Hopp til innhold

Flere dødsulykker har preget Cold Response

Flyulykken i Beiarn er den fjerde dødsulykken i løpet av åtte Cold Response-øvelser. – Denne typen øvelser har en egenrisiko, sier generalløytnant.

Her leter svensk politi etter levninger i Kebnekaise

I mars 2012 krasjet et norsk Hercules-fly i fjellet Kebnekaise i Nord-Sverige. Hele besetningen på fem omkom i ulykken.

Foto: Norrbotten polis

Fredag kveld ble det kjent at et amerikansk militærfly med et mannskap på fire hadde styrtet i Beiarn i Nordland.

Politiet bekrefter lørdag morgen at alle fire er omkommet.

Flyet av typen Osprey, var med på den store militærøvelsen, Cold Response, som i år arrangeres for åttende gang.

Ulykken i Beiarn skjer nesten nøyaktig ti år etter den forrige fatale flyulykken under en Cold Response-øvelse.

Krasjet i svensk fjell

I mars 2012 krasjet et norsk Hercules-fly i fjellet Kebnekaise i Nord-Sverige.

Hele besetningen på fem omkom i ulykken.

Flyet, med døpenavnet «Siv» var på vei fra Evenes i Nordland til Kiruna i Nord-Sverige.

Klokka 14.53, 15. mars forsvant flyet fra radaren om lag åtte bil vest for Kiruna.

Fredag 16. mars fant letemannskaper de første delene av flyvraket i svært vanskelig og bratt terreng i Kebnekaise-massivet. Alle de fem om bord døde momentant.

Leteaksjon etter Hercules-flyet Siv, i Kebnekaise-området, Nord-Sverige.

Letemannskaper ved ulykkesstedet i Nord-Sverige i 2011.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

Den norske forsvarsledelsen fikk kritikk for grunnleggende systemsvikt da havarirapporten ble lagt fram i oktober 2013.

Den svenske havarikommisjonen slo fast at årsaken til Hercules-ulykken var feil både hos Luftforsvaret og den svenske flygeledelsen.

Les også Kebnekaise-flyet fløy med feil kart

Minnemarkering på Kebnekaise

Stridsvogn gikk gjennom isen

Også i 2006 gikk det galt under Cold Response.

To norske soldater mistet livet da en stridsvogn fra Telemark bataljon gikk gjennom isen i et myrvann på Veggfjell vest for Bjerkvik i Nordland.

Stridsvognulykke

To norske soldater mistet livet da en stridsvogn fra Telemark bataljon gikk gjennom isen i 2006.

Foto: Fredrik Ringe, Pressesenteret Cold Response

I 2016 omkom en mann i 40-årene etter at en stridsvogn kolliderte med en personbil i Snåsa. Ulykken skjedde i det samme området hvor militærøvelsen pågikk.

I etterkant av ulykken fikk Forsvaret en bot på 500.000 kroner.

– Årsaken til at de får bot er at de ikke hadde sørget for en tilstrekkelig sikkerhet for sivil trafikk gjennom øvingsområdet, sa politiadvokat Amund Sand i Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.

Det har også vært flere andre trafikkulykker i forbindelse med Cold Response.

En person omkom da en personbil kolliderte med en stridsvogn i Snåsa.

En person omkom da en personbil kolliderte med en stridsvogn i Snåsa.

– Mye fokus på sikkerhet

Generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, sier at Cold Response er en øvelse som har en egenrisiko.

Spesielt i krevende klimatiske forhold. Samtidig legger vi mye fokus på sikkerhet. Avdelingene er her over en lengre tid for å bli vant med forholdene, sier han.

Han forteller at årets øvelse vil fortsette.

Generalløytnant Ynge Odlo ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.

Generalløytnant Yngve Odlo.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Aktiviteten rundt Cold Response vil gå videre. Vi har krevende værforhold så vi tilpasser aktiviteten. Litt tidlig å si akkurat hvordan det blir videre.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen sier til NRK at det alltid vil være en risiko ved å drive militære øvelser og operasjoner.

– Slike ulykker skal ikke skje, men dessverre kan de skje. Vi setter alltid sikkerheten først og vi arbeider hele tiden med å minimere risikoen for ulykker, sier han.

Arrangert for åttende gang

Militærøvelsen Cold Response blir i år arrangert for åttende gang. Første gang var i 2006.

I år deltar om lag 30.000 soldater fra 27 nasjoner på øvelsen som foregår i Sørøst-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge.

– Øvelsen vil være den mest omfattende øvelsen i Forsvaret i 2022. Øvelsen vil ha et tungt sjømilitært fotavtrykk med et bredt bidrag av ulike sjømilitære kapasiteter fra flere allierte nasjoner, sa kommandørkaptein Torill Herland til NRK tidligere i vinter.