– Jeg synes dette er en veldig provoserende beslutning, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.
For to år siden bestemte styret på Nord Universitet at de skal legge ned lærerutdanningen på Nesna.
Kampen for å beholde utdanningen pågår fortsatt. Men onsdag ble det klart at de ansatte ved Norges eldste lærerutdanning har fått tilbud om jobb andre steder ved Nord universitet.
Dersom de velger å akseptere tilbudet, må de flyttes til campus i Bodø, Levanger eller Mo i Rana. Hvis ikke har de ikke lenger en jobb å gå til.
Arnstad kaller dette den siste biten i nedleggelsen av Nesna som studiested. Ifølge Sp-politikeren bryter den beslutningen med avtalen som lå til grunn da daværende Høgskolen i Nesna ble en del av Nord universitet.
– I fusjonsavtalen var det enighet om at høgskolen skulle bestå. Nå velger Nord universitet å foreta en endelig nedlegging. Det kommer ikke Senterpartiet til å akseptere, sier Arnstad.
Hvis de kommer til makten etter valget, lover Arnstad å kjempe for å reetablere en høgskole på Nesna.
– Vi har for lite desentralisert utdanning, særlig innenfor profesjonsutdanninger. Det må vi gjøre noe med. Og i den sammenhengen vil Høgskolen i Nesna være viktig, sier hun.
Arnstad mener også at Nord Universitet må betale tilbake store summer, dersom de nå gjennomfører planene om å legge ned lærerutdanningen.
Krever flere millioner tilbake
Da Nesna ble en del av Nord universitet, gikk den daværende høgskolen inn med nærmere 130 millioner kroner.
– Nord har brutt avtalen de selv gikk inn i, samtidig som de beholder pengene. En del av det må de betale tilbake, sier hun.
– Hvor stort beløp snakker vi om her?
– Vi må komme tilbake til beløpet. Det avhenger blant annet av hva som er det økonomiske behovet ved en reetablering.
Prorektoren advarer mot pengesnakk
Prorektor ved Nord universitet, Ketil Eiane, mener det er uheldig at nedleggelsen av campus Nesna har blitt en diskusjon om penger.
– Jeg vil advare politikere mot å drive et spill som går ut på å redusere rammebetingelsene våre. Dette er penger vi trenger for å utføre samfunnsoppdraget vårt, sier Eiane.
– En del av oppdraget er å tilby gode, desentraliserte utdanninger, slik at man kan utdanne for eksempel sykepleiere, lærere og barnehagelærer der de trengs mest. Å kutte i det økonomiske grunnlaget vil gå ut over distriktenes tilgang til kompetanse.
Eiane oppfordrer heller til å gi mer penger til utdanningsinstitusjonene.
– Det vil kunne bidra til at vi kan gi et enda bedre tilbud i distriktene, sier han.
Samtidig som han snakker om viktigheten med å bygge opp utdanningstilbudet i distriktene, jobber altså Nord for å legge ned lærerutdanningen på Nesna.
– Det styret gjorde da de tok den avgjørelsen, var å se på kartet. Vi hadde tre små og ganske svake studiesteder, Nesna, Mo i Rana og Sandnessjøen, innenfor et relativt lite område. Hver for seg hadde de for lite rekruttering for å være bærekraftige, forklarer Eiane.
Universitetsstyret ønsker å samle fagkreftene de har på Helgeland mest mulig, ved å bygge et sterkere tilbud i Mo i Rana.
– Slik innfrir vi kravene myndighetene har til oss og fagmiljøene, sier Ketil Eiane.
Per i dag ønsker han ikke snakke så mye om mulighetene for å reetablere en høgskole på Nesna, slik Marit Arnstad foreslår.