Hopp til innhold
Kronikk

Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre

Kraftprodusentene og oppdrettsnæringen tjener milliarder på å foredle våre felles ressurser. Nå er det på tide at fellesskapet får tilbake mer av verdiene som skapes.

Oppdrettsanlegg

I neste års statsbudsjett kommer regjeringen blant annet til å foreslå grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Når vi legger frem vårt første budsjett til uka, er det med regjeringens plattform og verdigrunnlag som utgangspunkt. Vi skal motvirke forskjeller, sikre muligheter for vanlige folk i hele landet og verne om våre felles velferdstjenester. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig med mer rettferdig fordeling, der de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. Det er også nødvendig fordi vi blir flere eldre. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle.

Samtidig står vi i en ekstremt krevende tid, med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, også her i Norge. Putins krig har snudd mye på hodet. Den har enorme og tragiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina og har endret hele den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Den har også ført til en strøm av fortvilte flyktninger, og den har bidratt til at prisene på alle energiformer har gått i taket. I Europa er det kritisk mangel på gass; her hjemme merker vi det gjennom ekstreme strømpriser.

Nye regninger

Alt dette gir store utslag i statsbudsjettet for neste år. Vi bidrar med støtte til et krigsrammet Ukraina; Vi ruster opp vårt eget forsvar; Vi tar imot rekordmange flyktninger; Og vi har møtt ekstraordinært høye strømpriser med en av verdens mest omfattende strømstøtteordninger for husholdninger. Samtidig øker utgiftene til folketrygden.

Dette gjør at vi har nye regninger på flere titalls milliarder som må dekkes i neste års budsjett. Disse må vi dekke på andre måter enn med oljepenger. Norsk økonomi går for fullt, og med neste års budsjett må vi bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Bruker vi mer oljepenger, risikerer vi å bidra til at den høye inflasjonen biter seg fast og tvinger frem høyere og raskere renteøkning enn nødvendig. Det skal vi ikke gjøre. Vi skal skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og ta tøffe valg nå for å sikre at vi kommer trygt ut på andre siden, sånn at folk får beholde jobben og har råd til å betale regninger og avdrag på lånet.

Les også: Ber regjeringen stanse rykter om skattesjokk i kystnæringen

Sigrun Wiggen Prestbakmo.
Sigrun Wiggen Prestbakmo.

For denne regjeringen er det ikke aktuelt å dekke inn de ekstra utgiftene med store kutt i viktige velferdstjenester som helse, utdanning og omsorg. Det er stramt også her, men vi vil så langt som mulig hegne om velferdsstatens kjerneoppgaver. Det er heller ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk. Vi har lovet at folk med middels og lave inntekter skal få lavere skatt, og det løftet står vi ved.

Omfordeling av inntekter

I stedet vil vi dekke de ekstra utgiftene på en måte som er i tråd med viktige erfaringer i utviklingen av Norge, som er rettferdig, og som bidrar til omfordeling.

For å få dette til må de som har mest, bidra mer. Dette gjelder både privatpersoner og næringslivet. For de fleste av oss her hjemme betyr høyere priser større utgifter. Men for de som lever av å foredle naturressursene våre, vannkraft, vindkraft på land og havbruk, betyr det høyere inntekter.

Les også: Alice (30) frykter skattesjokk for oppdrett – i krisemøte med Vedum

Alice Øksheim, daglig leder i edelfarm
Alice Øksheim, daglig leder i edelfarm

I Norge har vi lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som tjener svært godt takket være tilgang til naturressursene våre. Som vannkraft og olje og gass, der selskapene betaler en såkalt grunnrenteskatt. De forslagene vi varsler i dag, bygger på den grunnmuren som vi allerede har i vårt skattesystem. Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon.

Nye skatter

Kraftprodusentene og havbruksnæringen tjener mye penger på våre naturressurser. De må bidra mer til fellesskapet. Vi foreslår å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og for vindkraftnæringen, og en økning av grunnrenteskatten for vannkraft. I tillegg foreslår vi en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft for å hente inn mer av de store overskuddene som skyldes de svært høye strømprisene. Også kommuner og fylkeskommuner som nå har høye inntekter gjennom salg av konsesjonskraft må bidra. Disse vil få et ettårig trekk i rammetilskuddet.

Forslagene våre innebærer at skatteinntektene fra vannkraft, vindkraft på land og havbruksnæringen øker med rundt 33 milliarder kroner årlig. En stor del av inntektene vil gå tilbake til lokalsamfunnene.

Les også: Nytt anslag: Staten håver inn vel 70 milliarder ekstra på strøm i år

Strøm og strømpriser
Strøm og strømpriser

Vårt samfunn er bygget på rettferdig fordeling. Det er nøkkelen til både velferdsstatens styrke og til næringslivets muligheter; Det er «skape og dele» i praksis. Vi må skape for å kunne dele, men måten vi deler på, avgjør også vår evne til å skape. Med grepene vi foreslår i dag, legger vi til rette for stabile inntekter til fellesskapet og mer rettferdig fordeling som vil komme alle til gode.