NRK Meny
Normal

Maja og Ivas bestefar overlevde brutalt fangenskap: – Sterkt å tenke på at sju av ti døde

Ingen fangegruppe ble verre behandlet på norsk jord enn de første jugoslaviske fangene som sommeren 1942 kom til Nordland. Sju av ti døde de ni første månedene. – En sterk opplevelse å være her, sier Iva og Maja Dimitrjevic.

Iva og Maja Dimitrjevic

BARNEBARN: Jugoslaviske krigsfanger ble minnet 75 år etter at de kom til Saltdal. Nærmere 2000 døde i møtet med Nord-Norge. Maja og Iva Dimitrjevic er barnebarna til en av dem som overlevde fangenskapet.

Foto: Malin Nygård Solberg

– Det er mange følelser på samme tid. Jeg er trist over at bestefaren min måtte gjennomleve grusomheter i flere år som krigsfange. Samtidig føler jeg stor stolthet og takknemlighet overfor Norge, sier datteren Gordana Dimitrjevic.

Sammen med barna Iva, Maja og Lukas deltar hun i 75-årsmarkeringen for ett av de mørkeste kapitlene i 2. verdenskrig i Saltdal i dag, med kong Harald til stede.

– Det er en stor opplevelse. Bestefar døde før vi ble født, men kjenner godt til skjebnen han og medfangene hans led her. Derfor er det ekstra spesielt å være her i dag, sier forteller Iva Dimitrjevic.

Om lag 2.839 jugoslaviske og 15.500 sovjetiske krigsfanger døde i leirer i Norge. Deres liv var en daglig kamp for å overleve beinhardt tvangsarbeid med å bygge veier, tyskernes tilfeldige avrettinger – og sulten.

Sju av ti døde

Minnemarkering i Botn i Saltdal. Iva, Lukas og Maja er barnebarn til en fangene
Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Ingen fangegruppe ble verre behandlet på norsk jord enn de første jugoslaviske fangene som sommeren 1942 kom til Nord-Norge. De 2.600 første fangene ble bevoktet av SS, som hadde fått ansvaret for fangeleirene. Blant vaktene var også 400 hirdmenn og andre nordmenn som deltok i drap på fanger.

Gordana Dimitrjevics far Tihomir Mikolic var en av de få jugoslaviske krigsfangene som overlevde fangeoppholdet i Norge.

– Han opplevde masse grusomheter mens han var krigsfange i Botn leir. I alle år etter krigen hadde han sterke fysiske plager, og døde da han var 68 år.

Mikolic fikk den verst tenkelige start da han ankom Saltdal i med en fangetransport vinteren 1943.

Serbisk krigsfange Tihomir Mikolic døde i 1992, 68 år gammel

Tihomir Mikolic var en av de få jugoslaviske krigsfangene som overlevde fangeoppholdet i Norge. Han døde i 1992, 68 år gammel.

– En soldat dyttet ham av skipet med geværet sitt slik at han falt over bord. Både medfanger og en tysk soldat ville hjelpe han opp, men kommandanten nektet, forteller datteren.

Mikolic klarte å komme seg i land, men var nedkjølt, fikk feber og ble syk. Sammen med en rekke andre jugoslaver og russere bygde han veistrekninga som er kjent som Blodveien.

– Han har fortalt at han var døden nær flere ganger, men det var hans lykkelige skjebne at han skulle overleve krigen.

Befolkningen i Saltdal bidro så godt det lot seg gjøre med å hjelpe fangene med mat og klær. Det ble knyttet vennskap som er levende den dag i dag.

Han var med i Vennskapssambandet Norge-Vest Balkan og ledet flere turer til Norge i etterkrigstiden. Han var selv ti ganger tilbake i Saltdal etter krigen, forteller datteren.

Elsket nordmenn

Kong Harald besøker krigskirkegården i Botn i Saltdal

De jugoslaviske borgerne som døde i fangeleirer i Nord-Norge, er samlet på den jugoslaviske krigskirkegården i Botn i Saltdal. 1657 serbere ligger begravd der. Serbias ambassadør Suzana Boskovic Prodanovic og kong Harald la ned krans på minnestøtta for å hedre de som endte sitt liv her.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Gordana Dimitrjevic er født etter krigen, men vokste opp med historiene om de snille og hjelpsomme menneskene i Norge.

– Han overførte disse følelsene til meg. Derfor er vi har i dag, sier Dimitrjevic, som i dag bor i Oslo.

De tre barna Iva, Maja og Lukas deltok også på minnemarkeringen i Botn i dag, i serbiske folkedrakter. De fikk det ærefulle oppdraget med å overrekke kransene som kong Harald og Serbias ambassadør Suzana Boskovic Prodanovic la ned på minnestøtta på krigskirkegården. Kirkegården ble innviet 26. september 1954 og er siste hvilested for 2.074 døde.

– Det er en stor ære for hele familien. Pappa ville svært stolt av alle tre om han hadde vært her i dag.

Jugoslaviske fanger på veiarbeid i Botn-området i Saltdal under krigen.

Jugoslaviske fanger på veiarbeid i Botn-området i Saltdal under krigen. Bildet er tatt av Organisation Todt, Hitlers ingeniørorganisasjon.

Foto: Salten museum

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.