Ren luft forsterker global oppvarming

Renere luft gjør kloden varmere. Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye.

En mengde aerosoler blåser østover over Nord-Atlanterhavet. Diset er sammensatt av sulfater og organiske stoffer som stammer fra kraftverk og bilkilder, ifølge AFP. Bildet er av eldre dato og ble tatt i 2001.

En mengde aerosoler blåser østover over Nord-Atlanterhavet. Diset er sammensatt av sulfater og organiske stoffer som stammer fra kraftverk og bilkilder, ifølge AFP. Bildet er av eldre dato og ble tatt i 2001.

Foto: NASA / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Du har sikkert fått med deg nyhetsoppslagene.

Blå himmel over Beijing. Ren luft i Los Angeles. Den klareste sikta på flere tiår i Indias hovedstad, New Delhi.

Mindre utslipp og at folk holder seg hjemme, har gitt verden en etterlengtet pustepause.

Men renere luft kommer også med en effekt du kanskje ikke vet så mye om:

Den globale oppvarminga vil gå raskere.

– Det er faktisk ganske interessant at vi jo har et generelt ønske om å ha renere luft. Men idet vi gjør lufta vår renere, så kommer vi også til å midlertidig akselerere oppvarminga fordi vi fjerner den bremsende avkjølinga fra partikler, sier Trude Storelvmo.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet Nord universitet i Bodø, hvor hun til daglig bor. Og hun har det som kalles aerosoler som sitt forskningsfelt.

– Jeg tror nok dette er noe som ikke er så godt forstått utenfor forskningsmiljøet.

Dette er aerosoler

Aerosoler er bitte små partikler oppe i atmosfæren.

Støv er et eksempel på aerosoler folk flest har et forhold til. Partikkelforurensning fra industriell aktivitet eller fra transportsektoren, er andre eksempler.

Trude Storelvmo ved UiO

Trude Storelvmo ved UiO.

Foto: UiO

Aerosoler skapes både naturlig, og av oss mennesker. Det er aske, sot og svovelforbindelser og det er sand fra Sahara og sjøsprøyt.

Felles for dem er at de er små. Typisk har de en diameter på en hundredel av tykkelsen til et hårstrå. Det er altså ikke noe vi kan se uten videre.

– Når man sier luftforurensning, så er det i stor grad disse partiklene man tenker på, forklarer Storelvmo.

– I byer kan konsentrasjonen bli så stor at du ser det som smog. Men de holder seg ikke i byene. Partiklene transporteres bort og oppholder seg i atmosfæren lenge nok til at de har en viktig klimaeffekt.

Slik påvirker de kloden

Ulike aerosoler har ulike egenskaper. Men overordnet sett har forskerne sett at disse partiklene har en avkjølende effekt på kloden.

Det har de fordi dette «støvlaget» som legger seg rundt planeten vår, reflekterer solstråling tilbake til verdensrommet.

De endrer også skyene på en slik måte at de reflekterer mer. Slik skaper disse partiklene en dobbel avkjølende effekt. Aerosolene påvirker også regnmønsteret.

– Den største effekten som disse aerosolene har, er rett og slett å senke jordas temperatur, sier forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for Klimaforskning.

Også han har klimapåvirkningen fra aerosoler som sitt hovedfelt.

Aerosols play an important role in Earth’s climate. Most aerosols are brighter than land or ocean, and cool the Earth by reflecting sunlight back to space. (NASA astronaut photograph ISS024-E-15122.)

Aerosoler spiller en viktig rolle for jordens klima. De fleste kjøler ned jorden ved å reflektere sollys tilbake til verdensrommet.

Foto: Earth Science and Remote Sensing Unit, NASA Johnson Space Center /

Dermed har vi i realiteten to måter å varme opp verden på. Vi kan enten slippe ut mer drivhusgasser. Eller vi kan slippe ut mindre aerosoler.

Begge vil gjøre verden varmere.

– Vi har både sluppet ut drivhusgasser, som varmer opp. Og vi har sluppet ut mer aerosoler – som avkjøler. Da blir det en slags tautrekking mellom de to. Den ene varmer, den andre avkjøler.

– Så måler vi en temperatur. Den har blitt én grad varmere. Men den ene graden er en sum av noe som avkjøler og noe som varmer. Det vanskelige er å finne ut hvor sterk hver av dem er.

