Båten forsvant i Canada for ett år siden – så dukket den opp i Nordland

– Vi fant båten på et skjær. Den lå med baugen opp. Den var veldig tung og det var vanskelig å komme til, forteller Høgset.

Han er leder for strandryddingsprosjektet In The Same Boat. Forrige søndag fikk de vippet båten rundt, og tauet den i land. De startet også jobben med å finne ut hvor båten kommer fra.

– Dette er en type båt vi ikke ser så mange av i Norge. Skroget er av en annen type enn det vi har her, forteller Høgset.

Via Facebook fant de ut at båten av typen Osprey 210 har fungert som en hjelpebåt på en fiskebåt fra Newfoundland øst i Canada. Under en storm i slutten av juli i fjor ble båten borte.

Før den altså endte på et skjær i Vega kommune i Nordland.

– Sannsynligvis har den gått i sirkel i den nordatlantiske havstrømmen. På et eller annet tidspunkt har den nok kommet så langt øst at den ble fanget opp av Golfstrømmen, og til slutt havnet her, sier Høgset, som er overrasket over at båten fra akkurat den siden av jorda endte i Nord-Norge.

En kjede av negative konsekvenser

– Vi har ikke funnet mye fra den kysten tidligere. Det meste vi finner fra utlandet er fra De britiske øyene, Island eller Shetland, sier prosjektlederen.

Han mener videre at båtfunnet gir grunn til bekymring av flere grunner.

– I første omgang er slike store objekter en mulig fare for skipstrafikken. Når de havner på land blir de trussel for naturen og miljøet. Det blir en slags kjede av negative konsekvenser, sier Høgset.

– Samtidig er dette også et eksempel på at mye av det vi finner langs kysten er resultater av uhell. Som igjen sier litt om at det er vanskelig å bli få bukt med utfordringene med plast og søppel i havet.

Eieren av båten har ikke svart på NRKs henvendelser.

Flere tusen kilometer å rydde

In The Same Boat er i gang med et stort strandryddeprosjekt i regi av Handelens Miljøfond. De skal rydde 4.800 kilometer med strandlinje i Nordland. I løpet av ett år har de nesten kommet seg halvveis.

– 80 prosent av det vi finner er fra fiskeri, i tillegg har du en hel del drikkeflasker fra utlandet. Det utgjør ikke så mye i vekt, men det er et veldig høyt antall, forteller Høgset.

– Det gir et bilde av hva som er situasjonen i verden.

I vår ble det kjent at utfordringene med plast og søppel i havet er mer alvorlige enn først antatt.

In the Same Boat ser at strendene de rydder fort blir fylt opp med søppel igjen. Og verre tror Høgset det blir.

– Vi har ennå ikke registrert noe særlig med søppel fra Asia og Stillehavskysten. Vi vet at det er mye søppel som flyter rundt i verdenshavene. At denne båten havner her, ett år etter at den ble borte, gir bekymring med tanke på søppelet som flyter rundt i verdenshavene som kan komme til Norge de neste årene.

– Tror du vi vil få slutt på dette noen gang?

– Vi ser at alle som får mer kunnskap blir flinkere til å ta vare på tingene sine og redusere plast og søppel på avveie. Men med så mye plast som er i bruk, vil en viss andel havne i naturen.

Høgset får støtte fra WWF.

Under 10 prosent resirkuleres

Ifølge nyere forskning havner mellom 19 og 23 millioner tonn plast i havet hvert år.

– Av all plast som er laget, er det under 10 prosent som blir resirkulert og brukt igjen. Resten blir til søppel som blir sluppet ut i naturen eller brent, sier Eirik Lindebjerg i WWF.

Golfstrømmen gir oss det klimaet vi har, men den gjør også at søppel fra mange steder i verden vil havne hos oss.

Lindebjerg forteller at man ser det spesielt desto lenger ut på kysten og desto lenger nord man kommer.

– Hvor sårbar er norskekysten for søppel fra andre steder?

– Det er marine økosystemer som er mer og mer under press på grunn av klimaendringer og arter som går i andre områder enn de har gjort før.

– Plasten utgjør en virkelig stor trussel, som kommer oppå disse truslene, spesielt for sjøfugl. En ser veldig store plastkonsentrasjoner på fuglefjell og i magen på sjøfugl.

– Blir en umulig oppgave

Lindebjerg forteller at det er nærmest et uendelig behov for opprydding langs kysten. Han hyller In The Same Boat og alle frivillige som bruker tiden sin på dette.

– Så er det utrolig viktig at vi klarer å stoppe tilførselen av ny plast til naturen. Det blir jo en helt umulig og uendelig oppgave å rydde opp hvis vi bare skal fortsette å dumpe plast i havet.

– Er det mulig å få ned forbruket og utslippene av plast?

– Det er det absolutt. Men selv om det har blitt mer og mer oppmerksomhet rundt det, så ser vi dessverre at plastprodusentene planlegger for en sort økning i plastproduksjon i verden. Det går ikke an, da blir det en umulig oppgave å rydde opp.