NRK Meny
Normal

GPS-signaler ble slått ut i fly: – Det var dette vi advarte mot

Eksperter mener samfunnet er i ferd med å bli for avhengig av GPS, uten å ha gode backup-løsninger å falle tilbake på, og frykter det kan få fatale konsekvenser.

Hammerfest lufthavn

Området som ble berørt av GPS-jamming i september var øst av Berlevåg. På bildet ser vi Hammerfest lufthavn.

Foto: Allan Klo

I fagmiljøene går debatten etter at flygere i Finnmark opplevde at støysignaler fra Russland slo ut GPS-ene oppe i høyden.

Våre naboer i øst øvde på elektronisk krigføring, og Forsvaret bekreftet for en uke siden at årsaken var bevisste forsøk på jamming fra russerne. Altså forstyrrelser av GPS-signalene.

Norge var heller ikke alene om å oppleve trøbbel. For litt siden meldte Reuters at en kraftig «kommunikasjonsjammer» satte mobildatanettverk i Latvia ut av spill i syv timer. Også denne hendelsen settes i sammenheng med den russiske militærøvelsen.

I artikkelen fra nyhetsbyrået forteller en kilde i det amerikanske militæret at Russland har utviklet en «betydelig elektronisk krigføringskapasitet» de siste par-tre årene.

Måling av GPS-støy

Målingene i Finnmark viste en kilde i øst, det vil si Russland.

Foto: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Kolahalvøya og større deler av Barentsregionen er et strategisk viktig område for Russland, og man kan derfor kunne måtte forvente relativt høy militær aktivitet her på lang sikt.

Nå uttrykker flere bekymring for at vi blir mer og mer avhengig av satellittene, samtidig som bakkebaserte system bygges ned.

– Har advart mot dette

En av dem som uttrykker bekymring er Stig Olaisen. I 20 år jobbet han med navigasjonssystemet Loran-C i Bø i Vesterålen, den siste stasjonen som fremdeles står etter at regjeringen besluttet å legge ned alle Loran-C-stasjonene i Norge. Mer om det senere.

I dag jobber Olaisen med radar i Forsvaret, og peker på at blant annet troppeforflytninger kan bli utfordrende ved en eventuell krise der satellittbaserte tjenester settes ut av spill (samlebetegnelse GNSS, eller Global Navigation Satellite System).

Han mener problemene SAS og Widerøe opplevde for noen uker sider bare er en forsmak på problemene som kan ramme både luftfart og andre viktige samfunnsområder i fremtiden.

– Vi er i ferd med å bli for avhengig av satellittbaserte tjenester. Det kan få alvorlige konsekvenser for vitale samfunnsfunksjoner, sier Olaisen, og legger til:

– Det er dette vi har advart mot, uten at norske myndigheter har tatt advarslene på alvor. Nå ser man at behovet for et reservesystem kan komme raskere enn man aner.

Stig Olaisen

Stig Olaisen har mange års erfaring med navigasjonssystemer, og er bekymret for utviklingen.

Foto: Dan Henrik Klausen

Frykter konsekvensene

Uten å bli for teknisk, så snakker vi om et tidsstyringssignal som kan hentes fra GPS eller et annet system som Loran-C (det systemet Olaisen jobbet med tidligere).

Å ha nøyaktig tid er svært viktig for å kunne synkronisere alt fra tele- og datanettverk, aksje- og verdipapirhandel, lufttrafikkledelse, sjøtrafikkledelse, drift og feilsøking innen kraftproduksjon og kraftforsyningsnett, mobiltelefoni, nødnett med mer.

Olaisen tar for seg det store bildet når han snakker om farene ved å ikke ha gode bakkebaserte alternativ å falle tilbake på.

– Skulle GPSen bli helt utilgjengelig ved en krise, krig eller ved at vi får en kraftig solstorm, så vil tele- og datasystemene kunne ramle ut.

– Strømmen blir borte, du får ikke ringt, tatt ut medisiner, penger eller handlet med kort i butikken. Hvis det skjer, hadde det vært svært gunstig med et reservesystem.

