Tar daglig imot russiske trålere som leverer fisk: – Veldig usikker på hva som gjelder nå

– Hvor lenge kan vi gjøre dette? Vi er veldig usikre på hva som gjelder nå.

Det sier Lars Valdermo på Troms Fryseterminal i Tromsø.

Utenfor kontorvinduet hans driver en russisk tråler og losser torsk, hyse og sei, som er fisket i Barentshavet, utenfor norsk fiskerisone.

Det er høysesong for det årlige vinterfisket. Så langt har tre russiske trålere levert fangstene sine her. Planen er at fryseterminalen skal losse flere trålere framover.

Men Valdermo aner ikke om det vil skje. Han forteller at hele bransjen er i villrede.

– Vi følger med fra time til time, men ingen vet hva som skjer. Vi må bare være forberedt på alt, sier Valdermo.

NRK har vært i kontakt med flere av det russiske mannskapet. De sier at sansksjonene skaper store problemer og at det går hardt utover dem.

– De sliter med å få betalt og få tak i pengene sine, sier de.

Verdt milliarder

Ingen utenlandske fiskefartøyer leverer mer fisk i Norge enn russerne.

Trålerne leverer stort sett fangstene sine direkte til fryseterminaler i Tromsø, Kirkenes, Båtsfjord og Sortland.

I fjor leverte russerne i overkant av 100.000 tonn fryst råstoff til norske mottak – til en totalverdi på om lag 1,7 milliarder kroner.

Det opplyser Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag. Det aller meste av denne fisken blir eksportert uten å bli bearbeidet i Norge. Bare en liten del går inn i norsk fiskeindustri.

Det gjør at fiskeindustrien isolert sett ikke ville få problemer dersom Norge stenger havnene for russiske fartøy.

– En bagatell i den store sammenhengen

– Det er fryseterminaler og andre som leverer tjenester til disse båtene som vil bli hardest rammet, sier Haugland.

Det kan Lars Valdermo ved Troms Fryseterminal bekrefte.

– Dersom Norge stenger for mottak av russiske båter, har vi full forståelse for det. Det vil naturligvis få økonomiske konsekvenser for mange som får lønna si betalt fra inntekter fra russiske aktivitet. Men vi klarer oss. Dette er en bagatell i den store sammenhengen.

– Å stenge havnene vil ha effekt

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) opplyser til NRK at Norge vurderer å stenge norske havner for russiske fartøy.

– Situasjonen er under rask utvikling. Norge er kjent med at EU vurderer sanksjoner som rammer russiske fartøyers anløp til EU-havner, og det gjøres også tilsvarende vurderinger i Norge, sier Skjæran til NRK.

Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag vil ikke mene noe om hva Norge bør gjøre. Men han er ikke i tvil om at en slik stenging vil ha effekt.

– Det ville vært et svært effektivt tiltak. En totalverdi på 1,7 milliarder er valuta cashflow til Russland. Men dette er noe norske myndigheter må vurdere i samråd med sine europeiske kolleger.

Hvis stenging skal ha noen effekt, bør hele Europa stå samlet, mener han.

– Dersom havnene stenger vil de russiske fartøyene som fisker langt vest i Barentshavet måtte gå til Russland. Noe av fisken Russland fanger blir omlastet til store lastefartøy ute i havet. De må også gå et sted med fisken. Så hvis man stengte havnene, må man sørge for at en slik sanksjon i et større perspektiv, mener.

NHO: – Uoversiktlig situasjon

Det internasjonale samfunnet jobber nå med å finne måter å straffe Russland hardest mulig på.

I mellomtiden er mange norske bedrifter bekymret for hva sanksjonene vil få å si for dem.

Det opplyser Daniel Bjarmann-Simonsen, som er regiondirektør i NHO i Nordland.

– Situasjonen er veldig uoversiktlig. Det er mange spørsmål og mye usikkerhet, og det kommer stadig flere problemstillinger, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, leder i NHO Nordland.

Han mener virkningene av sanksjonene som er innført ikke er åpenbare. Blant annet fordi betalingssystemet SWIFT rammer enkeltbanker.

– Vi vet ikke om russisk gjest kan betale for seg. Vi vet ikke om en russiske kunde til et norsk verft kan betale for seg, for eksempel.

Norge vet heller ikke hva Russland gjør av mottiltak. De kan for eksempel nekte sitt næringsliv å handle tjenester og varer fra norske leverandører, ifølge NHO-direktøren.

– Det er mange Xer, Yer og Zer her, for å si det sånn. Vi har nordnorsk leverandørindustri som har kontrakter på prosjekter i Russland. Så spør de: «Har vi lov»? Det andre er om det er greit rent etisk. Det er ganske store kontrakter, så det har mye å si for de bedriftene det gjelder. Det er store og viktige spørsmål for bedriftene som er berørt.

En rekke sanksjoner

Norske bedrifter importerte varer for 21,8 millioner kroner fra Russland i fjor. Samtidig eksporterte vi varer for 3,74 milliarder korner, ifølge tu.no.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de er i full gang med å legge til rette for å gjennomføre sanksjonspakken fra EU.

Tidligere forsvarstopp: Vårt forsvar kan kanskje vinne én innledende trefning

Dette er den mest omfattende pakken av tiltak som EU har vedtatt, noensinne.

– Vi støtter EUs kraftfulle sanksjoner mot Russland og vil vurdere ytterligere sanksjoner dersom partnere finner det nødvendig, sa statsminister Jonas Gahr Støre, søndag.

Samtidig har også Russland på sin side innført restriksjoner. Blant annet er luftrommet stengt for luftfartøy fra 36 land. Dette inkluderer Norge.