Laksefly kan gi 10.000 færre vogntog på veiene – lastebilnæringen skeptisk til miljøgevinst

Tidligere har sjømat fra Nord-Norge blitt kjørt med tog eller vogntog til Oslo hvor det deretter flys ut til markedene i Europa, Østen eller USA.

Det er nå klart at Bodø blir den nordnorske basen for såkalte laksefly

Det betyr at store fraktfly som Boeing 777 og Airbus A330 kan ta med laks direkte ut fra Bodø lufthavn. Planen er at de første flyene skal lande i Bodø høsten 2020.

– Det er et enormt potensial med å eksportere sjømat direkte fra Nord-Norge og ut i verden, sier Elnar Remi Holmen i Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS).

Et estimat utviklingsselskapet har gjort viser at flyfrakt kan gi rundt 10.000 færre vogntog på veiene.

– En betydelig reduksjon i antall vogntog langs norske veier betyr mye for trafikksikkerheten. I tillegg har man har fått til flere togavganger mellom Bodø og Alnabru, som også vil bidra, sier Holmen.

– Vil ikke merkes

Aller monner drar, men Norsk Lastebileierforbund tviler på om trafikantene vil merke noe til miljø- og trafikksikkerhetsgevinsten Bodøregionens Utviklingsselskap skryter av.

Rådgiver Frank Lauritz Jensen i lastebileierforbundet viser til både og Statens vegvesens tellinger, som tilsier at på et sted som Fauske passerer 40 vogntog i timen.

– 10.000 færre vogntog i året tilsvarer bare ett mindre vogntog i timen på et målested som Fauske. Resten av trafikken vil gå ufortrødent videre.

Ikke redd for jobbene sine

NRK har tidligere fortalt om 75 millioner kroner fra regjeringen til en ny båtrute skal gi 14.000 færre vogntog i nord.

Legger man til 10.000 færre vogntog når lakseflyene begynner å ta av til høsten, snakker vi 37.000 færre vogntog.

– Vi ser positivt på en omlegging fra vei til båt og fly. For oss betyr det at mange av de utenlandske transportørene vil bli skviset ut av markedet. Det er norske godstransportører som kjører fra slakteriene og til norske flyplasser, sier Jensen.

Medlemmene i Norsk lastebileierforbund er ikke redd for å bli arbeidsledige.

– Godsmengden i Norge øker så mye at vi er helt avhengig av å få flyttet gods over på kjøl og skinner. Vi har ikke veinett ute i distriktet som tåler den belastningen, sier Jensen.

– Bra at næringen selv tar grep

Ramona Lind mistet sønnen Charlie i en vogntogulykke i Troms i januar i fjor. Etter dødsulykken er Lind blitt ansiktet til nordnorsk trafikksikkerhet.

Hun har vunnet flere priser for sin kamp for trafikksikkerhet. I tillegg har hun fått styreverv i Transport- og logistikkforbundet hvor hun har ansvar for transport og trafikksikkerhet.

Hun ser positivt på at næringen selv tar tak for å bedre trafikksikkerheten.

– Kampen for økt trafikksikkerhet er det vi som må ta. Jeg har mistet troen på at myndighetene vil trå til, så da er det bra art næringen tar tak.

Også hun tror at lakseflyet vil bidra til flere oppdrag til lokale transportører. Det betyr færre utenlandske vogntog, håper hun.

– Forhåpentligvis tar det lokale markedet kjøringen til Bodø.