NRK Meny
Normal

Kan komme til å forby gummien som brukes i dagens kunstgressbaner

Flere tusen tonn mikroplast havner i miljøet vårt hvert år. Nå har Miljødirektoratet utredet en rekke mulige tiltak for å komme problemstillingen til livs.

Kunstgressbane som er ryddet etter vinteren

Kunstgressbane som er ryddet etter vinteren. Den svarte haugen er egentlig en snøfonn, men viser noen av gummien som stammer fra banen.

Foto: Thomas Hartnik / Miljødirektoratet

Hvert år ender rundt 9500 tonn mikroplast opp i miljøet her til lands, halvparten i havet. Og tallet inkluderer ikke mikroplast som blir til når marin forsøpling brytes ned.

Hannah Hildonen

Vi kjenner enda ikke fullt ut konsekvensene av mikroplast, ei heller omfanget. Men det gjelder å være føre-var og ta dette alvorlig, sier Miljødirektoratets Hannah Hildonen.

Foto: Miljødirektoratet

Et betydelig miljøproblem, fastslår rådgiver Hannah Hildonen i Miljødirektoratet.

– Når mikroplasten først har havnet i havet er det umulig å samle det opp igjen. Vi ser at mikroplast – eller plast generelt – inneholder miljøgifter, og at plasten også tiltrekker seg andre miljøgifter fra omgivelsene.

Mikroplast er plastbiter mindre enn fem millimeter. Størrelsen gjør at det lett tas opp i dyr og marine næringskjeder, forklarer Hildonen.

– I tillegg kan det bidra til at miljøgifter spres til uberørt natur.

Tiltak

Ocean Plastic

Bare 15 prosent av søppelet som havner i havet flyter. Omtrent like mye blir liggende i strandsonen, mens 70 prosent havner på havbunnen.

Foto: uncredited / Ap

Nå har Miljødirektoratet kommet frem til en rekke mulige tiltak for å redusere utslipp og spredning av mikroplast.

Hildonen viser til at den største kilden til mikroplast her til lands er veistøv. Deretter kommer gummi fra kunstgressbaner og maling som skrapes og spyles av fritidsbåter om våren.

Syntetiske tekstiler står også for en viss andel.

  • Konsulentselskapet Mepex har tidligere anslått at bildekk står for cirka 5000 tonn av de totale mikroplastutslippene fra land.
  • Gummi fra kunstgressbaner i Norge – som egentlig er oppmalte bildekk – er anslått til å stå for så mye som 1500 tonn.

– Siden veistøv er den største kilden til mikroplast gjennom slitasje på bildekk, kan renseteknologi være en vei å gå, samt å få samlet sammen mer av veistøvet. Når det gjelder kunstgressbaner kan man se om andre materialer kan brukes.

egne nettsider skriver direktoratet at de mener at det blant annet kan være aktuelt å vurdere et forbud mot gummigranulat, som brukes i kunstgressbaner i dag, dersom det finnes gode alternativer med kostnader som kan forsvares.

Bra at det gis råd

Rådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF-Norge Fredrik Myhre synes at flere av tiltakene som anbefales er veldig bra, selv om de er litt vage.

Fredrik Myhre

– Rådet om å ilegge småbåthavner krav om å hindre at bunnstoff, maling og andre miljøskadelige stoffer havner rett i havet er veldig bra. I tillegg bør rådene om å samle opp gummi fra veivask og å fase ut gummi på kunstgressbaner følges nøye opp, mener WWFs Fredrik Myhre.

– Rådene legger opp til litt for få konkrete handlinger, men det er mye bra direktoratet er innom.

– Plast og mikroplast er et betydelig økende problem som trenger handling. En rapport har slått fast at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i verdenshavene om dagens utslipp opprettholdes.

Han gir politikerne honnør for å ha kommet mer på banen for å motvirke forsøplinga av havet slik WWF-Norge har bedt om. I 2017 brukes det 35 millioner over statsbudsjettet på problemstillinga, forteller Myhre.

– Søppelet kan gå ut over alle livsformer i havet inkludert viktige fiskebestander vi lever av, og kan også føre til at vi får i oss mer miljøgifter selv.

– Det er en alvorlig problemstilling som vi må ta på alvor, og der Norge som havnasjon må ta på seg ledertrøya internasjonalt. Vi må vise andre land hvordan det kan gjøres og gjennom et globalt samarbeid sammen redusere problemet.