Allerede i 2013 mente FN at mennesker må regne med å spise larver som en del av sin diett i 2050. Men først skal oppdrettslaksen få larver på menyen.
På avfallsanlegget til Iris i Bodø ender alt av matavfall i området opp.
Frem til nå har avfallet blitt kompostert til matjord. Men nå skal heller deler av avfallet brukes som mat til soldatfluelarver.
Det skal igjen brukes som fôr i oppdrettsnæringa.
Halverer klimagassutslipp
Iris har gått sammen med gründerselskapet Ecoprot i Meløy for å lage det miljøvennlige fôret og har fått 10 millioner kroner i støtte for å utvikle produksjonen.
Frukt og grønt blir malt opp til en suppe. Denne suppen tilsettes tørkede soldatfluelarver som er malt opp til mel.
– Det direkte klimagassutslippet vi sparer er regnet ut til å være halvparten av det sammenlignet med direkte kompostering. Vi blir også mer selvforsynt, sier André Svendsen, daglig leder i Iris Produksjon.
Han legger til at de på sikt unngår import av soya fra Sør-Amerika.
KAKE: Til sammen har avfallsselskapet og larveprodusenten fått 10 millioner kroner i støtte for å utvikle produksjonen. Det ble feiret med kake, med litt ekstra på toppen.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK10.000 tonn
Det er Ecoprot som skal produsere larvene. De har importert soldatfluer som legger egg og etter hvert blir til larver.
– Det er en fantastisk skapning. Den har en evne til å omdanne omtrent hva det er av organisk material til fett og protein, som er viktige bestanddeler i fôr.
Det forteller faglig ansvarlig i Ecoprot, Ole Torrissen.
Faglig ansvarlig i Ecoprot, Ole Torrissen, sier larvene har blitt servert til laksen allerede. Ifølge ham falt det i smak.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK– Vi skal allerede i år produsere laksefôr på denne måten, men i stor skala er det snakk om å produsere 10.000 tonn i løpet av 2025.
For å oppnå en slik produksjonsrate sier Torrissen at de trenger mellom 30–40 ekstra ansatte.
I larveproduksjon ligger de nå på rundt 200 kilo larver per dag.
Foreløpig sier EU nei til at matavfall fra kjøtt og fisk kan brukes som mat til larvene. Derfor er det bare næringslivet, som for eksempel matbutikker som kan levere matavfall til larvefôr.
Svendsen i Iris Produksjon sier de på sikt har håp om at alt matavfall, også det fra husholdninger, kan gå til larvefôr-produksjon.
Mener flere bør gjøre det samme
Margareth Øverland har sterk tro på prosjektet.
– Dette vil gi en sirkulær økonomi og en bærekraftig husdyr- og lakseproduksjon. Larver krever vesentlig mindre jordbruksareal enn andre husdyr og har mye lavere vannforbruk.
Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Foto: NMBUHun er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og leder Foods of Norway, hvor de utvikler lokale råvarer basert på naturressursene her til lands.
– I tillegg kan de bruke og omdanne en rekke organiske stoff, som fra matavfall til høgverdig kilde til fett og protein.
Larvene kommer veldig gunstig ut i et bærekraftsperspektiv, forklarer Øverland.
Larvene er nemlig kaldblodige, bruker mye mindre mat på å vokse, og har en større andel prosent spiselig del av kroppen.
I tillegg legger de mange egg og vokser fort, som gjør at man kan høste fortere.
Utdatert lovverk
Øverland mener flere bør gjøre det samme, og av volumene i dag er for små.
– Skal dette utgjøre en forskjell, må man oppskalere produksjonen. Da trenger du flere aktører. For å få det til, må man egentlig påvirke regelverket for å kunne ta i bruk andre råvarer, samtidig som du dokumenterer en sikker matproduksjon.
Det insektene kan spise i dag er nemlig basert på et lovverk som er nedsatt for 30 år siden.
– Men i dag har vi helt nye metoder for å kunne dokumentere matsikkerheten. Vi må jo tenke nytt, sier Øverland.
