Det er dagen derpå for administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir.
Tirsdag ble styret orientert om at hun gir seg som administrerende direktør for Helgelandssykehuset.
Nå venter en jobb som rektor ved rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole.
I et lengre intervju med NRK åpner hun opp om hvordan tiden har vært.
– En av de vanskeligste tingene man gjør som leder i spesialisthelsetjenesten er å gjennomføre strukturvedtak i Distrikts-Norge, sier Gunnlaugsdottir.
Høylytte diskusjoner
Det var i 2017 at hun fikk jobben på Helgeland.
En av oppgavene var å få på plass «Nye Helgelandssykehuset».
Det har ikke vært lett. Helgelendingene har nemlig tradisjon for å krangle, og har tidligere fått stempelet «Nord-Norges Balkan».
Ny storflyplass og utbygging av E6 er bare noe av det som skapt konflikt de siste ti årene.
Når i tillegg tre sykehus skulle gjøres om til ett, var det neppe uventet at år med lokaliseringsdebatt, høy temperatur og sterke fronter preget direktørgjerningen.
– Jeg har vært leder i offentlig virksomheter lenge. Jeg vet man alltid må finne gode løsninger og kompromiss. At det kommer andre meninger fra andre steder, må man ikke ta personlig, sier hun.
– Ikke bra at politikere oppfører seg som fagfolk
Det er ikke bare lokaliseringsdebatten som har preget Helgelandssykehuset de siste årene. En av de mest betente sakene har vært den såkalte tarmkreftkirurgisaken.
Gunnlaugsdottir er klar på at funksjonsfordeling ligger på andreplass over det vanskeligste man gjør som leder av et helseforetak.
Samtidig er hun klar på at dette var en sak som burde vært tatt tak i før hun begynte.
– Det jeg vil si i denne saken, er at det er ikke bra når lekmenn eller politikere begynner å oppføre seg som fagfolk. Det er heller ikke bra når fagfolk begynner å oppføre seg som politikere.
– Har du opplevd det mye?
– Mange som er lekmenn vil jeg påstå har hatt store uttalelser. Så mener jeg at min administrasjon har gjort så godt vi over hode kan, sier hun og fortsetter:
– Her er det viktig at fagfolk må være fagfolk, og lekmenn må holde seg til å være lekmenn.
– Har det vært en belastning?
– Ikke for meg personlig, men for Helgelandssykehuset. Jeg skal ikke blande meg bort i kommunene som har vært i en krig i 70–80 år. Det kan jeg ikke gjøre noe med.
Vanskelig å rekruttere
Ifølge Gunnlaugsdottir har den høylytte diskusjonen gjort det utfordrende å rekruttere spesialister til sykehuset.
– Det kan jeg helt trygt si. Det har vi fått tilbakemeldinger på når vi forsøker å rekruttere spesialister.
Hun er klar på at man i helseforetaket kun har én oppgave. Det er å gi en best mulig spesialisthelsetjenestene til innbyggerne.
– Man trenger ikke nødvendigvis være enige i alt. Vi må bli enige om hvordan vi skal komme oss videre. Det er mitt høyere ønske. Det er et dilemma når fag blir politikk og politikk blir fag.
– Vi skal gjøre mange endringer knyttet til hvor funksjonene er. Vi skal etablere nytt hovedsykehus. Dette skal vi gjøre i fellesskap, samtidig som vi utvikler sykehuset.
– Hvordan skal man klare å finne sammen?
– Jeg har ikke nøkkelen. Fagfolket samarbeider meget godt rundt pasienten. Det ser vi allerede i dag mellom lokasjonene og klinikkene. Jeg vil oppfordre alle til å vise respekt. Det er et minimumsprinsipp.
Lykke til videre
En av dem som har vært tydelig i sine uttalelser rundt Helgelandssykehuset er Alstahaug-ordfører Peter Talseth. Han innrømmer at han og sykehusdirektøren har vært uenig i flere spørsmål. Blant annet spørsmål om lokalisering av et hovedsykehus.
Han peker på at spesialisthelsetjenester er viktig for folks trygghet.
– Man kan godt si at politikerne opptrer som fagfolk, men vi ser jo også fagfolk som stiller spørsmål ved vurderingene Helgelandssykehuset har gjort.
Administrerende direktør Cecilie Daae skriver følgende i en e-post til NRK:
– Hulda har vært en engasjert direktør i Helgelandssykehuset. Og hun har med stor innsats bidratt til videreutvikling av Helgelandssykehuset. Vi ønsker henne lykke til i ny, spennende jobb.
