Fra 2014 har det vært en jevn nedgang i antall utrykninger for å identifisere russiske fly, men i år øker aktiviteten igjen. I 2016 ble flyene scramblet 20 ganger, mens det i første halvår i år allerede har vært like mange oppdrag som under fjoråret totalt sett.
Elisabeth Eikeland, talskvinne ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK– Dette gjenspeiler aktiviteten i luften, forteller major Elisabeth Eikeland, talskvinne ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
FOH påpeker at det har vært mindre aktivitet de siste to årene sammenlignet med normalt, og trekker frem økt russisk aktivitet i andre regioner som mulig årsak til at det har vært mindre aktivitet de siste to årene.
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jakub Godzimirski, mener samtidig økt Nato-aktivitet i de baltiske områdene er en sannsynlig årsak til økt aktivitet i luftrommet i Nord-Norge.
– Ser du verden fra Moskva, så betraktes hele Vest-Europa som ett strategisk område. Det som skjer i østersjøområdet påvirker også russiske beslutninger og tilstedeværelse i nord, sier han.
Han peker på at store deler av russiske strategiske styrker ligger bare 100 kilometer fra norske grenser, og at tilstedeværelse i nordområdene derfor er viktig også for russerne.
Høyere risiko
Den siste tiden har det også vært mer aggressiv oppførsel i luften. Godzimirski mener dette sannsynligvis handler om bevisste valg, både fra russisk og vestlig side.
Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år.
Foto: Christopher Olssøn / NUPI– Man ser at russerne er villige til å ta høyere risiko, og vi har sett handlinger i luften som grenser til det uforsvarlige. Sannsynligvis har toppledelsen i Russland gitt beskjed om at man skal tørre å ta større sjanser for å vise russiske holdninger og tilstedeværelse.
Selv om spenningen dermed stiger i luften, mener forskeren dette er et positivt tegn med tanke på å unngå skarpe konfrontasjoner.
– Begge parter ser at den andre siden er bestemt i sine handlinger og er villig til å markere tilstedeværelse. Det fører til at de vil tenke seg nøye om før de tar en beslutning som kan føre til en åpen konflikt, mener forskeren.
