FN-rapport sier vi er blitt mer ulykkelige. Men det kan småprat gjøre noe med

Hvert år den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report (WHR).

I en tid hvor krig avløser pandemi, og klima og voksende ulikhet er betydelige utfordringer, er lykken under press.

Årets rapport viser at stress og bekymring har økt globalt.

– Når vi sammenligner med noen år tilbake, så er det er en ganske klar nedgang faktisk, sier Thomas Hansen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Kan noe av dette endre seg hvis vi tar opp igjen småpraten?

• Her kan du dele dine tanker om småprat!

Vi blir lykkeligere av småprat

Forskning viser nemlig at lykkenivået er langt høyere om man prater med tilfeldige folk på bussen enn om man sitter i telefonen, sier FHI-forsker Thomas Hansen.

Det samme skjer når man kan hjelpe andre. Som å hjelpe turister med å finne retning eller tipse om gode restauranter. Eller å ta i et tak for en nabo.

– Dette gir det som kalles «helper’s high», altså lykkeopplevelse som oppstår i tilfeldige møter med andre, sier Hansen.

Helene Tronstad Moe er forsker ved Høyskolen i Kristiania. Ifølge henne bidrar spontane møter og dialog både til at vi føler oss sett og bekreftet.

Men likevel er det flere ting som tyder på at vi småprater mindre.

Småpratens tapte kunst

Det merker i alle fall Odin Elle Rønning (22). Han jobber i kassen på Coop OBS i Bodø, og møter mange mennesker hver dag.

Mange av dem går med headset i ørene, og er ikke særlig snakkesalige. Noen er i en telefonsamtale, og da må Odin vente til de er ferdige for å spørre om de vil ha kvittering.

– Det kan være irriterende. Det er lettere å småprate med de godt voksne. De tar selv initiativ til det, sier han.

For å finne forskning på småpratens tapte kunst må vi ut av landet.

Stille på toget

Den franske avisen Le Monde skrev nylig om stillheten som har oppstått i franske togvogner.

Det franske togselskapet SNCF hyret inn forskere for å studere atferden til passasjerene både om bord på toget og på perrongen.

Forsker Diouldé Chartier-Beffa i Dcap Research forteller til NRK at de gjorde flere overraskende funn.

– Det mest overraskende, men litt triste fenomenet, observerte vi om bord i pendlertogene. Så snart passasjerene hadde satt seg, fordypet de seg i en slags apati. Enten i skjermen sin eller de døste mot vinduet. Hensikten var å distansere seg fra andre, sier Chartier-Beffa.

Det ble litt mer sosialt da passasjerene gikk av toget. Da oppstår gjerne situasjoner hvor folk får behov for informasjon eller hjelp.

– Det er vanskelig å gå med nesa i mobiltelefonen når en mamma trenger hjelp til å bære en barnevogn opp trappene, ifølge Diouldé Chartier-Beffa.

Og de fleste av oss føler glede over å kunne hjelpe andre. Tilfredsstillelsen er større enn ulempen, påpeker forskeren.

En annen ting som bekymrer forskerne, er at de som småprater mindre er de samme som opplever størst nedgang i lykke:

De unge.

Unge folk er kjappe med å få opp mobilen

Line Olsen er frisør i Bodø. Det har hun vært i nesten 20 år. Hun liker å småprate med kundene.

Olsen merker at spesielt de unge kundene er raske med å ta opp mobilen når de setter seg i frisørstolen.

Mens de litt eldre kundene gjerne småprater med frisøren om løst og fast.

– Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje de eldre generasjonene synes det er litt kleint hvis det er stille?

Men det er altså ikke bare på småprat unge folk ser ut til å slite litt. De ser også ut til å bidra til den negative utviklingen rundt lykke i de ferske rapportene.

Ifølge forskning fra FHI er det spesielt unge folk som rapportert lavere livskvalitet de senere årene.

Sosiale medier kan ha litt av skylda

Forsker Helene Tronstad Moe har noen teorier om hvorfor det er slik. Blant annet tror hun bruk av sosiale medier kan ha en negativ påvirkningskraft.

– Sosiale medier oppleves kanskje som en arena hvor vi kan nå et større antall mennesker enn de vi når ved å småprate med andre på butikken eller en venninne i telefonen, sier hun.

Samtidig er det flere studier som indikerer at høy bruk av sosiale medier er assosiert med økt forekomst av depresjon, økt sosial isolasjon, samt angstlidelser.

– Men det er nok for tidlig å konkludere med på hvilken måte økt bruk av sosiale medier vil påvirke og eventuelt fortrenge andre måter å kommunisere på.

Men det er håp. Småprat er nemlig noe vi kan trene på, ifølge ekspertene på feltet, som frisør Lise Fygle i Bodø.

– Hvis du synes det er vanskelig å starte småpraten, men smiler, så er det ofte noen som hjelper deg i gang. Det kan være nok å smile, sier hun.