Klimaforskere klarte «umulig» regnestykke: – Veldig interessant 

Det å forske på klima er ingen enkel sak.

Spesielt når du skal studere hvordan det har vært flere millioner år bak i tid.

Heldigvis hindrer ikke det forskerne fra å prøve. Å si noe om hvordan det var før, er viktig for å sette dagens klima inn i en større kontekst.

I en ny studie som kom torsdag, har man klart å rekonstruere jordas temperaturutvikling over 66 millioner år. Og det med høyere presisjon og tidsoppløsning enn tidligere.

Studien i Science er et resultat av tiårs arbeid hvor forskere fra mange land har bidratt.

– Dette ser ut til å være en veldig interessant studie, sier Trude Storelvmo.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo, og også tilknyttet Nord universitet i Bodø.

– Ved å bedre tidfeste endringene i klima blir det lettere å forklare dem, og sjekke om vår forståelse av klimaendringer er riktig.

Forskere knakk nøtt

I datasettet trekkes fire klimatilstander fram. De kalles «Icehouse», «Coolhouse», «Warmhouse» og «Hothouse».

De varte i millioner, opptil titalls millioner år.

Innenfor hvert klima ses «rytmiske variasjoner». De knyttes opp mot endringer i jordens bane rundt solen.

Hvorfor spiller det noen rolle?

Jo, det er fordi jordas bane rundt solen ikke er konstant. Når den endrer seg, endres også mengden solenergi som når jordas overflate.

Å ta høyde for dette i beregningene, har vært en nøtt.

En av forfatterne bak studien er professor James Zachos. Han sier i en pressemelding at det i lang tid har blitt ansett som «umulig å gjenopprette dette signalet».

Men man lyktes til slutt. Og Zachos påpeker:

– Nå som vi har lykkes med å fange den naturlige variasjonen i klimaet, kan vi se at den anslåtte menneskeskapte oppvarmingen vil være mye større enn det.

Nytt klima?

For våre aktiviteter gjør at vi beveger oss mot et nytt klima, står det.

Et som ligner på Eocene-epoken. Den endte for rundt 34 millioner år siden.

Tidlig i denne epoken var det ingen ishetter på polene. Den gjennomsnittlige globale temperaturen var 9 til 15 garder høyere enn i dag.

Zachos forklarer at forsvinner isen, så endrer det selve dynamikken i klimaet.

Trude Storelvmo påpeker:

– Det er definitivt et studie som advarer oss mot at vi kan være på vei inn en ny klimatilstand som arten vår aldri har opplevd.

– Nyttig

Husker du de fire «klimatilstandene» nevnt tidligere i artikkelen?

Innenfor hver av disse, var klimavariasjonen relativt små.

Men overgangen mellom dem beskrives slik: Store, brå endringer og voldsomme svingninger.

– Klimaet kan bli ustabilt når det nærmer seg en av disse overgangene, sier Zachos.

De fleste av de største klimaovergangene de siste 66 millioner årene har vært forbundet med endringer i klimagassnivået, ifølge studien.

Trude Storelvmo tror studien gjør det enklere å knytte de ulike klimaendringene til ulike «drivere». Enten de skjedde raskt eller mer gradvis.

Og da først og fremst sykliske variasjoner i jordens bane rundt solen. Men også endringer hva gjelder co₂, sier hun.

– Studien representerer et stort skritt i riktig retning. Den styrker våre teorier om hva som styrer klima.