NRK Meny
Normal

Sametinget vil ikke støtte skulptur av samepioner: – Ble forferdet over begrunnelsen

Hun er kjent som grunnleggeren av Samefolkets dag og en av samefolkets sterkeste forkjempere. Men Sametinget har avvist søknaden om 200.000 kroner til en skulptur av Elsa Laula Renberg i kommunen hun levde. Begrunnelsen er at det bor for få samer der.

Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg levde på Helgeland på starten av 1900-tallet. Hun er kjent som en pioner for samenes rettigheter og nå har det over flere år vært jobbet med å få satt opp en statue av henne i Mosjøen, byen hun er gravlagt i.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

– Jeg ble helt forferdet. Det hører jo ikke hjemme noe sted. Vi kan jo ikke skrive om historien og plassere henne i Finnmark, bare fordi det bor flere samer der, sier parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget, Vibeke Larsen.

Hun er oppgitt over at Sametinget har avslått på søkanden om 200.000 kroner i støtte til en statue av Elsa Laula Renberg i Mosjøen i Vefsn, med begrunnelse om at «beliggenheten vil begrense statuens nytteverdi for en stor del av den samiske befolkningen.»

– Det sjokkerer meg. Hun hadde sitt virke på Helgeland og da er det helt naturlig at man har en staue av henne der.

Vibeke Larsen

Sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap) sier hun er sjokkert over begrunnelsen i avslagsbrevet.

Foto: Arbeiderpartiet

Viktig pioner for kvinner og samer

Renberg ble født i Hattfjelldal på Helgeland i 1877, men flyttet til Vefsn da hun giftet seg.

Hun utdannet seg til å bli jordmor, fødte seks barn og kjempet for samenes rettigheter i en tid da det ikke var lett å være verken kvinne eller same.

I 1917 arrangerte hun, sammen med Kvinneforeningen, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson, det første samiske landsmøtet. Møtet ble avholdt i Trondheim og samlet over 100 deltakere. Møtet er grunnlaget for feiringen av Samefolkets Dag.

Hun døde 54 år gammel av tuberkulose og er gravlagt i Mosjøen.

Prosjektet vil kunne ha en viss kulturell betydning for den samiske befolkningen, men på grunn av beliggenheten vil det være en begrensning i forhold til statuens kulturelle nytteverdi for en stor del av den samiske befolkningen.

Avslagsbrevet fra Sametinget

– Trodde samtinget skulle bli glad

– Vi ønsket å få på plass en statue innen 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet, sier Mildrid Hendbukt-Søbstad, i Styringsgruppa for «Kvinneskulpturer i Vefsn».

Hun er skuffet over avslaget.

– Dette er ikke en statue som kun vil være til glede for samene. Hun er en viktig historisk skikkelse.

Elsa Laula Renberg, Gunnar Njarka ja Thomas Renberg

Elsa Laula Renberg Elsa Laula Renberg stiftet verdens første sameforening (i Sverige) 1904 og arrangerte det første landsdekkende samemøte i Norge 1917. Her sammen med Gunnar Njarka og Thomas Renberg.

Foto: Helgeland museum , avd.Vefsn

Hendbukt-Søbstad peker på at ingen av initiativtakerne i gruppa har samisk bakgrunn, men at de helt uavhengig av samisk identitet mener Renberg fortjener å hedres.

– Vi hadde trodd Sametinget ville bli glad for iniativet. Særlig i et område der den samiske kulturen står overfor utfordringer. Nå er det blant annet bestemt at sameskolen i Hattfjelldal skal legges ned.

– Har begrenset med midler

Sametingsråd ved Sametinget, Henrik Olsen, sier Sametinget dessverre har begrensede midler, men at de er svært takknemlig for initiativet.

– Vi har mange prosjekter som ønsker støtte og må gjøre noen prioriteringer.

– I avslaget står det at beliggenheten i Mosjøen er et problem?

– Ja, det stemmer at den faglig vurderingen som er gjort viser til at beliggenheten kunne føre til et noe begrenset besøkstall. Jeg forstår skuffelsen og argumentene for en statue der, men vi kan ikke finne rom for å støtte prosjektet.

Henrik Olsen

Sametingsråd ved Sametinget, Henrik Olsen, sier Sametinget dessverre har begrensede midler, men at de er svært takknemlig for initiativet.

Foto: Vaino Rensberg / NRK