Hopp til innhold

Mener sykehuskrangelen og frykt blant ansatte kan ha gått utover pasientsikkerheten

En rapport fra Helsetilsynet konkluderer med lovbrudd og manglende varsling i Helgelandssykehuset.

Helgelandssykehuset HF, sykehus i Sandnessjøen.

I januar 2020 ble det alle tarmkreftoperasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen stanset med umiddelbar virkning. En statistikk viste at 14 prosent av de 35 opererte i perioden 2016–2018 døde i løpet av 100 dager etter operasjonen.

Foto: Helgelandssykehuset HF

Dette er ikke første gang tarmkreftbehandlingen ved sykehuset i Sandnessjøen får kritikk.

I januar 2020 ble det alle tarmkreftoperasjoner ved sykehuset stanset med umiddelbar virkning. En statistikk viste at 14 prosent av de 35 opererte i perioden 2016–2018 døde i løpet av 100 dager etter operasjonen.

I september 2020 konkluderte en ekspertgruppe med at det var gjort flere alvorlige feil.

Så ba Helgelandssykehuset selv om en sammenfattende rapport. Den konkluderte med at alvorlige avvik økte dødeligheten hos minst fire pasienter.

Deretter opprettet Helsetilsynet et tilsyn ved sykehuset. Nå er den foreløpige rapporten klar.

Den peker på brudd på spesialhelsetjenesteloven. Samt at den intense krangelen om hvor regionens nye hovedsykehus skulle ligge, kan ha ført til at hverken politiet eller Helsetilsynet ble varslet om avvikene.

Lovbrudd

Helsetilsynet mottok i september 2020 to varsler på bakgrunn av rapporten nevnt ovenfor.

Siden da har Statens helsetilsyn gjennomført et stedlig tilsyn ved Helgelandssykehuset HF 8. og 9. oktober 2020.

– Vi vurderte at varslene ga grunn til å undersøke om helseforetaket har den nødvendige styring og ledelse av sin virksomhet og undersøkte om foretaket har sørget for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet knyttet til helsehjelp til pasienter med tarmkreft, heter det i den foreløpige rapporten fra Helsetilsynet.

NRK har fått innsyn i hele rapporten.

Helgelandssykehuset HF, sykehus i Sandnessjøen.

Det skal ifølge Helsetilsynet ha vært gjort flere feil ved sykehuset i Sandnessjøen.

Foto: Helgelandssykehuset HF

– Helsetilsynet har kommet til at Helgelandssykehuset ikke har hatt en systematisk overvåking av tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen. Dette er ikke i tråd med virksomhetens plikt å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, som et sentralt element i virksomhetens plikt forsvarlig virksomhet, heter det.

De skriver videre at det er gjort følgende lovbrudd:

  • Brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 3–4 a, jf. § 2–2
  • Brudd på forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

NRK har vært i kontakt med Helsetilsynet, som ikke vil kommentere den foreløpige rapporten.

Krangling kan ha ført til mindre sikkerhet

Forholdet mellom sykehusene i Sandnessjøen og i Mo i Rana har vært betent over flere år.

Bakgrunnen er at de to byene lenge kjempet om å bli sete for regionens nye hovedsykehus. I januar 2020 gjorde helseminister Bent Høie det kjent at Sandnessjøen vant dragkampen, men at også Mo i Rana skulle ha et akuttsykehus.

Den avgjørelsen har på ingen måte skapt ro i rekkene og bedre har de ikke blitt av turbulensen omkring tarmkreftkirurgien, som til slutt ble midlertidig flyttet til Nordlandssykehuset i Bodø, til protester fra særlig miljøet i Rana.

Hulda Gunnlaugsdóttir

TRENGER TID: Hulda Gunnlaugsdóttir, administrerende direktør ved Helgelandssykehuset sier de trenger tid før de kan kommentere rapporten.

Foto: Ole Dalen

Helsetilsynet peker på at intern krangling kan ha gått utover pasientene.

– Helsetilsynet vurderer at konfliktnivået i helseforetaket, har vanskeliggjort kvalitetsarbeidet, påvirket arbeidsmiljøet og skapt økt usikkerhet i befolkningen, heter det.

Tilsynet skriver også:

Den interne uenigheten har i perioder vært så tilspisset at det ser ut til å ha svekket helseforetakets samlede evne til å ivareta pasientsikkerhetsarbeidet på en tilstrekkelig måte.

De har også kommet frem til at hverken ledelsen eller styret ved sykehuset har gjort nok for å pasientenes sikkerhet.

– Helsetilsynet har kommet til at Helgelandssykehuset ikke i tilstrekkelig grad etterspurte og fulgte opp resultater fra tarmkreftkirurgisk aktivitet i virksomheten fra 2016 til og med 2019. Det samme gjelder også styrets oppfølging av Helgelandssykehuset i denne perioden, heter det.

NRK har vært i kontakt med Helgelandssykehuset. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdóttir sier følgende:

– Vi har mottatt rapporten og vi har behov for å sette oss inn i innholdet før vi kommenterer den.

Kan ha droppet å varsle på grunn av frykt

Lokaliseringsdebatten har vært mye omtalt. Ifølge Helsetilsynet kan dette ha medført at ansatte ved sykehuset ikke varslet om de kritikkverdige forholdene.

– Hendelsene/dødsfallene som denne saken er utløst av, ble ikke varslet verken til politi eller Helsetilsynet. Det fremsto for Helsetilsynet ved det stedlige tilsynet at det har vært usikkerhet blant de ansatte om varsler kunne bli misbrukt som argument i en lokaliseringsdiskusjon.

Dette til tross for at ledelsen ved sykehuset konkluderte med at dette skulle gjøres.

– I samtaler med helsepersonell fra Sandnessjøen under det stedlige tilsynet, framkom det at en årsak til dette kan ha vært at helsepersonell ved Sandnessjøen opplevde at risikoen for negativ oppmerksomhet fra foretaksledelsen og andre enheter i Helgelandssykehuset var stor dersom hendelser ble varslet til Helsetilsynet.

NRK har også vært i kontakt med Helse nord. De har nettopp mottatt rapporten og vil sette seg inn i den før de kommenterer innholdet.

Nå ber Helsetilsynet sykehuset om å gjøre flere grep:

  • Den foreløpige rapporten blir gjort kjent for alle de involverte.
  • De ansvarlige for virksomheten går gjennom rapporten og saken for å se på hvordan dere kan redusere fremtidig risiko ved utførelse av kirurgisk behandling til pasienter med tarmkreft og hvordan dere vil følge med på og sørge for at tiltakene bidrar til nødvendig og varig justering av kvalitetsarbeidet knyttet til denne gruppen.
  • At virksomheten redegjør for dette arbeidet og sender kopi av relevante dokumenter som understøtter oppfølgingen