Funn av innavl hos fugl overrasker forskere: – Arter kan dø ut

Måten vi mennesker endrer landskapet rundt oss på, bidrar til innavl hos dyr. Studie av gråspurv har gitt ny innsikt i konsekvensene.

Gråspurv på Helgeland.

BLE STUDERT: 3100 gråspurver på Helgeland har gitt ny viten for forskere.

Foto: Henrik Jensen / NTNU

Hvordan påvirker innavl en art?

Det er spørsmålet forskere fra blant annet NTNU har forsøkt å finne svaret på.

Spørsmålet er interessant, fordi dyrelivet rundt oss lever i stadig mer fragmenterte miljø.

Landbruk, skoghogst, bygging av veier er bare noen eksempler på årsaker til fragmentering. Der dyrelivet nærmest ender opp på små «øyer» i landskapet.

En skog det hugges i blir mer og mer oppdelt. For organismer som lever i denne skogen, betyr det større utfordringer med å spre seg. Med mer innavl som resultat.

For å få ny innsikt i spørsmål rundt innavl i slike fragmenterte miljø, tok forskere i bruk øyer i Nordland.

Svaret lå i spurver

Nærmere bestemt er det 3100 gråspurver fra åtte øyer på Helgeland som har vært gjenstand for forskning. I sommer ble resultatet presentert i en omfattende studie.

En av forskerne bak er Henrik Jensen. Han er professor ved NTNU.

Professor Henrik Jensen ved NTNU.

FORSKER: Henrik Jensen er professor ved Senter for biodiversitetsdynamikk, Institutt for biologi ved NTNU.

Foto: Privat

– Spurvene på Helgeland lever på øyer, og selv om de kan fly, holder de seg som regel på øya de er klekt.

Der oppfører de seg på mange måter som en truet art i et fragmentert miljø, forklarer professoren.

En stor fordel er at man har god kontroll på fuglene her. Siden 1993 har nesten alle spurvene blitt ringmerket og fulgt.

Det gjør de ypperlige å studere.

– Vi har sett på spurver. Men en del av det vi har funnet ut, er generelt for mange arter. Livshistorien og spredningsnivået vi har på spurven, ligner det man har på mange arter.

Eksempler kan være fjellrev og ulv.

Ikke godt studert

Hovedfunnet er kanskje ikke så overraskende: At innavl er negativt.

Det spesielle er at man har hatt et stort datasett å jobbe med, slik at man har kunnet dokumentere hvor stor den negative effekten er.

Gemini.no, forskningsnettstedet som Sintef og NTNU står bak, lister opp noen av de alvorlige konsekvensene innavl har:

En overraskelse for forskerne var at miljøet spiller en underordnet rolle.

Noe som går imot det biologer flest har trodd. Gammel lærdom sier at miljøet i stor grad avgjør hvor skadelig innavl er, ifølge Gemini.

– Betydningen av innavl i en bestand er likevel større i små og innavlede bestander. På Helgeland har du for eksempel Aldra. Øya ble kolonisert av én hunn og tre hanner i 1998, forklarer Jensen.

Her ble det raskt en veldig høy innavlsgrad blant spurvene, siden alle individene jo er i slekt.

– Er det få valgmuligheter, så velger man en partner som finnes der. Det kan være søsken. Vi har sett tilfeller av at hannen parer seg med sin egen datter.

– Å ha en viss grad av innavl er like negativt for livslengden og ungeproduksjonen uansett miljø. Det betyr at slike små bestander, der mange individer er innavlet, kan ha så lav bestandsvekst at de blir enda mindre.

Gråspurv.

UTBREDT: Gråspurv er blant verdens mest utbredte fuglearter.

Foto: Henrik Jensen / NTNU

Dårligere overlevelse

Forventningen med et mer fragmentert landskap, er mer innavl.

Og siden innavl viser seg å være skadelig uavhengig av miljøet, kan studien få konsekvenser for hvordan vi tar vare på ulike arter.

Innavl er én faktor som sier noe om sannsynligheten for at en art skal klare seg. Får en art for høy grad av innavl, blir overlevelsen dårligere.

– Mange faktorer spiller inn. Innavl kan være faktoren som gjør at det tipper over, sånn at arten dør ut, bemerker Jensen.

Frykter skatter i naturen går tapt

Generalsekretær Christian Steel ved SABIMA har lest studien med interesse.

– Veldig mye av naturen rundt oss er i praksis små øyer langt ut i havet. Gammelskog, våtmark og blomstereng ligger ofte isolert fra andre steder med samme naturtype.

Christian Steel, Sabima

FRYKTER ARTER DØR UT: Generalsekretær Christian Steel ved SABIMA.

Foto: Sabima

Det insektet eller dyret som lever isolert på «øya» av gammelskog, vil ha store problemer med å finne fram til en annen øy, for å få utvekslet gener.

– Da skjer forplantinga med slektninger. De samme genene går igjen. Evolusjonen har lite å jobbe med, og alle blir like utsatte for sykdom og miljøendringer.

– Nedbygging av natur skaper fragmentering. Det betyr stor risiko for utryddelse av arter, sier Steel.

En WWF-rapport i 2016 konkluderte med at to-tredeler av dyrene og fiskene som fantes i verden i 1970, vil være borte i 2020.

Mens en studie i fjor slo fast at også insekter utryddes i voldsom fart.

Steel mener løsninga ligger i å ta vare på mer av naturen rundt oss. Faren ved tap av biologisk mangfold kan være at vi mister muligheten til å utvikle for eksempel viktige medisiner.

– Vi skal løse utfordringen med antibiotikaresistens, kovid og Alzheimer. Da må vi på jakt i naturen. Det er store skatter som kan gå tapt med måten vi holder på.

  • Les også:
Masterstudentene Malene Vågen Dimmen og Marlene Wæge Stubberud ute i felten.

Gemini.no omtalte saken først. Her ser vi masterstudentene Malene Vågen Dimmen og Marlene Wæge Stubberud ute i felt.

Foto: Henrik Jensen, NTNU /