vet etter å ha eksponert en rekke organismer for mikroplast, er følgende:

Dette vet forskerne:

  • Plasten kan skade forplantningsevnen
  • Plasten gjør at flere dør
  • Plasten gjør at flere har energiproblemer
  • Plasten gjør at flere har betennelser og hormonubalanse

Kan være mye mer skadelig plast i naturen enn vi vet om

– Men alt dette har blitt undersøkt med ganske store mengder. Og vi vet ikke om disse mengdene foreligger i miljøet eller ikke, fordi vi ikke kan måle det, sier Kögel.

Har ikke blitt overvåket

Sammen med flere kolleger ved HI og Universitetet i Bergen har hun oppsummert alle publiserte laboratorieforsøk frem til 2018, hvor organismer i vann har blitt eksponert for mikro- og nanoplast.

Felles for mange av plaststudiene forskerne har sett på, er altså at de fastslår at små plastpartikler er giftigere for livet i havet enn større plastpartikler.

Men her dukker det også opp et problem. Forskerne aner nemlig ikke hvor mye av de aller minste plastpartiklene som befinner seg i miljøet rundt oss. Med andre ord kan det være mye mer skadelig plast i naturen enn det vi er klar over.

– Det som blir overvåket, er partikler ned til en halv millimeter eller ned til en tidel av en millimeter, sier Kögel.

Men forskningen tyder altså på at det er partiklene som er mye mindre enn dette som er de giftigste.

– Det er disse små partiklene som viser mest negativ effekt i dyreforsøk. Men det er ikke de som er blitt overvåket i naturen.

Mikroplast tatt opp (venstre) og i tarmen i blåskjell

PÅ INNSIDEN: Til venstre ser man mikroplast som er blitt tatt opp i tarmen i blåskjell. Til høyre ser man plastpartikler inni tarmen til blåskjell.

Foto: Inger Lise Nerland Bråte / NIVA

Dyrt

Kögel forteller at disse partiklene kan være så små som en tjuetusenedel av en millimeter. Og for å vise hva slags forskjell vi egentlig snakker om, forklarer Kögel.

– Størrelsesforholdet mellom det som blir studert i miljøet, sammenlignet med de minste partiklene i dyreforsøk, er som forholdet mellom meg og Alpene.

Og utfordringen blir da at vi ikke vet om organismene tar skade av den aller minste mikroplasten i naturen. Det er fordi vi ikke vet om det er så store mengder at de har en faktisk giftvirkning.

– Undersøkelser viser at så og så mange partikler gjør så og så store skader på en bestemt organisme. Men vi vet ikke hvor store mengder som er i naturen.

– Og før vi kan si om noe er giftig, må vi vite hvor mye som egentlig befinner seg i naturen.

Det forskerne imidlertid vet er at finnes flere små plastpartikler enn store partikler i miljøet. Det kommer frem i de cirka 10 artiklene som er publisert som måler ned til 10 mikrometer

Det er for så vidt også ganske logisk når man vet at plasten smulder opp i naturen. Kutter du en én centimeter stor terning i én millimeter store terninger, får du 1000 biter i stedet for en. Og sånn fortsetter det.

Kögel og hennes kollegaer over hele verden jobber for å finne metoder for å få oversikt over også den minste plasten.

– Det er flere laboratorier rundt omkring i verdenen som jobber med det, sier hun.

Men det er dyrt.

– Bare det å sette i gang med metodeutvikling krever relativt dyre instrumenter som mange laboratorier ikke har råd til gjennom vanlige forskningsmiddelkanaler.

– Og det er egentlig helt vilt når man tenker på hvor stor plastindustrien er. For i dette forholdet er instrumentene kanskje ikke så dyre likevel: Vi snakker her om priser mellom 2 og 6 millioner norske kroner per instrument. Vi har heldigvis fått finansiering for dette av Nærings- og Fiskeridepartementet, sier Kögel.

Plast i havet er et økende miljøproblem. Dersom plastmengden i havet ikke minskes, vil det være mer plast i havet enn fisk i 2050.

Rapport fra World Economic Forum

Skadelig for mennesker?

Men så er det ett spørsmål til som er verdt å stille: Skader plasten oss mennesker?

I 2018 fant forskerne for første gang mikroplast i mennesker, men svaret på hva det egentlig betyr for oss har forskerne stått uten noe sikkert svar på. Det er noe en gruppe forskere ved Universitetet i Bergen vil gjøre noe med, uten at de er kommet til noen konklusjon.

Imidlertid mener WHO at de fleste plastpartiklene i drikkevannet går rett gjennom tarmsystemet uten å bli tatt opp i kroppen .

Men Kögel sier at enkelte har estimert at vi spiser et kredittkort med plast hver uke. Men dette er et veldig usikkert estimat. Blant annet fordi vi ikke kan måle de aller minste partiklene ennå.

Kögel understreker et annet åpenbart problem i å finne ut hvor skadelig plasten er for oss mennesker.

– Vi kan ikke eksponere mennesker med vilje for noe vi tror er skadelig.

Mirkoplasten vinner veien inn i kroppen vår

FINNER VEIEN INN: Mikroplast finner veien inn i kroppene våre via flere kilder.

Foto: Catherine Mouneyrac
mikroplastkilder2

FLERE KILDER: Mulige kilder til mikroplastpartikler funnet i mennesker.

Foto: Scientific American. 2018 Sept
Mens du har lest denne artikkelen har det havnet 0.0 tonn plast i havet. Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet

Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Ta quizen og redd hvalen