Ingrid måtte kjøre flere timer alene med en død baby i magen – fødeavdelinga var stengt

Ingrid er gravid i uke 33. Men den aktive babyen har sluttet å sparke.

Nå tråkker hun gassen i bånn for å nå ferga over til fastlandet. Men det nærmeste sykehuset 25 minutter unna, kan ikke ta imot henne.

For i denne delen av Nordland er føden sommerstengt.

På ferga drikker hun iskaffe og sukkerbrus. Men det kommer ikke noe spark i magen.

Hun holder gråten inne.

Det var Dagsavisen som først omtalte historien.

Kjørte alene med lillebror i magen

Det er ettermiddag den 29. juli hjemme i øykommunen Dønna, når hun kjenner at noe er galt.

Hun har fått låne en Doppler. Det er et apparat som hun kan bruke til å høre hjerteslagene til barnet i magen.

Nå hører hun ingenting.

Da ringer hun sykehuset i Sandnessjøen.

– Jeg ringte og forklarte situasjonen. At jeg ikke lenger kjente spark.

Men fødestua på Sandnessjøen er stengt.

Ingrid forteller at hun får beskjed om at legen var gått hjem og ikke kunne komme tilbake. Hun blir satt over til sykehuset i Mo i Rana, og får beskjed om å komme dit.

Dit må hun kjøre alene. Mannen Andreas er fortsatt på jobb på ferga.

Ingrid forteller at hun fikk panikk. Hun står på badet og strigråter.

– Det er nå jeg innser at noe kan være galt. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Hun kaster seg i bilen, for neste ferge går om 25 minutter.

Den tunge beskjeden

Hun ankommer Mo i Rana rundt klokken fem. Da har det gått tre og en halv time siden hun ringte inn bekymringsmeldingen sin.

Her forteller hun at flere jordmødre forsøkte å finne hjertelyden.

– Så kom legen inn og tok ultralyd. Da kunne vi alle se at babyen ikke lenger var i live.

Da ble Ingrids partner, Andreas Nilsen Falk, ringt opp.

Han kom fram til fødestuen i 21-tiden. Da fant han Ingrid alene, gråtende i et mørkt rom.

Hun forteller at hun fikk så beskjed om å kjøre til Bodø for å sette i gang dødfødselen. En tur på over tre timer, over Saltfjellet.

Ingrid hadde fått en modningstablett for å starte fødselen. Likevel var det ikke snakk om ambulanse til Bodø, av det hun kan huske.

– Det ble aldri snakk om transport. Vi spurte hvor vi kunne sette den andre bilen, for å unngå at den ble tauet bort. I tilfelle det tok noen dager før vi kom tilbake. Da fikk vi sette den på ansattparkeringen.

Halv to på natten er de fremme i Bodø. Da var det gått 12 timer siden første telefon ble tatt.

Sorg, sjokk og angst

Etter fødselen og den vonde opplevelsen, har angsten tatt stor plass hos paret fra Dønna.

– Jeg skjønner ikke hvordan det kan være forsvarlig å sende av gårde to personer som nettopp har fått vite at babyen deres er død, alene i en bil i så mange timer. Vi var hjerteknuste og ødelagte. Jeg ser ikke hvordan det kan være greit.

Ingrid er fortsatt sykemeldt, og det var ikke før nylig at hun kunne kjøre bil alene igjen. Alle forsøk før det hadde endt i angstanfall.

Det sier hun er fordi hun var så alene den dagen Lillebror døde.

Nå er hun redd for at andre vil oppleve det samme, eller verre enn hun opplevde.

– Vi vet at ingenting kunne ha reddet Lillebror. Men så mye kunne vært gjort annerledes og bedre. Hvis vi hadde fått den hjelpen jeg mener vi hadde krav på, ville vi ikke vært så ødelagt den dag i dag.

I styremøtet i Helgelandssykehuset den 26. oktober ble det foreslått å utvide sommerstengte fødestuer fra åtte til seksten uker i 2023.

Noe av grunnlaget er at det ikke har vært en «økt frekvens av uheldige hendelser med alvorlige følger», og at Helgeland har «forholdsmessig få fødsler med det forbruket som er av personell på fødeavdelingene».

I tillegg blir det pekt på at gode transportforhold i sommerhalvåret. Tiltaket vil kunne gi en kostnadsbesparelse på 3,2 millioner kroner.

Fikk innkalling til vekstkontroll

Når Ingrid i dag tenker tilbake på det som skjedde, kjenner hun på sinne.

