Tør ikke reklamere for norsk hvalkjøtt: – Et gufs fra fortiden

– Hvalkjøtt er ettertraktet og hvalfangsten en bærekraftig utnyttelse av en fornybar ressurs, sier daglig leder i Lofothval, Rune Frøvik.

– I tillegg bør vi regulere hvalbestanden. Hvalen spiser fisk, og hvis det blir for mange hval, så går det ut over kvotene for annen sjømat.

Det er noen av argumentene for hvorfor Norge fortsatt driver med hvalfangst.

Som i 2020, da den britiske politikeren og milliardæren Michael Ashcroft regelrett slaktet norsk hvalfangstnæring.

Likevel er det en næring som fortsatt er i drift. Under årets fangstperiode er det tillatt å skyte 1000 vågehval.

Men fremtiden ser mørk ut. Salget går dårlig. Og det blir ikke bedre av at regjeringen ikke ønsker å markedsføre norsk hvalkjøtt.

– Det er færre aktører og dårlig lønnsomhet. Mange vurderer om det i det hele tatt er vits å fortsette, sier Rune Frøvik.

Det kan endre seg denne uka.

Kampen om oppmerksomheten

Da skal Stortinget nemlig bestemme om hvalkjøtt skal inn under vingene til Norges sjømatråd.

Sjømatrådet står blant annet bak promoteringen av norsk sjømat i utlandet. I tillegg driver de flere kampanjer for at vi nordmenn skal spise mer sjømat.

– Hvis hvalkjøtt blir en del av sjømatrådets satsing, vil det bety at norsk hval endelig blir behandlet på lik linje med annen sjømat, og sånn sett blir sett på som stuerein igjen, sier Rune Frøvik i Lofothval.

Én ting er at norsk hvalkjøtt da vil bli promotert i utlandet, i all hovedsak i Japan, noe som kan sørge for økt eksport av norsk hvalkjøtt.

Frøvik tror også at det vil bli enklere å få norske butikker til å selge hvalkjøtt, dersom regjeringen og Stortinget gir et klart signal om at hvalkjøtt er greit å spise.

Saken skal behandles på Stortinget på tirsdag. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran er tydelig i hva han mener om saken.

I sitt svar da saken var ute på høring skriver han følgende:

Skjæran begrunner dette blant annet i at hvalfangst er et omstridt tema internasjonalt.

– Norge er best i verden

– Vi har utviklet de beste fangstmetoden i verden, og de er anerkjente av hvalfangstkommisjonen. Land som har utfordringer med sine metoder blir henvist til Norge for å få veiledning og hjelp, sier Øen.

I brevet sitt, skriver også fiskeriminister Skjæran at vågehvalen har vært vurdert som utrydningstruet siden en telling i 1983. Det mener Øen også er feil.

– Rapporten fra 80-tallet var laget med dårlig data. Et nyere forskningsprogram viste at bestanden i Norge er mye høyere enn først antatt, sier Øen.

Og bestanden har bare vokst. En rapport fra 2021 viser at det er rundt 150.000 vågehval i norske farvann.

– Da er det absolutt bærekraftig å kunne fange i alle fall 1000 dyr i året, sier Øen.

Rune Frøvik i Lofothval mener argumentasjonen til fiskeriministeren er uheldig.

– Dette er et gufs fra fortiden. En fornektelse av kunnskap og erfaring som man har opparbeidet seg over lang tid, sier han.

Fiskeridepartementet argumenterer videre med at det ikke vil være lønnsomt for Norge å bruke penger på promotering av hval, blant annet fordi vi for det meste bare selger hval til Japan. Til sammen eksporterte Norge hvalkjøtt for 13,6 millioner kroner i 2021 og 27,7 millioner året etter.

De anbefaler heller næringen selv å jobbe mer aktivt med promotering. Lettere sagt enn gjort, mener Rune Frøvik.

Hvalfangstnæringen har i seg selv ikke penger til å promotere hvalkjøtt i stor skala.

I tillegg mener Frøvik at regjeringen nå sender ut signaler som ødelegger for næringa.

– Ved å ikke ta hvalkjøtt inn under sjømatrådet sender, de tydelige signaler om at hval er farlig og ikke stuereint. Det gjør at dagligvarebutikkene og grossister holder seg unna hval, fordi det blir oppfattet som noe farlig som kan lage problemer, sier han.

Likevel står fiskeriministeren å sitt.

– Vi står for at Norge har hvalfangst og det kan vi fortsette med. Det er også sånn at Sjømatrådet kan bidra og bidrar til markedsføring av norsk hval innenlands. Men vi ønsker ikke å skape mer internasjonal uro rundt hvalfangst nå, sier han.