53-åringen Fred Allan Jakobsen er fortvilet.
Han er en av kreftpasientene som forteller om hvordan de rammes når kreftkirurgien midlertidig er flyttet fra Helgeland til Bodø.
– Det er tungt å vente. Du går og er engstelig. Du er engstelig for at det skal spre seg. Du er engstelig for at noe kan sprekke i tarmen. Du er engstelig for hva du kan spise.
Ventetiden for flere har blitt lengre enn de 14 dagene som pakkeforløpet for kreft sier at det skal være. For Jakobsens del er det snakk om å vente opp til en måned.
Dermed henvendte Jakobsen seg direkte til toppsjefen i Helse Nord på Facebook:
– Hvorfor skrev du til Cecilie Daae?
– Jeg føler hun er en av dem som er ansvarlig for at det ble stoppet på Mo.
Uro på Helgeland
Konfliktnivået i og rundt sykehusmiljøene på Helgeland har lenge vært høyt.
Dels handler bråket om fremtidig sykehusstruktur. Men det handler også om kvalitet og pasientsikkerhet.
I oktober i fjor stengte direktør i Helgelandsykehuset Hulda Gunnlaugsdottir tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen. Alle operasjonene skulle utføres i Mo i Rana.
Bakgrunnen var tall fra Nasjonalt kreftregister, som viste at dødeligheten 100 dager etter operasjon var fem ganger høyere ved sykehuset i Sandnessjøen enn landssnittet.
Tre uavhengige spesialister konkluderte senere med at alvorlige avvik fra god medisinsk praksis bidro vesentlig til dødelig forløp hos 2, muligens 3 av 49 opererte pasienter ved sykehuset i Sandnessjøen. Det samme gjaldt 2 av 105 pasienter ved sykehuset i Mo i Rana.
Beslutningen førte til reaksjoner i Sandnessjøen og medieoppslag. Helse Nord valgte da å flytte all planlagt tarmkreftkirurgi til Bodø, for å sikre forutsigbarhet for pasienter og pårørende, mens gjennomgangen av tarmkreftkirurgiområdet pågikk.
Kamp om funksjoner
Samtidig har spørsmålet om ny sykehusstruktur skapt stort engasjementet, med Facebook-grupper, underskriftskampanjer og fakkeltog. Tonen i debatten har til tider vært svært skarp.
I januar 2020 slo helseminister Bent Høie igjennom, og bestemte at fremtidens lokalsykehus i regionen skulle lokaliseres to steder.
Sykehuset i Mosjøen legges ned. Hovedsykehuset på Helgeland legges til Sandnessjøen, mens Mo i Rana beholder akuttsykehus.
Imidlertid frykter man i Rana at dersom man bruker nesten hele budsjettet på nybygg i Sandnessjøen og omegn, så vil det få konsekvenser for investeringer i Mosjøen og i Mo i Rana.
Vil ha redegjørelse
Nå har Rana-ordfører Geir Waage (Ap) invitert toppledelsen til Helse Nord til å redegjøre for situasjonen til kommunestyret.
– Det er mye uro i Rana-samfunnet, sier han, og viser til bærekraftsanalysen for Helgelandssykehuset 2025. Den viser at helseforetaket kan bære en investering på 3 milliarder kroner.
– Dersom man skal bruke 2.8 milliarder på et nytt sykehus i Sandnessjøen eller omegn, vil det ikke være midler igjen til øvrige investeringer, fortsetter Waage.
For Mosjøens del er det beregnet et investeringsbehov på 525 millioner kroner, mens det for Ranas del er beregnet tilsvarende på én milliard, opplyser ordføreren.
Rana-ordfører Geir Waage (Ap) har bedt Helse Nord-ledelsen redegjøre for kommunestyret.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRKMen det er ikke bare politikerne som vil møte Helse Nord-sjefen.
Også en gruppe demonstranter vil møte. Det at kreftpasienter på Helgeland må vente lengre setter sinnene i kok.
Også Fred Allan Jakobsen planlegger å være med.
– Jeg kommer nok til å være blant mengden, sier han.
Jakobsen har fått stor støtte fra lokalbefolkningen.
– Det engasjementet og tilbakemeldingene jeg har fått, har vært helt fantastisk. Jeg har fått en utrolig støtte. De er veldig engasjert i denne saken. Det er utrolig bra, sier han.
Ventet reaksjoner
Redaktør Morten Hofstad i Helgelands Blad skrev en kommentar søndag i forbindelse med Cecilie Daae sitt besøk til Mo tirsdag.
Han analyserer situasjonen slik:
– At det bråkes så mye rundt dette, det er en del av spillet for å få gjort om vedtaket på at det skal være hovedsykehus i Sandnessjøen. Det vil ikke gå gjennom, slik jeg ser det.
Morten Hofstad er redaktør i Helgelands Blad.
Foto: Privat– Men et åpent spørsmål er plasseringa av kirurgien, og der er det et ekstremt konfliktnivå. Helse Nord har svart med å flytte hele det fagfeltet til Bodø og til Tromsø. Det er vel ingen grunn til å forhaste seg med å flytte det tilbake igjen. Når det er en slik strid rundt det, sier han til NRK.
– Men her er blitt lengre ventetid for kreftpasienter?
– Det er selvfølgelig et problem. Der er det en oppgave for Helse Nord, å sette på kapasitet, sånn at det ikke oppstår noe økt ventetid. Men i det store bildet er det ikke det som vil avgjøre noe som helst.
I en e-post formidlet av kommunikasjonsavdelingen til Helse Nord, skriver Cecilie Daae at de var klar på at en flytting av behandlingstilbudet til Nordlandssykehuset ville vekke reaksjoner.
– Det regionale helseforetaket vil ta stilling til en mulig tilbakeføring av tarmkreftkirurgiaktiviteten til Helgelandssykehuset når et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag tilsier det, skriver Daae i e-posten du kan lese i sin helhet under.
Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, erkjenner at det er for lange ventetider på oppfølging av flere kreftpakkeforløp.
Foto: Bente H Johansen / NRK