Historiskebilder

Loran C-stasjonen i Bø i Vesterålen, juli 1977. Den kan nå bli vernet.

Foto: Forsvarets Fellessamband / NTB / SCANPIX

Flere prosedyrer baseres på GNSS

Luftfarten er nettopp et av samfunnsområdene der utviklingen går i retning av at ulike instrumentprosedyrer i økende grad baseres på satellitt (eller GNSS).

Det forteller seksjonsleder i Flysikkerhetskomitéen i Norsk Flygerforbund, Sindre G. Hilstad. Han sier problemstillingen er høyst relevant, og at også de lurer på hvordan norske myndigheter vil sikre seg mot ulike typer avbrudd i satellittbaserte tjenester.

Loran-C base på Jan Mayen

Her fra LORAN-C basen på Jan Mayen. Den finnes ikke lenger.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Ifølge Hilstad har Avinor allerede påbegynt eller planlagt nedleggelse av enkelte radiofyr – som Røst, Framnes og Fagernes.

– Avinor er også i ferd med erstatte sine eldre overvåkningsradarer med nye overvåkningssystemer. Etter det vi forstår er disse systemene mer eller mindre avhengige av å motta en nøyaktig tidsreferanse fra GNSS for å kunne fungere, sier Hilstad.

Han forutsetter at dette og andre spørsmål vil være tema i en ny nasjonal strategi som Samferdselsdepartementet skal legge fram i løpet av høsten.

Ønsker seg forsikringer

Det hører med til historien at andre satellittbaserte tjenester vil kunne tilføre flere lag med sikkerhet etter hvert som disse kommer i full drift, skulle ett eller flere system svikte.

Sindre Grut

– Selv om Avinor følger anbefalingene fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart om å beholde en konvensjonell reserve mener vi det er viktig å foreta en risikovurdering med utgangspunkt i kritiske scenarioer, sier Sindre G. Hilstad.

Foto: Privat

Avinor følger dessuten anbefalingene fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart om å beholde en konvensjonell reserve. Altså bakkesystemer som ikke er avhengig av satellitt.

Likevel etterlyser Norsk Flygerforbund blant annet en risikovurdering på om ting vil fungere godt nok i praksis, spesielt dersom en omfattende svikt skulle inntreffe ved en godt trafikkert lufthavn midt i «rushtiden».

– Hva kan konsekvensene av utfall av GPS, som det man opplevde i Finnmark, være?

– Vi vet at navigasjonssystemet i noen fly viste feil posisjon på instrumentene. I ytterste konsekvens kan slike feil føre til tap av situasjonsforståelse hos pilotene, navigasjonsfeil og dermed redusert avstand til terreng og annen trafikk, sier Hilstad i flygerforbundet.

– I slike tilfeller er det kritisk at man har tilgang til konvensjonelle systemer, radiofyr og overvåkningstjeneste for å kunne navigere sikkert og effektivt uansett værforhold. Flysikkerhet handler blant annet om å sikre tilstrekkelige fysiske marginer for flytrafikken.

Er eLoran løsningen?

I en sak om mulige bakkebaserte backup-løsninger kommer man seg ikke unna et avsnitt eller to om Loran-C, systemet som ble nevnt innledningsvis.

Viktige fagmiljø spesielt i USA mener det er nødvendig å etablere en landbasert reserveløsning for samfunnet generelt, og flere nasjoner ser ut til å ville satse på eLoran (som er en oppgradert versjon av Loran- C) og muligens andre systemer i den forbindelse.

For Stig Olaisen er det derfor «helt på trynet» at staten legger ned Loran-stasjonene i Norge.

Jens Hoxmark

Skal vi tro sivilingeniør Jens Odd Hoxmark kan Loran-C-anleggene skilte med verdens beste tilgjengelighet gjennom de siste 20 år. – Dette er blant de anleggene som har blitt drevet med færrest ansatte og laveste kostnader på verdensbasis.

Foto: Privat

– Loran-signalet er 5000 ganger sterkere enn GPS, og tilnærmet umulig å jamme, sier han.

