Russerne har fisket for 250 millioner i Norge siden krigen brøt ut

Blant utenlandske fartøy som fisker i den norske økonomiske sonen, er det ingen som tar opp like mye fisk som Russland.

I 2021 leverte russiske fiskere 105 millioner kilo torsk til en verdi av over 1,2 milliarder kroner ved norske mottak, ifølge Norges råfisklag.

2022 ser ikke ut til å bli dårligere. Frem til nå er det levert fisk til nesten en halv milliard kroner fra russiske trålere i Norge.

Bare siden krigen i Ukraina brøt ut har russerne levert fangster for mer enn 250 millioner kroner i Norge.

Hva gjør EU?

Det skjer samtidig som russiske fartøy stenges ute fra havner over hele verden, blant annet Storbritannia.

Hva EU vil finne på i dette spørsmålet er veldig interessant sett med norske øyne.

Mandag møttes EUs utenriksministre for å diskutere nye sanksjoner mot Russland. Den heteste poteten er hvordan EU skal forholde seg til import av russisk olje og gass.

Men også andre temaer sto på dagsordenen.

Euronews.com siterer en dansk diplomat som sier at EUs ministere også diskuterte et mulig forbud for russiske skip å anlegge havner i EU.

Ifølge Politico presser Danmark på for begrense tilgangen til europeiske havner for russiske skip.

Av hensyn til det norsk-russiske-fiskerisamarbeidet, argumenterte fiskeriminister Bjørnar Skjæran mot denne typen sanksjoner i et NRK-intervju 7. mars.

Norge har til nå sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland. I samtaler med EU har fiskeri vært et tema, bekrefter Skjæran.

– EU er godt kjent med de interessene vi har og at det er en grunnleggende norsk interesse og at det norsk-russiske fiskerisamarbeidet skal videreføres også i denne krisen.

– Kan sende uheldige signaler

Torsdag og fredag denne uken er det nytt toppmøte i EU.

Ifølge professor Marianne Riddervold ved Høyskolen Innlandet og NUPI vil det da diskuteres og trolig vedtas nye sanksjoner.

Dersom det ender med at EU etterhvert utestenger russiske fartøy, er det ikke nødvendigvis enkelt for Norge å reservere seg, mener hun.

– Norge har hele tiden sagt at vi følger EUs sanksjoner, og sanksjonene er helt unike i historisk sammenheng. Kostnadene for Europa ved disse sanksjonene er helt enorme, både politisk og økonomisk, men det er kostnader man er villige til å ta siden Russland så klart bryter med folkeretten og menneskerettighetene. Det vil det være for Norge også.

– Hvis EU da vedtar å stenge havnene, og kanskje etterhvert til og med stanse import av russisk olje og gass på tross av de store konsekvensene det vil ha for mange europeiske land, vil det ikke se spesielt bra ut om Norge ikke følger etter.

– Det å ikke følge EU her, vil kanskje sende litt uheldige signaler, sier Riddervold.

På spørsmål om hva Norge gjør hvis EU kommer med sanksjoner rettet mot russisk fiskeri, har fiskeriminister Skjæran tidligere svart følgende til NRK:

– For Norge er det en helt grunnleggende interesse å ivareta dette samarbeidet. EU er godt kjent med det, og jeg vil ikke spekulere i en sånn situasjon.

Norge og Russland har i en årrekke hatt en særegen fiskeriavtale. Og det er mye som står på spill.

Sammen har Norge og Russland klart å forvalte torskestammen og fordelt kvotene seg imellom slik at begge land har kunnet høste av verdiene på en bærekraftig måte.

I år er den felles torskekvoten på 708.480 tonn. Norges andel er 321.605 tonn.

De to landene var de første i verden som innførte et kvotesystem for den felles torskebestanden.

Noe som har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.

– Russland har mest å tjene

Torben Foss er advokat i PwC, men har i en årrekke jobbet innen norsk fiskeri- og havbruksforvaltning.

Han sier at både Norge og Russland bokstavelig talt er i samme båt i et lengre perspektiv.

– Det har ingen ting med politikk å gjøre, men det er en biologisk situasjon. Vi har en felles interesse og et ansvar i å forvalte den arktiske torsken.

Likevel er det ikke tvil om hvem som har mest å tjene på avtalen på kort sikt, mener han:

– Russlands hovedfiske er i norsk økonomisk sone og delvis i Svalbard-sonen. Det er der de tar hoveddelen av sine fangster. Det er ingen tvil om at det er Russland som i et kort perspektiv har mest å tjene på denne avtalen.

Ukraina

Krigen i Ukraina har skapt mye uro i politiske forhold mellom Russland og andre land.

Likevel tror ikke Foss at Russlands invasjon av Ukraina vil skape endringer i fiskeriavtalen.

– For det første må man holde seg til avtalene man har inngått. Å bryte en stat til stat-avtale er nesten ikke tenkelig. Den fleksibiliteten man har for 2023 må man jo kunne utnytte, avhengig av hvordan den politiske situasjonen ser ut fire-fem måneder frem i tid.

Avtalene inngås for et år av gangen og fornyes automatisk. Rammeavtalen mellom Norge og Russland sier at man skal diskutere avtalen for det påfølgende året. Dette skjer ifølge Foss i september/oktober.

Vil fortsatt ha dialog med Russland

Norges Fiskarlag sier situasjonen i Ukraina er forferdelig, men sier at de likevel ønsker å fortsette å ha dialog med sine søsterorganisasjoner.

– Foreløpig har vi ikke fått andre signaler enn at det kan være greit å ha en viss dialog. Det har vi tenkt å fortsette med.

Fiskarlaget er likevel tydelig på at de fordømmer angrepet på det sterkeste. For Norges Fiskarlag er det viktig å sørge for en god forvaltning også i den situasjonen Europa står i.

– Vi har i mange år hatt fiskerisamarbeid med Russland. Det som ligger i bunn er en felles forvaltning av delte bestander i Barentshavet. Et bærekraftig og langsiktig samarbeid hvor begge forvalter bestandene på en god måte er i det norske samfunnets interesse.