NRK Meny
Normal

Tror kunstgressbaner står for 1500 tonn mikroplast per år

Gummi fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land. Nå skal Miljødirektoratet komme med forslag til hva man kan gjøre med problemet.

Kunstgressbane som er ryddet etter vinteren

Kunstgressbane som er ryddet etter vinteren. Den svarte haugen er egentlig en snøfonn, men viser noen av gummien som stammer fra banen.

Foto: Thomas Hartnik / Miljødirektoratet

Det har vært kjent at en god del plast og gummi fra kunstgressbaner kan finne veien ut i naturen. Men det har så langt ikke vært kjent at kunstgresset også kan være en stor kilde til mikroplast.

Peter Sundt

Kosmetikkbransjen har fått en del kritikk på grunn av mikroplast. Men det er andre kilder som er større og som man kanskje bør begynne å jobbe med først, mener Peter Sundt i Mepex Consult.

Foto: Erling Okkenhaug

Men skal vi tro en ny rapport som Mepex Consult har utført på vegne av Miljødirektoratet kan gummi fra kunstgressbaner i Norge stå for cirka 1500 tonn mikroplast per år.

Det plasserer i så fall kunstgressbaner på en god 2. plass over kilder til mikroplast på land, nest etter slitasje fra bildekk, som står for cirka 4500 tonn.

– Av alle utslippskilder er kanskje kunstgressbaner det som er det er enklest å gjøre noe med. Gummikulene som brukes på banene kommer fra bildekk, og når disse kommer ut i miljøet kan de bære med seg miljøgifter som absorberes av levende organismer, sier Peter Sundt i Mepex Consult til NRK.

Må tas på alvor

Kunstgressbanen ved Frogn Videregående skole

Gummikuler fra kunstgressbaner rundt omkring i landet kan være en stor kilde til mikroplast.

Foto: Thomas Hartnik / Miljødirektoratet

Miljøgiftene kan reagere med andre miljøgifter, og dessuten akkumuleres oppover i næringskjeden når dyr både til lands og til vanns får i seg plastpartiklene, som kalles mikroplast når størrelsen er under fem millimeter.

Konsulentselskapet har ikke sett nærmere på nøyaktig hvor mye av gummien fra kunstgressbaner som finner veien til havet, men det kan være snakk om mye. I en pressemelding opplyser Miljødirektoratet at antall kunstgressbaner i Norge har økt fra 100 til over 1000 baner de siste femten årene.

Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med cirka 10 tonn per år på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær.

– Dette er et miljøproblem som vi må ta på alvor. Vi trenger fremdeles mer kunnskap, men med denne rapporten er vi i stand til å komme med noen forslag til virkemidler som kan gjøres for å komme utslippskildene til livs, sier rådgiver Hannah Hildonen hos Miljødirektoratet.

Foreslår tiltak

Det er ikke så lenge siden man begynte å fokusere på utfordringene knyttet til mikroplast her til lands. Miljødirektoratet bestilte tre rapporter i fjor for å blant annet få en bedre forståelse for hva som er de største kildene til mikroplast og hvordan dette sprer seg i naturen (se faktaboks).

Den nyeste rapporten vurderer tiltak og potensial for å redusere utslipp fra de ulike kildene. Samtidig som konsulentselskapet har kartlagt flere «nye kilder», herunder mikroplast fra kunstgressbaner.

– Dette er et problem som ikke kan løses over natten. Men man må begynne et sted, og denne rapporten drøfter noen tiltak som man kan begynne med, sier Peter Sundt i Mepex Consult.