– Overrasket over at det fremdeles finnes hval igjen i verdenshavene

I det som av Nature omtales som første totale globale anslaget over antallet hval som ble drept av hvalfangere under det forrige århundret, kommer det frem at nesten tre millioner individer ble slaktet i perioden 1900 og 1999.

Regnet i total biomasse, kan hvalfangstindustrien dermed ha stått for den største nedslaktingen av et dyreslag i menneskehetens historie, ifølge Nature.

Forskningsdirektør Robert Rocha ved New Bedford Whaling Museum i Massachusetts, USA er en av forfatterne bak studien, og beskriver tallene som «svimlende».

– Helt ærlig, så er jeg overrasket over at det er noen dyr igjen i verdenshavene våre, sier Rocha til NRK.

Flest på den sørlige halvkule

Totalt har forskerne regnet seg fram til at hele 2,9 millioner hval ble drept av hvalfangere i det 20. århundre, fordelt på 276,442 i Nord-Atlanteren, 563,696 i Nord-Stillehavet og 2,053,956 på den sørlige halvkule.

– Vi har blant annet benyttet dokumentasjon fra fangstdatabasen til den Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen i dette arbeidet, sier Rocha.

En annen viktig del av dataene, er det medforfatter Yulia Ivashchenko fra National Marine Fisheries Service i Seattle, Washington som har stått for.

I sin doktorgradsavhandling i 2013 avdekket hun at Sovjetunionen hadde fanget mer enn en 500,000 individer i perioden 1948 og 1977. Av disse var 178,811 fanget uten at det var klarert med Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen.

– Det er første gang disse dataene inngår i et globalt estimat, sier Rocha.

Skjøt fart etter den industrielle revolusjon

Hvalfangst har vært drevet langs norskekysten av norske fangstfolk i århundrer. Vågehvalfangst langs norskekysten nevnes i skriftlige kilder allerede på 800-tallet, mens fangst med harpun var vanlig allerede på 1200-tallet.

Jakten var på 1800-tallet først og fremst drevet av en økende etterspørsel etter hvalolje, mens det senere på 1900-tallet var etterspørsel etter hvalkjøtt som var mest utslagsgivende, ettersom hvalolje i større grad ble erstattet av petroleum.

I artikkelen til Nature kommer det frem at seildrevne fangstbåter tok rundt 300.000 spermhval fra tidlig på 1700-tallet og fram til slutten av 1800-tallet.

– Men hvalfangst under seil var noe helt annet enn den hvalfangsten som utviklet seg etter den industrielle revolusjon, sier Rocha.

– Drevet til nær utryddelse

Med dieselmotorer og eksploderende harpuner hadde hvalfangere i det 20. århundre helt andre forutsetninger for å drive jakt. På bare 60 år overgikk de det antallet spermhval som tidligere ble fanget over to århundrer. Det samme antallet ble deretter matchet det påfølgende tiåret.

Når en hvalart hadde blitt drevet til nær utryddelse, fortsatte hvalfangerne å jakte på en annen art, forteller Rocha.

– Det å jakte på en art til den nesten er utryddet, er dessverre ikke noe nytt i menneskehetens historie, spesielt ikke når jakten skjer med kommersielle hensikter, sier han, og trekker paralleller til andre dyrearter.

– Her i USA ble ulvene nesten utryddet, for å unngå at de jaktet på beitende storfe, mens buffaloen ble hardt jaktet på for skinnet sitt. Og det finnes flere andre eksempler fra rundt omkring i verden, sier han.

– Viktige tall

Forskeren mener tallene er viktige, fordi de kan gi en bedre forståelse for hvordan man kan høste av naturen på en bærekraftig måte.

– De kan også hjelpe oss med å forstå når en art kan regnes som fullt ut restituert.

Rocha mener historien viser at en kommersiell hvalfangst ikke lenger er nødvendig.

– Dette er kognitive dyr som vi fremdeles har mye å lære om. Det er lettere å studere dem hvis bestandene er sunne, sier Rocha.

– En ren rovdrift

Forskningsgruppeleder for sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet, Tore Haug, mener tallene ser reelle ut.

– Det har alltid vært på det rene at det var høye uttak av hval i Sørishavet fra tidlig 1900-tall, sier han.

Også norske hvalrederier deltok i den storstilte fangsten på storhval i Sørishavet på 1900-tallet, sammen med andre land, som England, Nederland og Japan. Denne fangsten ble stoppet først da hvalbestandene stod på randen av utryddelse.

Haug forteller at fangsten i Sørishavet utviklet seg til å bli en ren rovdrift som burde vært stanset lenge før 1965, da det endelig ble sagt stopp.

– Norge spilte en betydelig rolle i denne fangsten. Da Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen ble etablert etter krigen prøvde norske forskere og forvaltere å få til reguleringer som kunne skåne bestandene, men stort sett uten hell. Aktører fra andre nasjoner ville ikke være med. Noen har kalt dette for «kapitalisme ute av kontroll», og det var vel i realiteten det var.

Vågehval eneste art Norge driver fangst på i dag

I dag driver Norge kommersiell fangst på kun en hvalart, og det er vågehval.

Haug mener det er fornuftig å høste fra alle trofiske nivåer i næringskjeden.

– Når vi tar ut fisk er det også fornuftig å ta ut noen av dem som spiser fisken. Med mindre fisk og andre byttedyr blir det rom for færre hval.

Hvalbestandene vil da etter hvert innstille seg på et nivå som ikke er for stort i forhold til antall byttedyr, forklarer han.

– Blir det for stort vil antakelig deler av bestanden sulte, dødeligheten øker og bestanden reduseres og innstiller seg på et lavere nivå.

– En verdifull marin ressurs

På spørsmål om hva Haug tenker om fremtiden for den kommersielle hvalfangsten i Norge, påpeker han at hval, på linje med fisk, er en verdifull marin ressurs som gir levebrød til kystbefolkningen.

– Hvalkjøtt er godt og sunt – det burde være grunn god nok til å opprettholde hvalfangsten. Forutsetningen må være at vi har god kunnskap om bestandens størrelse og dynamikk slik at vi til enhver tid er sikker på at uttaket er bærekraftig.

– Mange arter er fremdeles utrydningstruet

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge forteller at mange av hvalartene den dag i dag er utrydningstruet eller nær utrydningstruet som følge av aktiviteten i det 20. århundre.

– Vi vet for eksempel ikke om blåhvalen vil være i stand til å ta seg opp igjen til historiske nivåer, eller om den har fått seg en for hard trøkk som følge av den fangsten som blant annet ble ledet av norske hvalfangere i Sørishavet.

Gulowsen forteller at hvalfangst i det 21. århundre foregår i en helt annen skala, med jakt kun i kystnære farvann. Han mener likevel dagens norske hvalfangst bør avsluttes.

– Norsk hvalfangst har i dag blitt en politisk sak. Kampen om fortsatt norsk hvalfangst blir av mange ansett som kampen for bosetting langs kysten. Det er ikke tilfelle. Hvalfangst i Norge sysselsetter i dag mindre enn 100 årsverk. Det er strukturendringene i fiskerisektoren som er den store trusselen mot sysselsetting langs kysten, ikke ja eller nei til hvalfangst, mener Gulowsen.