Håper denne maskinen kan revolusjonere behandling av alvorlig syke i distriktene

Hvert år får 10.000 mennesker i Norge den alvorlige tilstanden blodforgiftning.

Rundt 20 prosent av de som får infeksjonen dør av den.

For å kunne behandle infeksjonen best mulig, er det viktig å raskt få svar på hvilke bakterier som forårsaker infeksjonen.

Nå har to leger ved Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset, i samarbeid med UiT, vist at en «ny» test reduserer ventetiden på prøvesvar med opptil flere dager.

– Vi syns dette er kjempeviktige funn, spesielt for pasienter innlagt på lokalsykehus.

Det sier medisinsk direktør i Helgelandssykehuset, Hege Harboe-Sjåvik, til NRK.

Nøkkelen? En maskin som egentlig ble kjøpt inn til koronatesting.

Men aller først: la oss forstå hvordan slike prøver har blitt analysert tidligere.

Må sende prøvene med post

Pasienter som legges inn på sykehus med mistanke om blodforgiftning tas blodprøve av.

Men for å påvise hvilken bakterie som er årsaken til infeksjonen, må prøven sendes til et mikrobiologisk laboratorium.

Dette er det langt fra alle lokalsykehus i Norge som har.

For Helgelands del er det nærmeste laboratoriet av denne typen ved Nordlandssykehuset i Bodø.

– Der må vi ofte vente flere døgn før man har prøvesvaret. I mellomtiden behandler man pasientene med det man tror vil fungere, veldig ofte en bredspektret antibiotika, sier Harboe-Sjåvik.

Det er først når prøvesvarene fra laboratoriet er klar, at legene vet hvilken bakterie som har skylden, og at de kan behandle pasienten med målrettet, ofte smalspektret antibiotika.

– I utgangspunktet tok dette lang tid, og pasienten kunne i noen tilfeller enten være ferdigbehandlet, utskrevet eller død før svaret kom.

Det sier overlege ved diagnostisk klinikk ved Nordlandssykehuset i Bodø, Kristoffer Hammer Endresen.

Derfor spurte man seg om det var noen måte å korte ned denne prosessen.

Svaret kunne ligge i en maskin som flere sykehus i Norge kjøpte inn under koronapandemien.

Kjøpte hurtigtestmaskin under pandemien

Et veldig likt problem oppsto nemlig da koronaviruset herjet i Norge.

Helgelandssykehuset ville vite om pasientene som ble innlagt på sykehuset måtte i isolasjon eller ikke.

– Da tok det for lang tid å sende prøvene opp hit til Bodø, forklarer Hammer Endresen.

Derfor anbefalte laboratoriet i Bodø en maskin som de allerede hadde erfaringer med.

I tillegg til å kunne påvise koronavirus, kunne den også undersøke blod og spinalvæske ved mistanke om hjernehinnebetennelse.

Maskinene ble kjøpt inn og plassert ved Helgelandssykehusets laboratorier i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, i tillegg til i Lofoten og Vesterålen.

– Selv om primærbruken var tiltenkt pandemi, visste vi at det var et større potensial, sier Hammer Endresen.

Men selv om potensialet i maskinen var der, hadde ingen i Norge brukt den til å rutinemessig analysere blodforgiftning før.

– I norsk setting er det nybrottsarbeid, sier Hammer Endresen.

Derfor ville de kvalitetssikre at prøvesvarene var presise nok.

Da valgte Helgelandssykehuset sammen med Nordlandssykehuset og CANS – Senter for nye antibakterielle strategier ved Universitetet i Tromsø, selv forske på prøvesvarene.

98 prosent treffsikker

Forskerne gikk gjennom 160 blodprøver med bakterier som var tatt på Helgelandssykehuset fra juli til desember i 2021.

Testene ble gjort på lokalsykehusene, og dobbeltsjekket på det mikrobiologiske laboratoriet i Bodø.

– Maskinen kan teste for en «meny» som inneholder nesten 90 prosent av bakteriene som gir blodforgiftning i Norge. På disse bakteriene, viste maskinen en treffsikkerhet på 97,8 prosent, sier Hammer Endresen.

Funnene har vekket oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

I januar ble forskningen publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Pathology, Microbiology and Immunology (APMIS).

– Vi har sett at det er veldig godt samsvar mellom prøvesvarene, og i snitt sparte man to døgn – i enkelte tilfeller enda lengre – på å måtte vente på svar fra laboratorium, sier Harboe-Sjåvik.

Hun mener funnene er særlig viktig for pasienter i lokalsykehus.

– Fordi vi er opptatt av at pasientene skal ha likeverdig behandling, sier hun.

Harboe-Sjåvik fortsetter:

– Det større perspektivet er at man i mange tilfeller får muligheten til å gi mer smalspektret antibiotika. Hvis man slipper å gi bredspektret antibiotika i for utstrakt grad, så er det en kjempefordel – både på samfunnsnivå og for pasienten.

Det er fordi utstrakt brukt av bredspektret antibiotika kan føre til resistens mot antibiotika.

Neste steg blir å forske på hvilken faktisk effekt de tidligere prøvesvarene har for pasientene og deres prognoser.

Direktoratet: – Opp til sykehusene å vurdere

– Vi ser det som positivt at metodikken kan brukes til ulike analyser. Slik bruk må alltid samsvare med produsentens formål med utstyret

Det sier enhetsleder Petter Aleksander Strømme i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), tidligere Statens legemiddelverk.

– Er denne metoden god nok, sammenlignet med tradisjonelle prosedyrer?

– Når virksomhet eller sykehus kjøper inn utstyr, skal de sørge for at det medisinske utstyret passer til sin bruk. Det blir derfor opp til sykehusene og kliniske miljøene å vurdere innføring av tradisjonell eller ny metodikk.

På spørsmål om hvor mange lokalsykehus i Norge som har en slik maskin, opplyser DMP at det har de ikke oversikt over.