Norsk sjømatnæring har nådd  «magisk» grense – godt hjulpet av lille Sørarnøy i Nordland

2019 vil gå inn i historiebøkene som det året sjømateksporten bikket 100 milliarder kroner.

De siste ti årene har inntektene økt fra rundt 40 til den magiske 100 milliardgrensa.

Laks er den viktigste arten, og står for om lag 67 prosent av eksportverdien.

Sjømatanalytiker i Nordea, Kolbjørn Giskeødegård forklarer utviklingen slik:

– Det er flere forklaringer på det. Det ene er at det er produsert 6-7 prosent mer laks enn i fjor. Det andre er at sjømatprisene på for eksempel torsk har gått betydelig opp. Den norske kronen har også vært rekordsvak, noe som hjelper eksportnæringer.

Små plasser leverer mye fisk

På fiskeværet Sørarnøya i Nordland ligger en fabrikk som i 2019 kommer til å slakte 25.000 tonn med laks.

Daglig leder Johan Edvard Andreassen i Salten N950 er strålende fornøyd med utviklingen.

– Vi slakter rundt 120 tonn med laks hver dag. For å sette det i perspektiv, så ville det vært nok til å mette hele Oslos befolkning med laks, sier Andreassen.

De har aldri slaktet så mye laks som de har nå. Om to år vil produksjonen økes betraktelig når en ny fabrikk står klar.

Den nye fabrikken vil ifølge Andreassen tredoble produksjonskapasiteten, som er godt nytt for et lite lokalsamfunn med kun 300 innbyggere.

– Det illustrerer hvor godt det går i norsk fiskerinæring. Vi har et fantastisk produkt som den store verden etterspør, sier han.

Fiskenæring i vekst

Norge vil snart nå over 100 milliarder kroner i eksportinntjeningen på sjømat. Eksport av oppdrettslaks står for rundt 2/3 av inntektene.

Fiskeri- og sjømatminister, Harald Tom Nesvik (Frp), mener veksten viser viktigheten av den norske sjømatproduksjonen.

Både for å mette den stadig voksende populasjonen i verden og for vår egen velferd og fremtid.

– Det er dette som betaler velferden vår i fremtiden og den er bærekraftig, sier Nesvik.

Miljøutfordringer

Seniorrådgiver Julie Wentzel Frøland i Verdens naturfond (WWF), mener derimot oppdrettsnæringen har en lang vei å gå før den er god nok.

WWF ønsker at næringen får enda strengere krav til å drive innovasjon.

– Før for eksempel luseproblematikken, rømming av fisk og ressursbruken til laksen er løst fullt og helt kan man ikke snakke om en totalt bærekraftig næring, skriver Frøland i en e-post til NRK.

Les også: Nesten 50. 000 oppdrettslaks rømte

Hun vil ha lukkede anlegg og en teknologi som får bukt med problemene, før man snakker om vekst i næringen.

Svak krone

I oktober meldte NRK at den norske kronen var på sitt svakeste på 30 år.

Det er dårlig nytt for lommeboka til nordmenn som skal utenlands, men godt nytt for industrien, ifølge rente- og valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

Til NRK har finansminister Siv Jensen påpekt at den svake kronen har styrket norsk industri.

Men det er derimot ikke uten utfordringer.

Fordi Norge produserer og eksporterer store mengder fisk er vi avhengige av adgang til markedene i Europa og i resten av verden.

Det betyr at den norske økonomien er sårbar når det gjelder for eksempel handelsrestriksjoner, som kan ramme eksportnæringen.

I verste fall kan dette ramme arbeidsplassene ute i distriktene, som er tilknyttet denne næringen.

– Jeg mener vi skal legge til rette for gode konkurransedyktige rammebetingelser for all næringsvirksomhet, det skaper verdier og skatteinntekter slik at vi holder velferden oppe, har finansministeren sagt til NRK.