Vil ha på plass viktig klimabrikke

Og her er vi ved kjernen av det som har gitt klimaforskere hodebry i mange år:

For å forstå hvor mye oppvarming drivhusgassene står for sånn egentlig, er man nødt til å forstå effekten av aerosoler.

Det finnes anslag på hvor mye varmere verden ville vært, hadde vi skrudd av effekten av aerosolene som menneskeheten står for.

Men beregningene spriker til dels veldig, ifølge Samset – fra 0,2 til over én grad – selv om de fleste antyder at svaret er rundt en halv grad.

Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset ved CICERO.

Foto: CICERO / CICERO

– Det er ganske mye. Men dette er tall med stor grad av usikkerhet.

Trude Storelvmo sier spørsmålet har «plaget oss i flere tiår» og at aerosolene er en ganske stor kilde til usikkerhet i klimaframskrivningene.

– Det er riktig å si at ren luft kan forsterke global oppvarming?

– Ja, det er akkurat det man kan. Hvor mye er det store spørsmålet. De beste estimatene sier nå at cirka en tredjedel av den oppvarminga vi ville ha fått fra drivhusgasser alene, er maskert eller kompensert for gjennom aerosolutslipp.

– Sannheten er at vi egentlig ikke vet hvor mye aerosoler har bremset den globale oppvarminga fram til i dag. Når vi ikke vet det, vet vi heller ikke hvor følsomt klimasystemet er for utslipp av klimagasser.

Naturlige variasjoner er en joker

Med korona ser forskerne dermed en unik mulighet til å få på plass en viktig puslespillbrikke i klimaforståelsen.

Utslippene av både drivhusgasser og aerosoler har gått kraftig ned, men det er effekten av redusert mengde aerosoler vi vil se aller først. Drivhusgassene har nemlig lengre levetid i atmosfæren.

Himmelen over Beijing på en god dag. 
Bildet er tatt av Kjersti Strømmen i coronaens tid.

Beijing har opplevd uvanlig mange dager med blå himmel og sjeldent lav forurensning. Likevel er det også dager med høy forurensning, trolig fra stålverkene. Beijing ligger i en gryte og må til vanlig ha godt med vind for å få blå himmel.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

Når mye av den avkjølende effekten forsvinner «nærmest over natta», forventer man å kunne se en ekstra oppvarming på grunn av det, ifølge UiO-professoren.

Utfordringa blir å plukke dette signalet ut fra de naturlige variasjonene.

– Jo lengre utslippsreduksjonen varer, jo lettere blir det for oss å finne det signalet i observasjonene. Sett fra et rent vitenskapelig ståsted, selvsagt, sier Storelvmo.

Å få hele fasiten vil imidlertid kreve at vi klarer å fjerne all aerosolforurensning i ett til to år, mener Samset.

– Problemet er at vi må opp i noe så heftig, fordi klimasystemet har mange naturlige variabler.

Håper å lære mye om klimaet

Forskerne håper uansett å få på plass noen av detaljene, og utnytte situasjonen til å lære masse om aerosolene.

Det neste året tror Storelvmo at det vil komme «en eksplosjon» av studier på feltet.

Samtidig betyr den sterke avkjølingen aerosolene etter alt og dømme står for i dag, at vi må kutte utslippene av drivhusgasser enda mer enn vi har trodd, mener Samset.

– Covid-19 er ikke kult på noen måte. Men vi får prøve å bruke det til det lille vi kan, sier Samset til NRK.

– Løsningen er altså ikke å øke mengden aerosoler i atmosfæren for å bremse oppvarmingen?

– Nei, hadde det ikke vært for de millioner av mennesker som dør av luftforurensning hvert år – så kunne man kanskje sagt noe sånt. Men dette er en ekstremt stor miljøpåvirkning vi bare må til livs. Det er bare sånn det er.

A view from above of downtown Milan, Italy, with the smoke coming from heating systems. The heavy pollution from atmospheric aerosol particles, microscopic solid or liquid matter suspended in the air, led to a partial stop of urban traffic. (Claudio Furlan/LaPresse via AP)

Utsikt over Milano, Italia, fra januar i år.

Foto: Claudio Furlan / AP

Status Norge

Sist oppdatert: 24.10.2020
1 075
Siste uke
44
Innlagt
279
Døde