En annen forkjemper er sivilingeniør Jens Hoxmark. Han har jobbet med fagfeltet i årevis, og er svært kritisk til at nedleggelsen av Loran-C har funnet sted uten en skikkelig utredning.

Han er klar på at eLoran ikke kan erstatte satellittbaserte systemer fullt ut, men at de sammen utfyller hverandre på en god måte.

– Man kan sammenligne GPS som midtstripa i veibanen, og Loran som autovernet som kan hindre at mindre uhell får utvikle seg til større ulykker eller katastrofer, sier han.

– Dessuten blir det mindre attraktivt for en fiendtlig makt å tukle med GPS-signalene når de vet at det finnes et annet system i bakhånd, argumenterer han.

Luftfarten har på sin side ikke helt sett det samme potensialet, og Silje Brandvoll i Widerøe sier at det ligger store utfordringer i å få Loran-C til å bli en integrert del av norsk luftfart.

Silje Brandvoll

– Dersom konvensjonelt utstyr fjernes i et omfang som tilsier at det ikke lenger kan være en backup for satellittnavigering, innflyging og utflyging, vil luftfarten bli svært sårbar ved forstyrrelser av signaler fra satellittene, sier Silje Brandvoll hos Widerøe.

Foto: Ola Helness / NRK

– Burde ha avventet litt

Et spørsmål flere enn Hoxmark og Olaisen har stilt seg er: Hvorfor dette hastverket med å legge ned Loran-C-stasjonene?

Kommandørkaptein Steinar Nyhamn, som leder Sjøforsvarets kompetansesenter for navigasjon, syns det er litt merkelig at Loran-systemet skal rives før Samferdselsdepartementet har sluttført den nye strategiplanen.

– Hvorfor sprenge vekk Loran-C før vi vet hva vi skal gå videre med? Vi burde ha kunnet vente litt. Helst hadde jeg sett en oppgradering av Loran slik andre land har gjort – det er særlig viktig i nordområdene med svak GPS-dekning, sier Nyhamn til Forsvarets Forum.

Har ingen planer om å skru på systemet igjen

Hos Samferdselsdepartementet viser statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) til at beslutningen om nedleggelse av Loran-C var basert på en høringsrunde under Stoltenberg-1-regjeringen, der ingen meldte om behov for systemet etter utgangen av 2015.

Han mener ulike sektorer som sjøtransport og luftfart i dag har en god nok infrastruktur for både posisjonering og navigasjon som er uavhengig av satellitter.

Storbritannia og kommersielle aktører ba Norge snu i saken?

Tom Cato Karlsen

Tom Cato Karlsen er statssekretær hos Samferdselsdepartementet.

Foto: NRK

– Vurderingen vår viste at det ikke er mulig å få på plass en kommersiell tjeneste uten statlig medfinansiering. Det er ikke aktuelt. Heller ikke britiske myndigheter, som vi har hatt dialog med, bidrar med statlig finansiering av systemet i Storbritannia.

I det hele er Karlsen av motsatt oppfatning som Olaisen og Hoxmark. Han sier departementet opplever at oppgradering av eksisterende Loran-C stasjoner til eLoran ikke fremstår som et godt backup-system for GPS i Norge.

– Dekningen i Norge vil være begrenset uten omfattende investeringer i monitor-/referansestasjoner, og det mangler mottakere hos potensielle brukere.

– Det er ikke bærekrav til eLoran-mottakere i hverken luftfart eller skipsfart. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet, nedmonterer Forsvaret de eksisterende Loran-C-stasjonene.

Merk for øvrig at støysignalet i Finnmark aldri førte til noen farlige situasjoner, og seksjonssjef for Flyplass og flysikring i Luftfartstilsynet, Svein Johan Pedersen, forsikrer om at sikkerheten er god. Han sier at alle kommersielle flyplasser i Norge har bakkebaserte systemer for navigasjon og innflygning, i tillegg til satellittbaserte system. I hvilket omfang er opp til Avinor.