Står opp for gravide: – Forferdelig at noen skal oppleve en slik behandling

– Nå er grensen nådd. Forsvarligheten er satt på spill. Vi kan ikke finne oss i at føde og barsel er blitt en salderingspost. Det er helt forferdelig at noen skal oppleve en slik behandling, sier Rødt-politiker Seher Aydar.

Hun har nettopp lest historien til Ingrid Leiråmo fra Dønna i Nordland. Kvinnen som selv måtte kjøre flere timer for å komme seg til en fødeavdeling da hjertet til barnet i magen sluttet å slå.

For det er utfordringer i barselomsorgen. Blant annet fødestuer og -avdelinger som holder sommerstengt og gir gravide kvinner lang reisevei. For eksempel i Vestland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark, og Nordland.

På Helgeland planlegger de å ha sommerstengt i fire måneder til neste år.

Seher Aydar mener gravide og fødende blir prioritert bort av helsetjenesten. Og at økonomi er en av grunnene.

Får rundt 13.000 kroner for en fødsel

– Vi har et finansieringssystem som gjør det lite lønnsomt å prioritere føde og barsel, sier hun.

Norske sykehus finansieres i dag gjennom et todelt system. Halvparten av inntektene får de gjennom faste inntekter, en såkalt rammefinansiering. Resten av inntektene får de basert på aktiviteten ved sykehusene, såkalt innsatsstyrt finansiering (ISF).

En vanlig fødsel gir sykehusene drøye 13.000 kroner. For en komplisert fødsel med keisersnitt får de rundt 45.000 kroner.

– Tanken om at et sykehus kan drives som en butikk er svært uheldig. ISF har vært en katastrofe. Det er et system som gjøre det ulønnsomt å prioritere føde, barsel og andre omsorgsoppgaver, fordi sykehusene tjener lite på det, mener Seher Aydar.

I de større byene er pågangen av pasienter jevn. Dermed har sykehusene hele tiden nok inntekter til å ha de forskjellige avdelingene åpne. I distriktene vil aktiviteten variere. Med innsatsstyrt finansiering vil dermed sykehusene ikke ha penger nok til å drifte visse tjenester i like stor grad hele året, mener Aydar.

Derfor må sykehusene for eksempel ha sommerstengte fødeavdelinger.

– Det skaper risiko for kvinner som skal føde. Avstandene er allerede for lange og kan ikke bli lengre, sier Aydar.

Det finnes forskning som viser at risikoen for komplikasjoner under fødsel øker når avstanden til fødestue eller -avdeling øker.

Også Olaug Bollestad, leder i KrF, reagerer på det som skjer med fødetilbudet i Norge.

Barselopprørets syv krav til helseministeren Her tar helseministeren imot kravene fra Barselopprøret

Vil fjerne ISF

– De fødende fortjener bedre enn dette. Disse sakene opprører meg, både som kvinne, mor, politiker og intensivsykepleier. Gravide kvinner er i en svært sårbar situasjon. Vi kan ikke akseptere at de skal være utrygge på tilbudet de får, sier hun.

– Vi driver ikke fødeavdelingen for å tjene penger, men for å hjelpe kvinner i den kritiske situasjonen en fødsel kan være.

Både Bollestad og Aydar mener noe bør gjøres med måten sykehusene blir finansiert.

De mener den innsatsstyrte finansieringen må bort, og erstattes av faste summer i form av rammefinansieringer.

– Det vil sørge for stabile tjenester og vil garantere for at vi har den nødvendige beredskapen til enhver tid, mener Aydar.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet er ikke enig.

– Bidrar til balanse

For det første mener Bekeng at det er feil å påstå at føde og barsel prioriteres bort.

– Norge er et av verdens beste land å føde i. Svangerskaps- og fødselsomsorgen her i landet holder svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Heldigvis er de fleste fornøyde med fødsels- og barselomsorgen, sier han.

Bekeng mener mangel på personell den største utfordringen for barseltjenesten i Norge for øyeblikket. Noe han mener ikke kan løses ved å endre finansieringsmodell.

Ifølge Bekeng bidrar innsatsstyrt finansiering (ISF) til en effektiv drift av sykehusene. Videre mener han det er viktig å ikke belage seg på kun én måte å finansiere sykehus på.

– Alle finansieringsmåter for helsetjenester har styrker og svakheter. Å kombinere rammefinansiering og ISF bidrar til en balanse, sier han.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å endre brøken for finansiering av sykehusene. De vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 prosent, med tilsvarende økning av rammefinansieringen.

– Dette vil gi helseforetakene økt handlingsrom. Det kan gjøre det økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF, sier han.