I 1913 lå det toppmoderne dampskipet i Narvik havn med 43 mann om bord.
27. november setter DS «Malmberget» kursen mot Rotterdam med 10.000 tonn jernmalm.
Det var meldt dårlig vær, men kapteinen hadde nok ikke skjønt omfanget av det som kom.
Om morgenen den 28. november var telegrafisten på Røst talestasjon i kontakt med DS «Malmberget». Klokka 14 samme dag ble DS «Malmberget» observert om lag to grader nordvest av Tennholmen fyr utenfor Bodø av et annet skip.
Vinden var da oppe i orkan styrke. Dette var det siste man så til DS «Malmberget».
Skipet satte kursen mot Rotterdam fra Narvik, men ble aldri sett igjen etter at det passerte Bodø.
Grafikk: Egil UrsinKoralljaktende forskere
I mange år har det blitt leita etter skipsvraket.
Vrakgods skylte i land i nabokommunene Gildeskål og Meløy etter at DS Malmberget forsvant. Men selve skipet ble aldri funnet.
108 år senere skulle likevel noen intetanende forskere fra Havforskningsinstituttet få seg en overraskelse da de jakta på koraller utenfor kysten av Meløy.
– Vi forventet å finne et korallrev, sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Pål Buhl-Mortensen.
På 200 meters dyp senker de ned en videorigg, som taues i en kabel etter forskningsbåten.
Kamerariggen kan senkes ned til flere hundre meters dyp og parkeres på bunnen.
Riggen heter "Chimera" og er oppkalt etter havmus på latinsk. Det betyr også drage, og den glir veldig elegant gjennom sjøen, sier Buhl-Mortensen.
Riggen har motorer som kan føre kameraet opp og ned, men selve riggen slepes etter forskningsbåten.
Chimera har HD-kamera og en liten grab, som kan brukes til å ta prøver samtidig som den gjør videoopptak.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRKTidlig lørdag morgen 22. mai, kartlegger videoriggen bunnforholdene og dyrelivet like vest for Tennholmen fyr utenfor Bodø.
Men blant vakre koraller og dypvannsfisk finner de noe annet.
– Store vrakdeler. Metallplater. Det var et ganske kaotisk syn, beskriver toktlederen.
De drar videoriggen over vraket en ekstra gang før de fortsetter å lete etter korallene, som de var ute etter i utgangspunktet.
Mellom 1914 og 2006 har mer enn 2.100 fartøy sunket langs norskekysten, ifølge Kystverket.
Men da gjengen på forskningsfartøyet ikke fant dette vraket registrert noen plass, begynte det brått å bli mer spennende.
Vraket ligger på 218 meters dyp, og store koraller på skroget ymtet om at det har ligget her lenge.
– Det vokser to arter koraller på vraket, og størrelsen på disse indikerer at det er mange år siden skipet gikk ned. I tillegg fant vi også en lanterne av eldre årgang, som viser at dette er et gammelt skip, forteller toktlederen.
Vraket av DS «Malmberget» funnet på 218 meters dyp utenfor kysten av Meløy. Ingen har visst hvor skipet lå før nå, over 100 år senere.
Tror de har løst gåten
Det var mange detaljer som pekte på at skipet faktisk var DS «Malmberget».
– Basert på oversikter over kjente vrak og uoppklarte forlis, sammenligninger av bilder og skipsmodeller, fikk vi raskt en mistanke om at dette kunne være DS «Malmberget», forteller Buhl-Mortensen.
Men da bokstavene M og A viste seg på akterpartiet på skipet, var saken klar, ifølge toktlederen.
– Nå er vi hundre prosent sikre på at det er riktig skip.
To bokstaver vises så vidt i vrakdalene. Ser du hvilke det er?
Foto: HavforskningsinstiuttetIkke bare har de klart å identifisere skipet, de har også en teori om hva som skjedde med det, for over 100 år siden.
Teorien har tidligere vært at skipet har gått på grunn nærmere land. Ut i fra hvor skipet ble funnet, mener Buhl-Mortensen at dette ikke er sannsynlig.
– Med det været som sto rett på land og den beliggenheten vraket har, så tror vi at den har kommet ut på åpent hav etter det forlot Narvik, møtt de høye bølgene under stormen, og begynt å rulle.
Da kan lasten ha forskjøvet seg, eller skipet har blitt truffet av en stor bølge som har gjort at skipet har tatt inn vann, sier Buhl-Mortensen.
– Når det skjer, med 10.000 tonn malm om bord, så går det fort. Det er et stort merke der skipet har truffet bunnen, og det har blitt revet opp. Her er det snakk om voldsomme krefter.
Selv om det er spennende å finne et slikt skip på havets bunn, er det spesielt å tenke på hvor mange liv som gikk tapt denne dagen.
– En grøsser jo litt når man tenker på at dette er et gravsted. Kanskje det kan settes opp et minnesmerke et sted, avslutter forskeren.
Forskningsfartøyet G.O. Sars var på et såkalt MAREANO-tokt for å kartlegge havbunnen. Det er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Sjøkartverket og Norges Geologiske Undersøkelser.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK– Ikke noe lignende i Norge
Stephen Wickler er forsker ved Norges arktiske universitet (UiT) med hovedvekt på maritim arkeologi.
Han sier at skipet ofte blir sammenlignet med Titanic, på bakgrunn av flere faktorer.
– Det er et enestående funn, og vi har ikke noe lignende vrak som er funnet i Norge. Det som er spesielt er at det var en hypermoderne båt, bygget kun noen få måneder før det gikk ned. Noen har sammenlignet det med Titanic på den måten, men også fordi det spekuleres i at kapteinen var litt overmodig, og kanskje trodde skipet var umulig å senke.
DS «Malmberget» i 1913. Skipet var helt nytt, og omtales som «hypermoderne» for sin tid.
– Men det er som sagt bare spekulasjoner, legger han til.
Han sier at tapet av dette skipet var svært ødeleggende for rederiet, men også for samfunnet.
– Det gikk mange liv tapt, unge gutter og menn fra både svensk og norsk side. To år senere mistet rederiet søsterskipet, med like mange omkomne.
Nå gleder han seg til å få høre mer om vraket.
– Å finne et såpass stort skip er ikke hverdagskost innenfor marinebiologi. Det blir veldig spennende å få rapporten fra Havforskningsinstituttet.
AB Luleå – Ofoten er navnet på rederiet som eide skipet som sank i 1913. Rederiet, i dag kalt Gränges AB, hadde ikke mulighet til å kommentere funnet, torsdag.