– Vi burde fått hjelp til å komme oss til Mo, og videre til Bodø. Man er ikke i sitt rette sinn når man får en sånn beskjed, og som gjør at man ikke burde kjøre. Det er kjempeskummelt. Jeg sitter igjen med en panikkfølelse med at jeg kunne ha tatt livet av noen.

Ingrid og Andreas vil ikke forholde seg til Helgelandssykehuset angående fødsler i fremtiden.

Forholdet ble ikke bedre av at de i etterkant ble innkalt til vekstkontroll av babyen.

Babyen som da var kremert.

Når hun nå forteller sin historie, er det fordi hun håper at ingen andre familier skal oppleve det hun og Andreas har gjort.

– Jeg håper de får den hjelpen de trenger, til tross for sommerstengte avdelinger. Det må være personell til stede når det oppstår en akutt situasjon. Alt kan ikke handle om økonomi. Skal vi fortsette å føde barn, må vi vite at vi er ivaretatt, sier hun.

Og legger til:

– Hvis noen ringer og forteller at noe er galt, ikke send dem av gårde på egen hånd. Ingen visste på det tidspunktet om babyen virkelig var død. De tok sjansen.

– En forakt mot fødende kvinner

– Det oppleves virkelig som at vi svikter de som føder.

Det sier Berit Mortensen.

Hun er førsteamanuensis ved Oslo Met, men hun har tidligere vært jordmor ved fødeavdelinga i Sandnessjøen.

Hun mener «et ras av nedstenginger av tilbud til fødende kvinner» trekker strikken for langt.

– Jeg synes det er forakt mot det viktige arbeidet kvinner gjør når de er gravide og føder barn. Det er også forakt for arbeidet for alle oss andre som har blitt født, sier Mortensen.

– Det at folk har et så uberegnelig tilbud skaper mye angst og utrygghet, og det gir seg ofte utslag i at fødselen går mindre bra enn det kunne gått.

Det gjelder både for kvinner som ikke kan føde i helgene på ABC-klinikken, de som ikke lenger kan føde på Voss på sommeren, og kvinnene i Sandnessjøen.

– Når den offentlige fødselsomsorgen blir mer og mer tappa for personell og til slutt blir stengt, er dette en styrt og villet politisk konsekvens, ifølge Mortensen.

Et mål på dårlig helsetjeneste

Hilde Marie Engjom har jobbet med et forskningsprosjekt om hvordan økt avstand til fødeavdelingene påvirker risikoen for mor og barn.

– Det vi så var at det var økt risiko for at barnet døde under, eller like etter fødselen ved uplanlagte fødsler utenfor institusjon.

Kvinner som hadde mer enn én time til fødeavdeling hadde økt risiko for å føde før de nådde frem. Ved slike fødsler har ikke helsepersonell samme mulighet til å overvåke mor og barn underveis.

Dette har de brukt som et mål på at tilgangen til helsetjenesten er for dårlig.

Forskeren mener forslagene om å stenge fødestuer på sommeren eller i helgene, rammer ei gruppe som er sårbare i utgangspunktet.

– Stenger en flere fødeinstitusjoner vil andelen kvinner som har en dårligere tilgang til helsetjenesten, bli enda høyere. Det rammer særlig de som allerede har lang reisetid til nærmeste institusjon, og øker sjansen for at det oppstår svikt og forsinkelser underveis.

– Vi må spørre om det er sånn vi ønsker å ivareta gravide når det verste har skjedd og barnet dør i magen.

– Noen får lengre reisevei

Rose Rølvåg, konstituert klinikksjef, kirurgisk klinikk ønsker ikke å kommentere opplevelsene til Ingrid Leiråmo, og viser til taushetsplikten.

På generelt grunnlag sier hun følgende:

– De fleste som bor på Helgeland har en viss reisevei til fødeavdelingen. Dette anses som et trygt tilbud. Tilsvarende reiseavstander, og lengre, har folk i mange deler av Helse Nord, i andre regioner, også på det sentrale Østland.

– Under alternerende sommerstenging får noen lengre reisevei enn ellers i året. Det er medisinske vurderinger som legges til grunn om det er behov for å rekvirere ambulanse. Ved sommerstenging settes det inn flere ulike kompenserende tiltak for å sikre at dette er et trygt tilbud.

– Vi oppfordrer de som opplever at tjenesten ved Helgelandssykehuset ikke har forventet kvalitet tar kontakt slik at vi kan bruke disse erfaringene til forbedring. Helgelandssykehuset har et avvikssystem og andre verktøy som gjør at vi kan bruke både det som går bra, og det som ikke går som ønsket, til å forbedre våre tjenester.