Håper denne skal ende opp som snacks i Sør-Korea

2019 blir nok et rekordår for norsk sjømateksport, og for første gang har Norge passert 100 milliarder kroner i eksportverdi.

Men skal den utviklingen fortsette må næringen både høste og produsere nye arter. Der ligger det et uutnyttet potensial.

– Vi ser at vi ikke klarer å produsere mer laks enn hva vi gjør i dag. Så vi er vi nødt til å hente opp mer ressurser fra havet. Slik kan vi bidra til en økt verdi av det totale eksportmarkedet, sier Fredrik Nordøy som er administrerende direktør ved Nordøy Sea i Leirfjord.

Der holder de på med et prøveprosjekt. De koker kongsnegler for det koreanske markedet. Kongsnegler finnes langs hele kysten vår, og skal ta sjømateksporten til nye høyder.

På prøvesmaking

En sørkoreansk kunde er på besøk i Leirfjord for å følge med på prøveproduksjonen av det som skal selges som snacks i koreanske butikker og kiosker.

– Dette er tradisjonell koreansk mat, og det koreanske folket har spist dette i lang tid, sier Roy Kim.

Beskjeden kongsnegl

I fjor bidro norske fiskere med 2,7 millioner tonn sjømat til det internasjonale markedet. Av dette står kongsnegl for beskjedne 350 tonn. Likevel er håpet at den og andre arter, utover laks og hvitfisk, skal bli mindre beskjedne og ta større plass på middagsfatene rundt hele kloden.

• Les også: Mener «skummel» sjømat bør stå på middagsbordet i fremtiden

– I dag ligger det begrensninger på kvote og biomasse på både laks og ørret. Skal vi fortsette å vokse som sjømatnasjon er det kjempeviktig at vi klarer å utnytte verdien av for eksempel kongsnegl, sier Ørjan Olsen som er prosjektleder for nye markeder i Norges sjømatråd.

Norges sjømatråd jobber for å fremme norsk sjømat til resten av verden. I fjor eksporterte Norge 70 forskjellige arter til rundt 140 markeder, og det må økes skal den økonomiske veksten fortsette.

Svømmeblære og sjøpølse på middagsbordet

Ifølge en rapport som FNs mat- og jordbruksorganisasjon publiserte tidligere i høst kan fiskefangsten globalt økes med 20 prosent fra dagens, innen 2030, skriver Fiskeribladet. Når det gjelder havbasert oppdrett kan det ifølge rapporten seksdobles, der tang og tare er av artene som har størst potensial.

– Det skjer mye spennende med tang og tare, men det ligger også mye potensial i å utnytte eksisterende arter bedre også. For eksempel går svømmeblæra i torsken til Kina, og som mange vet eksporterer vi torskehoder til Nigeria. Å utnytte dette enda bedre vil være kjempeviktig, sier Olsen.

Tilbake hos Nordøy Sea i Leirfjord er den første prøveproduksjonen med kongsnegler ferdig. Og den sørkoreanske kunden, Roy Kim er ikke i tvil.

– Det er godt!