Hvalfangst-aktivister i skuddlinjen for skarpladd harpun

Hopp til innhold

Det oppstod en svært farlig situasjon da skipper Nils Jørgen Nilsen oppdaget en vågehval rundt Henningsvær i går kveld. Ombord på hvalfangstskuta M/S Nystrand gjorde mannskapet klar den skarpladde harpunen og siktet seg inn mot hvalen.

En lettbåt med to passasjerer ombord kom da kryssende inn foran hvalfangstskuta og blokkerte siktelinjen. Da ble det ampert ombord på hvalfangstskuta.

– Vi har jo sprenggranater og hele greiene. Vi ble mektig irritert, i tillegg skremte de jo vekk hvalen så vi ikke fant den igjen, forteller Nilsen.

Dyr forstyrrelse

For mannskapet ombord på hvalfangstskuta var det ekstra ergerlig å miste hvalen. De hadde lett hele dagen uten å finne noe, og ifølge Nilsen ville prisen på en vågehval av denne størrelsen vært på rundt 30 000 kroner.

Han aner ikke hvem aktivistene kan være, men sier at var engelsktalende. Nilsen sier det er lenge siden han opplevde lignende.

– Vi har ikke opplevd lignende siden Greenpeace gjorde det samme på 80-tallet. Vi driver jo en lovlig fangst, så vi skulle jo fått fred til å holde på med jobben vår, mener Nilsen.

Les også: Greenpeace: – Hvalnæringa vil dø ut av seg selv

– Synd på dem

Skipperen tror det dreier seg mer om uvitende hobby-aktivister enn organiserte aktivistorganisasjoner.

– Det er snakk om unge mennesker som jeg tror kommer fra storbyen hvor asfalten dominerer. Så kommer de til Lofoten hvor naturen og jakten på fornybare ressurser dominerer. De får ikke med seg de opplevelsene vi setter pris på. Derfor synes jeg synd i dem, forteller Nilsen til Lofotposten.

Hvalfangstskuta rapporterte hendelsen inn til politiet som gikk ut på twitter og etterlyste tips.

Saken etterforskes nå av Vest-Lofoten lennsmannskontor.

Les også: – Overrasket over at det fremdeles finnes hval igjen i verdenshavene

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.