Straks er årets hvalfangst i gang – men «ingen» vil markedsføre kjøttet

«Reinebuen» blir en av de aller første båtene som legger ut på fangst når de legger fra kai rett over påske.

– Vi er stort sett klar, det er litt smådetaljer igjen. Det har vært nordavind og frost, så vi har slitt med å få vaska båten skikkelig.

Det sier skipper Bjørn Andersen, som også er skytteren om bord.

De siste årene har han i snitt skutt 100 vågehval i løpet av sesongen, som varer et par måneder.

Sliter med å få omsatt kjøttet

I fjor hadde hvalfangerne lov å skyte 917 vågekval, 517 dyr ble tatt.

Og slik har det vært i mange år, bare en halvpart eller en enda mindre del av kvoten blir tatt.

Men hadde det bare vært helt opp til hvalfangerne, hadde de gjerne skutt mer.

– Ja, det er ingen problem å skyte mer hval. Men det har vært litt tregt på landsida, så vi sliter litt med er å få omsatt kjøttet.

Det er først og fremst Norges sjømatråd som jobber med markedsføring av sjømat i inn- og utlandet. Det er myndighetene som bestemmer hva som skal markedsføres, og hval er ikke på lista deres.

– Hva synes du om at de ikke markedsfører hvalkjøttet på lik linje med fisk fra havet?

– Nei, det er vi veldig sint på og skuffa over. For hval er jo i aller høyeste grad sjømat og burde vært brakt fram av sjømatrådet som en fornuftig ressurs. Som bør høstes og konsumeres.

I år er kvoten satt til 1000 dyr.

15 båter skal ut for å skyte vågehval, de fleste går ut enten i Vestfjorden eller på Finnmarkskysten.

– Skammelig mot ei lita næring

Leder i Norges Småkvalfangerlag, Truls Soløy, sier til NRK at han vanligvis er optimist.

I år er han litt betenkt.

– Fangerne er i tenkeboksen og er frustrert over at minsteprisen på kjøtt til fanger er svært lav. Jeg vil være fornøyd med sesongen om vi når samme resultat som i fjor.

Soløy sier fangerne i ei årrekke har krevd at hval skal underlegges sjømatrådet, men de får ikke gehør.

– Når det gjelder hval i sjømatrådet er det ei skam av norske myndigheter å utelate hval, verdens beste sjømat, fra Sjømatrådet. Det er merkelig og skammelig mot ei lita næring.

Norsk Hval: – Veldig snodig

I merkevareforeninga Norsk Hval er de utålmodige, og mener det er på tide at norsk hvalkjøtt får komme inn i varmen hos sjømatrådet.

– Det er veldig snodig at det skal være slik at staten Norge sier med venstrehånda at vi skal fangste hval, og så med høyrehånda så sier de at nei vi skal ikke bruke de offentlige organene vi har tilgjengelig at vi gjør det.

Det sier styreleder Øyvind A. Haram.

Haram mener hvalkjøtt er et sunt alternativ til rødt kjøtt, som vi oppfordres til å spise mindre av.

– Vi har et sunt alternativ fra havet, som det burde vært lagt mye mer trykk på med markedsføring.

De siste 10–15 årene har Norsk Hval bidratt til at det er laga kvalitetsstandarder og gjort mye med produktet. Derfor er det stor interesse når folk først får smaken på det, ifølge Haram.

– Når vi tester produktet på unge, gamle, hvem som helst så er tilbakemeldinga enormt god.

– Musepiss i Vestfjorden

– Kan ikke Norsk Hval ta seg av markedsføringa?

– Den lille andelen av penger vi har er et lite musepiss i Vestfjorden kontra hva eksempelvis landbruket har for å peise på og fortelle at du bør spise mer Grandiosa eller kjøtt. Vi må ha hjelp.

Haram håper myndighetene vil stille opp.

– Jeg håper jo det, for vi har tatt det opp med statsråden som har sagt at dette må det ordnes med. Det handler om politisk vilje.

– Men er ikke dette ei dødfødt næring?

– I høyeste grad ikke. I mange år har hvalen vært mer eller mindre vært freda i nordområdene og hvalen er en del av næringskjeden. Det er klart at du må fangste i alle ledd hvis det skal være bærekraftig og økologisk.

Og han spør:

– Hva skjer hvis du ikke fangster på en del av næringskjeden? En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at da vokser bestanden.

Massevis av hval i havet

Skipperen på Reinebuen sier de ser mye hval når de er ute på fiske og fangst.

– Massevis. Det er mye mer hval i havet.

Bjørn Andersen mener det er helt nødvendig å ta ut av næringskjeda i havet på alle nivåer.

– Vi merker det på havet som fiskere at hvalen er oppi der vi fisker og kan havne oppi brukene. Bare for noen uker siden rota en knølhval seg inn i garnene til en liten sjark som lå rett nedafor Moskenes.

– Hvis vi bare skal ta ut av næringskjeda på enkelte nivåer, så kommer vi før eller senere til å gå på en liten smell.

Ikke aktuelt å involvere sjømatrådet

Statssekretær Vidar Ulriksen i fiskeridepartementet sier det er uaktuelt å involvere sjømatrådet i markedsføringa av norsk hvalkjøtt.

– Vi har ikke planer om å involvere sjømatrådet i markedsføringa, men departementet innvilga for kort tid tilbake støtte til tiltak for å øke kjennskapen om hval gjennom merkevareforeninga Norsk Hval.

Disse midlene er knytta til informasjonsarbeid som kan bidra med informasjon om fiskeri i stort – også hvalkjøtt, forklarer Ulriksen.

– Mer informasjon vil kunne bety at flere norske forbrukere får opp øynene for hvalkjøtt. Det er positivt og i tråd med regjeringas politikk.

Han legger til at nordmenn bør spise mer mat fra havet.

– I ei tid der vi bør spise mer mat fra havet, er vågehvalen et lite men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat. Sammenligna med annen kjøttproduksjon har hvalfangsten et lavt karbonutslipp.

– Hvalkjøtt kan i tillegg være helsebringende på grunn av sin sammensetning av fettsyrer.