– Plutselig kom brevet i posten. Der stod det at enten måtte vi selge huset, eller flytte til Gratangen, sier Helga Martinsen.
Helga og mannen bor og jobber til vanlig i Harstad. I 2016 overtok de det forfalte barndomshjemmet til Helga etter at faren hennes døde.
De pussa opp og brukte over en million kroner på å renovere 50-tallshuset.
Helga Martinsen og mannen tok over barndomshjemmet hennes i 2016, i Gratangen kommune i Troms og Finnmark.
Boligen var slitt og ekteparet bestemte seg for at de skulle ta vare på huset faren bygde til familien på 50-tallet.
Etter å ha brukt en million kroner og lagt ned mange arbeidstimer var boligen totalrenovert.
– Jeg hadde aldri drømt om at noen skulle bli hindra i å overta barndomshjemmet sitt, sier Helga.
Hun er ofte tilbake i hjembygda, og har hele tiden følt seg som en «gratangsværing».
Da de satte i gang med oppussinga, trodde hun boplikten ikke gjaldt dem som arvet hus.
Det var til hun åpnet brevet fra kommunen.
– Jeg skjønte jo da jeg begynte å lese på det her, så hadde jeg ingenting å stille med. For Gratangen hadde den strengeste bopliktsordninga.
De kunne ikke flytte, for pendlingen til jobb ville blitt for lang. Det tar en og en halv time å kjøre fra huset i Gratangen til jobb i Harstad.
Helga Martinsen og mannen trodde ikke boplikten ville gjelde for hus som ble arvet, derfor satte de i gang med å pusse opp huset faren bygde for 70 år siden.
Foto: PrivatØnsket lys i husene
Folketallet har siden faren bygde huset på 50-tallet, blitt halvert. I dag bor det knapt 1100 personer i kommunen som ligger helt sør i Troms, på grensa til Nordland.
Ifølge tall fra Skatteetaten fra 2019, er 43 prosent av alle boligene eid av noen som ikke bor der til vanlig.
Antall sekundærboliger
Kommunene med høyest andel boliger der eierne ikke bor fast
| Kommune | Arbeidsledighet i prosent |
|---|---|
| SOLUND | 50 % |
| LOPPA | 49 % |
| FEDJE | 47 % |
| ROAN | 47 % |
| KVÆNANGEN | 46 % |
Samtidig som mange hus står tomme deler av året, er det vanskelig å finne et sted å bo for dem som flytter til.
Det ville kommunen gjøre noe med.
– Målet var å få lys i alle husene. Det var et tiltak for å øke innbyggertallet når man over år hadde befolkningsnedgang, sier ordfører Anita Karlsen fra Senterpartiet.
Boplikt fører til lavere priser
Flere har tatt til orde for å innføre boplikt i kommuner som sliter med å skaffe tak over hodet til dem som vil jobbe og bo.
Ordfører i Risør, Per Kristian Lunden opplever at boplikt kan dempe prisveksten i populære områder.
Foto: Svein Sundsdal / NRKLenger sør i landet er det langt tettere mellom kommunene som har valgt å innføre boplikt. En av dem er Risør på Sørlandskysten.
– Noen boliger blir rimeligere enn om de skulle gått på et fritt marked uten boplikt. Det gjelder særlig de attraktive boligene og tomtene i sjøområdene, sier ordfører Per Kristian Lunden (Ap).
Han påpeker at dette kan fungere i kommuner der boligprisene blir presset opp.
I Risør har de hatt boplikt siden 70-tallet. Ordføreren sier de vil sikre at de som vil bo der hele året har råd til det, og ikke blir pressa ut av dem som ønsker å kjøpe feriehus på Sørlandet.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK LuftfotoMen selv om forskningen tyder på at prisene blir lavere med boplikt, betyr ikke det at det er en god løsning for alle.
– Dersom det blir innført boplikt i en fraflyttingskommune, så vil det være et enda sterkere incentiv for å bli sittende med boligen, for prisene vil bli enda lavere, sier professor emeritus Theis Theissen.
Professor emeritus, Theis Theisen, ved universitetet i Agder har forska på boplikt.
Foto: Privat– Hus råtna på rot
– Det er jo ikke slik at folk står i kø fra sentrale strøk og vil kjøpe alle boligene her, sier ordfører Anita Karlsen, senterpartiordføreren i Gratangen.
For dem ble innføringen av boplikten en vekker, og noe hun ikke vil anbefale andre kommuner.
– Det ble vanskeligere å få lån til både oppussing og kjøp av bolig. Noen ga opp og bare solgte det for en billig penge, eller det ble solgt med jordstykket til en bonde. Hus råtna på rot, sier ordføreren.
Hun gikk derfor til valg på å fjerne boplikten. Sommeren 2020 fjernet de boplikten for bolighus. For med fallende folketall og kun 1091 fastboende vil de ha alle de kan få, også de som ikke bor der permanent.
Karlsen påpeker at de ofte er med på dugnaden i bygda, lager lysløype, bygger gapahuk og handler på lokalbutikken. Og de tar vare på husene som ellers ville forfalt.
Helga og mannen har investert mye i huset. Hun er glad boplikten ble fjernet, for det var ikke aktuelt å pendle til jobb i Harstad tre timer hver eneste dag.
Foto: PrivatFor Helga ble kommunevalget for to år siden redningen for barndomshjemmet. Og det kan føre til to innflyttere om noen år.
– Jeg ser ikke bort fra at vi kan gjøre det når vi er pensjonister, når vi ikke har en jobb å gå til.
Hvor har du råd til å kjøpe bolig?
Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI
