Hopp til innhold

Det tok 20 minutter før de forsto at kadetten falt over bord – har vært borte siden

Kadetten tok en snarvei om bord i skipet og falt i havet. Resten av mannskapet oppdaget det ikke før det hadde gått 20 minutter og begynte å lete på feil sted.

MV Titran

FORSVUNNET: Etter at en av mannskapet fra MV Titran falt over bord tok det 20 minutter før de oppdaget at han var borte. Personen ble aldri funnet.

Foto: Berge Rederi

Søndag 6. mars var lasteskipet MV «Titran» på vei for å losse fiskemel ved fabrikkanlegget på Halsa i Meløy kommune.

Dekksmannskapet var i gang med å klargjøre lastelukene ved å fjerne kiler og annen sjøsikring på lukedekket.

Da en kadett skulle gå ned fra lukkedekket til hoveddekket, falt han over bord.

Ingen av de andre fra besetningen så hendelsen, og det tok derfor omtrent 20 minutter før de oppdaget at dekkskadetten var borte.

Mannen som falt over bord har vært borte siden.

Les også: Gir opp håpet om å finne savnet mann i live

Leiteaksjon i Lurøy
Leiteaksjon i Lurøy

Utgjorde en fare for fall over bord

Nå har en ny rapport avdekket forholdene ved ulykken.

– Rederlaget har etter ulykken gjennomført flere tiltak som skal bidra til økt sikkerhet.

Det står skrevet i rapporten som Statens havarikommisjon har gitt fra seg etter den svært alvorlige sjøulykken øst for Stigen i Lurøy kommune.

I rapporten kommer det frem at fartøyet ikke hadde noen form for fysisk sikkerhetsbarriere mot fall over bord fra lukedekk.

Dette utgjorde en fare for fall over bord.

Undersøkelsen viste også at det var en kjent praksis at mannskapet benytta en slik «snarveg».

Ifølge kommisjonen er det uheldig at designet gjør det mulig å gå opp og ned på lukene ved å benytte skjenegang og rekkverket.

Les også: Sjøfartsdirektoratet innrømmer glipp – roser kapteiner som oppdaget sikkerhetssvikt

Hurtigbåtene Elsa Laula Renberg og Regine Normann ligger til kai pga teknisk svikt.
Hurtigbåtene Elsa Laula Renberg og Regine Normann ligger til kai pga teknisk svikt.

Krevende design med tanke på risiko

Videre mener kommisjonen at designet med kort avstand fra ytterkanten på lukedekk til rekkverket som lå betraktelig lavere, var lite hensiktsmessig sett opp mot arbeidet som skulle bli utført.

– Det er likevel ikke et uvanlig design for denne type bulkskip, står det.

Dag Sverre Liseth

Dag Sverre Liseth, leder av sjøfartsavdelingen i Havarikommisjonen sier designet på skipet hadde innvirkning på ulykken.

Foto: Pressebilde / Sht

Dag Sverre Liseth, leder av sjøfartsavdelingen i Havarikommisjonen, utdyper at problematikken om lukedekslet er kjent.

Likevel er dette innenfor gjeldende regelverk for hvordan fartøyene skal designes.

Det er nemlig beskyttelse mot fall over bord på hoveddekket.

– Men når lukedekket står så tett inn mot sidene av fartøyet vil likevel det å arbeide på lukedekslet utgjøre en risiko for fall over bord, sier Liseth.

Hoveddekk i forhold til lukedekk.

På dette bildet ser man hvordan lukedekket står posisjonert i forhold til hoveddekket.

Foto: SHK

Fra hendelsen skjedde tok det omtrent 20 minutt før resten av mannskapet oppdaga at dekkskadetten var borte.

– Det er klart det har mye å si for overlevelsesevnen når man ligger så lenge i vannet, og det tar så lang tid før søk og dekning treffer på riktig område.

Funn av kjeledress og vernesko

Fordi det var usikkerhet rundt tidspunktet for når kadetten falt over bort, ble søket i starten satt for langt nord.

Senere ble det gjort funn av både kjeledress og vernesko, men ingen person.

Posisjon for mann over bord (MOB) og funn av kjeledress og sko til forulykkede

Posisjon for mann over bord (MOB) og funn av kjeledress og sko til forulykkede

Foto: Kystinfo, Kystverket/SHK

Besetningen klarte altså ikke å estimere tidspunkt for hendelsen.

Ifølge havarikommisjonen er dette sentralt. Det er fordi at dersom besetninga på et fartøy er usikre på tidspunktet noen har falt over bord, må dette komme tydelig fram til nød- og redningsetat.

Hendelsen ble likevel fanget opp på såkalte CCTV-kameraer. Men det blir vanligvis ikke brukt til å overvåke det som skjer med personellet.

– Hadde man gått igjennom det, ville man oppdaget det tidligere. Men kameraene er ikke et sikkerhetsinstrument. De er laget for å overvåke arbeidsdekket i en helt annen forstand, sier lederen for sjøfartsavdelinga.

Det var nemlig heller ikke personlig nødpeilesender eller andre ting som gjorde at personen lett kunne bli identifisert.

Les også: Det blir flere klumpebåter – Fiskerne føler seg ikke hørt

Sjarken Solveig
Sjarken Solveig

Håper man lærer

Anne Gunn Berge er daglig leder for Berge Rederi. Det er rederiet som eier MV «Titran».

Hun sier til NRK at det var en forferdelig tragisk og trist hendelse.

– Vi gjør alt vi kan for å forhindre at dette skal skje igjen, sier Berge.

Mannskapet besto opprinnelig av ni personer, fra tre forskjellige nasjonaliteter.

Les også: Båten forsvant i Canada for ett år siden – så dukket den opp i Nordland

Den kanadiske båten på Vega
Den kanadiske båten på Vega

Målet med undersøkelsene til Havarikommisjonen er å undersøke alle hendelser der liv eller fartøy går tapt.

– Formålet er å avdekke forhold for at lignende ting ikke skal skje i fremtiden.

Berge i Berge Rederi vil ikke kommentere tiltak etter ulykken. Det sier daglig leder at er godt beskrevet i rapporten.

For Havarikommisjonen er saken nå lukket, likevel har de et håp om at både dette rederiet og andre rederier kan lære av hendelsen.

– Det er viktig at man tenker over risikoer i forhold til rutineoperasjoner. Dette var en normal måte å arbeide på denne båten, og man anså det ikke som en risiko. Der har man noe å lære, tror jeg, sier Liseth.