NRK Meny
Normal

Walter (85): – Glemmer aldri grusomhetene fangene ble utsatt for

Ingen fangegruppe ble verre behandlet på norsk jord enn de første jugoslaviske fangene som sommeren 1942 kom til Nordland. – Det er umulig å glemme det jeg så som 12-åring, sier Walter Johansen.

Kong Harald besøker krigskirkegården i Botn i Saltdal

KRIGSKIRKEGÅRD: Serbias ambassadør til Norge, Suzana Boskovic Prodanovic og kong Harald la ned kranser på minnestøtta over krigsfangene i Saltdal.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Walter Johansen, Saltdal

GLEMMER ALDRI: Walter Johansen (85) har trukket i finstasen når han deltar på 75-års minnemarkering for de jugoslaviske fangene i Nordland.

Foto: Kari Skeie / NRK

Ett av de mørkeste kapitlene i 2. verdenskrig markeres i dag i Saltdal med kong Harald til stede.

– Denne dagen betyr kolossalt mye for meg. I dag skal vi minnes de som ga sitt liv under tvangsarbeidet her, og feire vennskapet som oppsto mellom Serbia og Norge, sier Walter Johansen (85).

Som 12-åring i Saltdal opplevde han at det kom hundrevis av jugoslaviske krigsfanger til den fredelige nordlandsbygda med knappe 2000 innbyggere.

Nordmenn deltok i drap og tortur

I 1942 ville det tyske Reichskommissariat bygge ut riksvei 50 i Nord-Norge, og ba om sovjetiske krigsfanger som tvangsarbeidere. Da dette ikke gikk, fikk de en avtale med SS i Serbia om å få fanger sendt fra Jugoslavia. Dette var lokale partisaner som kjempet mot tyskerne i skogene og fjellene eller sivile som bodde i landsbyer som hjalp partisanene.

I juni ankom 2.600 Norge bevoktet av SS, som hadde fått ansvaret for fangeleirene. Blant vaktene var også 400 hirdmenn og andre nordmenn som deltok i drap på fanger.

Johansen vokste opp i nærheten av en av fangeleirene, og ble vitne til grusomheter som har preget han hele livet.

– Det var en forferdelig råskap. Det var pinsler og slag hele tiden. Det var ikke bare av tyske SS-soldater, men også av nordmenn. Det går ikke an å snakke om, sier 85-åringen.

Ga fangene mat

Tvangsarbeid på Finlandsveien, Karasjok

SJU AV TI DØDE: Av de jugoslaviske fangene som var under SS-kommando i Nord-Norge i ni måneder døde 72 prosent.

Foto: Rehe / Bundesarchiv, Federal Archives of Germany

Det var strengt forbudt å snakke med de jugoslaviske krigsfangene, men 12-åringen brød seg ikke om advarslene.

Befolkningen i Saltdal bidro så godt det lot seg gjøre med å hjelpe fangene med mat og klær. Det ble knyttet vennskap som er levende den dag i dag.

Av kontingenten som var under SS i Nord-Norge i ni måneder døde 1931 av 2664 fanger – hele 72 prosent. Det var fire leire i Nordland og en i Finnmark.

Gravlagt i Saltdal

Finn Rønnebu - konservator blodveimuseet

BRUTAL BEHANDLING: Det finnes flere beretninger både fra fangene selv og norske vegarbeidere som observerte hvordan fangene ble behandlet. – Det var usedvanlig brutalt. De ble skutt på jobb, til og fra jobb og mens de oppholdt seg i leiren. Ellers var det en brutalitet som savner sidestykke i norsk historie, sier konservator Finn Rønnebu.

Foto: Kari Skeie / NRK

Konservator Finn Rønnebu ved Blodveimuseet i Saltdal forteller at dødsraten var ekstrem den første tida.

– De første fangene ble satt til å bygge veien mellom Saksenvik og Botn. Den fikk raskt navnet Blodveien på grunn av den brutale behandlingen av den ekstra arbeidskraften som fangene utgjorde.

De jugoslaviske borgerne som døde i fangeleirer i Nord-Norge, er samlet på den jugoslaviske krigskirkegården i Botn i Saltdal.

– Krigskirkegården ble innviet 26. september 1954 og er det siste hvilested for 2.074 døde, forteller Rønnebu.

Kong Harald på krigskirkegården i Botn i Saltdal

Fra minnemarkeringen i Botn i dag. De jugoslaviske borgerne som døde i fangeleirer i Nord-Norge, er samlet her på den jugoslaviske krigskirkegården i Botn i Saltdal.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK